Illustrasjonsfoto: Kusbölehelvetet i Jämtland

Gruveselskap krever 17 milliarder fra Sverige for uran-forbud

Blogg| Handelspolitikk| Ressurspolitikk Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Camilla Hansen er politisk rådgiver i Attac Norge. Camilla er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.
Camilla Hansen

Siste innlegg fra Camilla Hansen (se alle)

Forrige uke ble kjent at det australske selskapet Aura Energy saksøker den svenske staten for 17 milliarder svenske kroner.  Dette er første gang Sverige blir saksøkt i det som kalles «investor-stat-tvisteløsning».

Denne «investordomstolen» er en utenomrettslig ordning der investorer kan kreve erstatning fra myndigheter dersom de innfører lover og reguleringer som investoren taper penger på.

Bakgrunnen for søksmålet er at den svenske riksdagen i august 2018 vedtok en miljølov som forbyr utvinning av, og leting etter, det radioaktive og svært forurensende stoffet uran. Forbudet mot uran-utvinning hindrer ikke Aura Energy fra å utvinne andre verdifulle mineraler som vanadium, molybden, sink og nikkel, men likevel velger selskapet å kreve erstatning fra Sverige.

Private domstoler

Eget rettsystem for multinasjonale selskaperInvestor-stat-tvisteløsningsmekanismer er vanlig i flere investeringsavtaler. Denne gangen er søksmålet basert på energiavtalen Energy Charter Treaty (ECT). Avtalen gir utenlandske investorer i energisektoren rett til å saksøke ECT-landene gjennom hemmelige internasjonale utenomrettslige «domstoler» bestående av tre private dommere. Beslutningene til dommerne er ikke styrt av vedtatte lover eller domstoler satt ned av myndighetene, men bare av avtaleteksten.

Energy Charter Treaty er en lite kjent, men svært farlig avtale som truer klima, miljø og demokrati. Avtalen er en investeringsbeskyttelsesavtale for energisektoren og er undertegnet av 54 land, deriblant Norge og de fleste EU-landene.

ECT-avtalen er den avtalen som oftest brukes for å sabotere miljølovgivning, siden den gir selskaper rett til å saksøke stater for miljølover og reguleringer som medfører økonomiske tap for selskapene.

Norge undertegnet ECT i 1995, men har ikke ratifisert avtalen. Årsaken er at det ble tatt forbehold mot voldgiftsklausulen, altså klausulen om investor-stat-tvisteløsning, da denne er «utilfredsstillende og betenkelig ut fra norske interesser».

Sverige ikke uskyldig

Illustrasjonsfoto: Kusbölehelvetet i Jämtland
Alunskifer-formasjonen som strekker seg gjennom store deler av Jämtland og inn i Norge er svært attraktivt for gruveselskaper. Foto : Elenor Hedvall via Wikimedia Commons
Det er første gang Sverige blir saksøkt på denne måten, men det svenske selskapet Vattenfall saksøkte Tyskland i 2009 basert på akkurat den samme avtalen. Det var etter at lokale myndigheter i Hamburg vedtok strengere miljøstandarder for et kullkraftverk i 2009. Vattenfall saksøkte da Tyskland for 1,4 milliarder euro. Risikoen for enorme økonomiske tap gjorde at de lokale myndighetene utvannet reguleringene.

Nå har Vattenfall igjen gått til sak mot Tyskland. Denne gangen saksøker selskapet landet for 6,1 milliarder euro fordi myndighetene vedtok stans i atomkraft etter Fukushima-ulykken.

Miljøbevegelsen og sivilsamfunnet kritiserer ECT for å være uforenlig med Parisavtalen og for å hindre en rettferdig overgang til grønn energi. ECT blir i stadig økende grad brukt av fossilindustrien og atomenergiselskaper til å hindre lokale og nasjonale myndigheter i å fase ut disse energiformene. Søksmålet mot Sverige er bare et eksempel på det.

Nye forhandlinger

Regjeringer og parlamentarikere fra ECT-landene samles i Brussel 10. – 11. desember til den årlige konferansen Energy Charter Conference. Konferansen vil bli etterfulgt av en første forhandlingsrunde for å modernisere ECT-avtalen den 12. desember.

En rekke miljøorganisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger har skrevet et åpent brev til regjeringer og parlamentsmedlemmer i landene som har undertegnet ECT-avtalen der de krever at landene skal endre avtalen slik at den ikke undergraver politiske tiltak for å hindre klimakatastrofe, tiltak for å beskytte miljøet og sikre tilgjengelig energi for alle. De krever også at avtalen ikke skal utvides til flere land i det globale Sør.

Sivilsamfunnsorganisasjonene er spesielt bekymret for reglene i avtalen som beskytter utenlandske energi-investeringer. Selskapene kan kreve enorme summer i kompensasjon for demokratisk politikk som de mener går ut over deres profitt.

Sivilsamfunnsorganisasjonene krever at en betingelse for å gå inn forhandlinger om å modernisere ECT skal være å fjerne bestemmelsene i avtalen som beskytter fossilt drivstoff og atomenergi, samt at ECTs investor-stat-tvisteløsningsmekanismer fjernes. Dersom moderniseringsprosessen ikke lykkes i dette, skal landene trekke seg fra avtalen eller avslutte den.

En rekke søksmål

ECT-avtalen beskytter investeringer i fossilt drivstoff og i atomenergi. Selskapene bruker avtalen til å stoppe og undergrave klimavennlig og grønn politikk. Ingen annen investeringsavtale i verden har utløst så mange tvister, og antallet har eksplodert de siste årene. Søksmålet mot Sverige er det siste i en lang rekke søksmål mot stater som har vedtatt politiske tiltak for å beskytte miljøet og klimaet. Noen kjente er:

  • I 2017 saksøkte for eksempel det britiske selskapet Rockhopper Italia for et forbud mot nye olje- og gassoperasjoner nær den italienske kysten. Selskapet krevde 350 millioner dollar i kompensasjon.
  • Samme år truet det kanadiske selskapet Vermilion med å saksøke Frankrike for et lovforslag om å stoppe utvinning av fossil energi. Loven ble betydelig svekket som følge av trusselen om søksmål.
  • I høst kunngjorde det tyske selskapet Uniper at det vil saksøke Nederland om parlamentet stemmer for å vedta en lov om å fase ut kulldrevne kraftverk.

Avskrekkingtaktikk

Sivilsamfunnsorganisasjonene advarer mot at ECT-avtalen vil føre til en «regulatorisk avskrekking» der myndighetene avstår fra å vedta miljøreguleringer om det er fare for at de kan bli saksøkt av utenlandske investorer. Gjennom avtalen kan private domstoler kreve at land må betale milliarder i kompensasjon til utenlandske investorer, inkludert for tap av hypotetiske framtidige profitter. Hittil har ECT-landene blitt dømt til å betale til sammen 51.6 milliarder dollar i kompensasjon. Dette er penger som tas fra skattebetalerne og som gjør et stort innhogg i offentlige budsjetter. Konsekvensen er at det kan bli for dyrt å føre demokratisk og miljøvennlig politikk.

EU har lagt ut sitt mandat for forhandlingene. Det viser at unionen ikke går inn for å fjerne ECTs investorbeskyttelse for fossilindustrien. De vil heller ikke fjerne investor-stat-tvisteløsning fra avtalen. Men hva vil Norge? Regjeringen holder kortene tett inntil brystet. De har ikke offentliggjort Norges mandat i forhandlingene, så vi vet ikke hva de vil forhandle om på våre vegne.