Å vokse opp i den digitale overvåkningens tidsalder

Blogg| Digital økonomi Stikkord: , , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Reidun Kjome og Thomas Røraas

Reidun Kjome og Thomas Røraas

Thomas Røraas er forsker og Reidun Kjome er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. De er begge medlemmer av Rødt Askøy.
Reidun Kjome og Thomas Røraas

Siste innlegg fra Reidun Kjome og Thomas Røraas (se alle)

I en presset økonomi er det fristende for kommuner og skoler å velge løsninger som krever et minimum av ressurser og vedlikehold, men på sikt er vi ikke tjent med at private selskaper har sugerør inn i norske klasserom.

You can check out any time you like, but you can never leave.
«Hotel California», Eagles

Foto: Kai Wenzel / Unsplash

Google er i ferd med å bli en global aktør også i skolene, dette gjennom G Suite for utdanning. De er allerede en dominerende aktør på tjenester som nettsøk, nettleser (Chrome), smarttelefoner (Android), kart (Google Maps), e-post (Gmail) og videotjenester (YouTube). Nylig lanserte de spilltjenesten Stadia. De har også kjøpt Fitbit, som leverer aktivitetsmålere og smartklokker. Disse produktene genererer store mengder helsedata. Det er nærmest umulig å bruke nettet uten å bruke en Google-tjeneste og dermed overlevere data og personopplysninger.

Samtidig er det forskjell på å inngå en personlig, frivillig «kontrakt» med Google og det å bli pålagt dette i skolen. Det er særlig problematisk ettersom det er så vanskelig å forstå hvilke data man deler og graden av personvern. Kjernetjenestene i G Suite omfatter Gmail, Kalender, Kontakter, Dokumenter, Grupper og Chrome-synkronisering. Google presiserer at personopplysninger som samles inn fra brukerne via kjernetjenestene ikke brukes til målrettet annonsering og at det heller ikke vises reklame i disse tjenestene.

Samtidig har brukerne tilgang til det Google kaller tilleggstjenester, som Google Maps, Blogger og YouTube. Google informerer brukerne om at de samler data fra alle tjenestene og bruker informasjonen til å gi brukerne tilpasset innhold, som mer relevante søkeresultater. Google kombinerer data og personopplysninger fra én tjeneste med data og personopplysninger fra andre Google-tjenester. Google tjener penger på å kjenne brukerne sine slik at de kan målrette reklame. Google viser annonser til G Suite for utdanning-brukere via tilleggstjenestene.

Det blir problematisk med en leverandør som har flere roller. Det blir vanskelig for barn å skille mellom når man bruker de såkalte kjernetjenestene og når man bruker tilleggstjenestene, samt når man bruker tjenestene i skolesammenheng og privat. Hvis barna har en Android-telefon og en Fitbit-klokke med seg på skolen, hvilke helseopplysninger blir da delt med Google? Hva blir disse koblet opp mot? Vi åpner med dette for at Google kan følge barna våre hele døgnet, noe som genererer enormt verdifulle data.

Tim Berners Lee, oppfinneren av World Wide Web, har uttalt at man ikke alltid kan forvente at styresmaktene tar vare på de digitale rettighetene våre, eller beskytter våre data og personopplysninger. Han mener at hver og en må ta ansvar selv. Dette er et enormt ansvar å bli pålagt, spesielt for barn. Det blir også tilnærmet umulig for lærere og foresatte å vite hvilke data barna deler med Google. Det er ikke realistisk at høyt pressede lærere skal ha den teknologiske kompetansen som kreves for å beskytte barns personvern. Her må staten ta ansvar, og være restriktiv med å gi private aktører rettigheter vi ikke forstår konsekvensene av.

Foto: Moren Hsu / Unsplash

Inntoget Google gjør i skolene kan også ses som at Google driver merkevarebygging mot barn. I kampen om å bli best på kunstig intelligens er mengden og kvaliteten på data drivstoffet for utvikling. Larry Page, en av Googles grunnleggere, har uttalt at snart vil hele livet vårt være søkbart takket være sensorer, mikrofoner og kameraer. Brukerne er råmaterialet i den enormt lønnsomme overvåkningkapitalismen. Samtidig er den knapt regulert. Loververket klarer ikke å holde følge med utviklingen. Putin har uttalt at landet som får det store gjennombruddet innen kunstig intelligens nærmest vil få verdensherredømme, grunnet det store militære potensialet i dette.

Teknologiselskaper som Google og Facebook er i førersetet for denne utviklingen, på grunn av deres enorme tilgang til data og ressurser. I 2017 ble det kjent at Google var involvert i Project Maven, i regi av Pentagon. Prosjektet skulle forbedre objektidentifisering i militære droner ved hjelp av kunstig intelligens. Dette var lite populært hos de ansatte, og Google avsluttet kontrakten i 2019.  Nylige ble det også avslørt at Google har tilgang til den ikke-anonymiserte, svært personsensitive, medisinske historikken til 50 millioner amerikanske borgere gjennom selskapet Ascension (Project Nightingale). Dette uten samtykke fra pasientene.

Saker som dette – og Cambridge Analytica skandalen, der politiske aktører brukte Facebook-data til å påvirke valg – viser hvordan det som på overflaten virker som ufarlig teknologi, veldig fort kan brukes til noe mørkere. Utviklingen går så fort at det er fullstendig uforutsigbart hvordan teknologier utviklet i private bedrifter kan brukes. Persondata behandles som en vare. Spørsmålet er om vi som forbrukere har noen rettigheter eller kontroll på hva våre data brukes til.

At private selskaper har sugerør inn i norske klasserom er vi ikke tjent med på sikt. I en presset økonomi er det fristende for kommuner og skoler å velge løsninger som krever et minimum av ressurser og vedlikehold. Selskaper som Google og Facebook driver aktiv lobbyvirksomhet mot strammere personvern og datareguleringer som GDPR, og mot handelsavtaler som truer deres suverenitet. Staten må på banen og ta over dette ansvaret, både for programvareutvikling og databehandling. Det ligger også et stort potensial i å ta kontroll over egne data.

Norge har allerede noen av verdens beste helseregistre, der data som blir samlet inn kommer allmennheten til gode, samtidig som personvern ivaretas. Data fra undervisning og skoler bør brukes på samme måte. Data som genereres i undervisning bør brukes til å forbedre undervisning og ikke være en vare. Staten bør ta eierskap til data, for å sikre at fordelene som kan komme med kunstig intelligens kommer folket til gode. Dette innebærer å bygge digital infrastruktur, og offentlig utvikling av kunstig intelligens med solid forankring i norsk personvern. Får vi det til, kan vi med rette snakke om den nye oljen.

Kilder:

Merknad om personvern for G Suite for Education

Inside the Pentagon’s Plan to Win Over Silicon Valley’s AI Experts

Google’s secret cache of medical data includes names and full details of millions – whistleblower