Den amerikanske varehandelsgiganten Walmart har gått til sak mot den chilenske staten. Selskapet anklager myndighetene for ikke å ha gjort nok for å beskytte deres supermarkeder under de massive demonstrasjonene i landet, og krever permanent politibeskyttelse og «avskrekkende tiltak» for å «gjenopprette lov og orden».

Walmarts søksmål er basert på regler i en frihandelsavtale mellom USA og Chile, som gir utenlandske investorer full grunnlovsbeskyttelse i Chile. Den chilenske aktivisten Camila Montecinos frykter mer undertrykkelse av de sosiale protestene om Walmart får det som de vil.

Demonstrasjon på Plaza Baquedano, Santiago, Chile 22. oktober 2019
Chile har opplevd omfattende protester mot sosial ulikhet de siste månedene.
Foto : Carlos Figueroa på Wikimedia Commons
Bakgrunnen for søksmålet er at en rekke supermarkeder eid av Walmart ble brent ned og plyndret under de store protestene som har rystet landet siden midten av oktober.  Protestene, som ble utløst av en økning i billettprisene på T-banen i Santiago, utviklet seg raskt til et opprør mot sosial ulikhet og nyliberal politikk. Millioner av mennesker har tatt til gatene over hele landet. Demonstrasjonene, som i all hovedsak er fredelige og ikke-voldelige, har blitt brutalt slått ned og undertrykket etter at Chiles president Sebastian Piñera erklærte unntakstilstand, og militæret ble satt inn i gatene for første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur falt i 1990. 24 mennesker har blitt drept, over 2000 skadet, 25.000 arrestert, og over 200 har fått øyeskader etter å ha blitt skutt av politiet med haglpatroner. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch rapporterer at chilensk politi og militære styrker har begått alvorlige menneskerettighetsbrudd, inkludert tortur, voldtekter og illegale arrestasjoner.

Det er i denne situasjonen at Walmart saksøker chilenske myndigheter og anklager dem for ikke å ha gjort nok for å beskytte selskapets eiendom. Walmart krever permanent politibeskyttelse av selskapets butikker og at myndighetene setter inn «avskrekkende tiltak» for å gjenopprette «lov og orden». Det amerikanske selskapets krav er basert på frihandelsavtalen mellom USA og Chile, som garanterer utenlandske selskaper rett til «nasjonal behandling». Det innebærer at Walmart har krav på full konstitusjonell beskyttelse i Chile. Avtalen, som trådte i kraft i 2004, går lenger enn både WTO og NAFTA.

Den chilenske grunnloven stammer fra Pinochets diktatur, som gjorde nyliberalismen til grunnlov i 1980. I grunnloven er private eiendomsrettigheter er overordnet sosiale rettigheter som rett til helse, utdanning, bolig, og arbeidstakerrettigheter. Staten kan ikke beskytte disse sosiale rettighetene dersom det går utover de private eiendomsrettighetene. Nesten et halvt århundre med nyliberal politikk har skapt enorme sosiale forskjeller i landet og overført svært mye makt til landets økonomiske elite og til de multinasjonale selskapene.

Walmart har 384 butikker i Chile og kontrollerer 40 prosent av salget fra landets supermarkeder. Siden Walmart etablerte seg i Chile har selskapet blitt kjent for sine ulovlige strategier for å dominere markedet, for brudd på arbeidstakeres rettigheter, fagforeningsknusing og lave lønninger.

Den chilenske aktivisten Camila Montecinos frykter at om myndighetene går med på Walmarts krav, vil det føre til enda mer undertrykkelse av protestene, til flere dødsfall og mer bruk av tortur. Hun advarer også om at selskapet kan ta saken videre til internasjonale investordomstoler om de ikke får det som de vil. Frihandelsavtalen mellom USA og Chile inneholder en investor-stat-tvisteløsningsmekanisme som gir utenlandske investorer rett til å saksøke stater i utenomrettslige private domstoler og kreve enorme summer i erstatning for politikk som medfører økonomiske tap for investoren. Dersom den nasjonale domstolen avslår Walmarts krav om spesiell og permanent politibeskyttelse, kan selskapet saksøke Chile med utgangspunkt i avtalens artikkel 10.4, som gir utenlandske investorer rett til «full beskyttelse og sikkerhet» og forplikter landene til «å gi politibeskyttelse på et nivå som er påkrevd under internasjonal lov».

Men demonstrantene gir seg ikke, de vil fortsette å kjempe. «Vi, det chilenske folket, vil fortsette å mobilisere til undertrykkelsen tar slutt, enten den kommer fra Walmart, regjeringen, politiet, transnasjonale selskaper, eller fra den nasjonale eliten», sier Montecinos.

Demonstrantene krever en ny grunnlov, rett til offentlige tjenester, høyere lønninger, bedre helse- og utdanningstjenester, og reversering av privatiseringen av vannet. De krever også at Chile ikke skal ratifiserere TPP11-avtalen.

Camilla Hansen