Trump og Johnsons giftige handelsavtale

Dypdykk| Handelspolitikk Stikkord: , , , , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Politisk rådgiver i Attac Norge
Camilla er mangeårig handelsaktivist i Attac og Folkeaksjonen mot TISA. Fra november 2019 er hun politisk rådgiver i Attac Norge.


Like etter at valgresultatet var klart, gikk Trump på Twitter og gratulerte Boris Johnson med seieren og erklærte at USA og Storbritannia skal inngå en massiv handelsavtale. Samtaler mellom amerikanske og britiske forhandlere om denne avtalen har pågått i all hemmelighet helt siden 2017. Den 27. november ble hundrevis av sider fra de hemmeligstemplede dokumentene lekket.

Dokumentene viser at:

  • En avtale vil åpne opp for privatisering og kommersialisering av offentlige tjenester, inkludert det britiske helsevesenet, NHS.
  • USA vil ha høyere medisinpriser i Storbritannia, blant annet på kreftmedisin. Farmasiselskapene er dypt involvert i prosessen.
  • USA vil fjerne og utvanne reguleringer og politikk som beskytter matsikkerhet, helse og miljø. Klorinvasket kylling og hormonbehandlet kjøtt kan komme i britiske supermarkeder.
  • USA forbyr at reduksjon i klimagassutslipp i det hele tatt nevnes i forhandlingene. En avtale vil legge til rette for mer handel med fossilt drivstoff og bidra til økte klimagassutslipp.
  • Amerikanske selskaper kan få makt til å saksøke britiske myndigheter i private domstoler og kreve milliarderstatninger for politikk som setter mennesker og miljø foran selskapenes interesser.
  • Begge partene vil ha med regler som vil gi teknologigiganter som Google, Amazon og Facebook full kontroll over den digitale økonomien og fremtidens samfunn.

«Vi vil slåss mot denne giftige avtalen med alt vi har», sier Attacs søsterorganisasjon i Storbritannia, Global Justice Now.

Vil selge offentlige sykehus til amerikanske selskaper

En sykepleier henger som en tråddukke under en hånd. Hånden har mansjettknapp med dollartegn
En ny avtale mellom USA og Storbrittania vil overlate det britiske helsevesenet til storselskapene.

De lekkede dokumentene viser at både det nasjonale helsesystemet og andre offentlige tjenester er truet. USA krever nemlig «total markedsadgang» i Storbritannia, slik at amerikanske storselskaper kan komme inn og kjøpe opp en mengde tjenester, fra sykehus til drikkevannsforsyning.

De amerikanske forhandlerne vil at avtalen skal inneholde den beryktede mekanismen «negativ listing», som er kjent fra TISA-forhandlingene. «Negativ listing» betyr at absolutt alle tjenester skal liberaliseres, bortsett fra de få som unntas i forhandlingene. Donald Trump har tidligere lovet at alt vil bli lagt på forhandlingsbordet, inkludert NHS. I tillegg vil USA at nye typer tjenester, som ennå ikke er oppfunnet, automatisk skal bli åpnet for full markedsadgang og at de bare kan reguleres i tråd med selskapenes interesser.

Privatiseringen av det britiske helsevesenet er allerede i gang. Den britiske regjeringen delte i fjor ut 9 milliarder pund i NHS-kontrakter til private selskaper. Handelsavtalen med USA vil akselerere denne prosessen og gjøre privatiseringen irreversibel. Det betyr at om britene i fremtiden ønsker å ta NHS tilbake i offentlig kontroll og velger en ny regjering som vil gjøre det, så kan de bli saksøkt i hemmelige investordomstoler.

Angrepet på det offentlige helsesystemet har opprørt leger, sykepleiere og sivilsamfunnet, som har krevd at NHS ikke skal forhandles bort. Men bak ryggen til velgerne har statsminister Boris Johnson gitt sin helhjertede støtte til en konservativ tenketank som presser på for privatisering av NHS og for at britiske sykehus skal selges til amerikanske selskaper.

Også drikkevannsforsyningen i Skottland kan komme på forhandlingsbordet. De TISA-lignende reglene som USA vil ha inn i avtalen, vil dessuten gjøre det svært vanskelig å ta tilbake allerede privatiserte tjenester i fremtiden, som det britiske postvesenet og jernbanen.

Eksistensiell trussel mot retten til helse

Patent på medisiner står høyt på agendaen i forhandlingene. USA presser på for at de store farmasiselskapene skal få utvidet monopol på medisiner, særlig på nye biologiske medisiner som brukes i behandling av kreft og auto-immune sykdommer.

NHS har i dag tillatelse til å forhandle om pris på medisiner, men Trump mener at de ikke betaler nok og vil at handelsforhandlerne skal gjøre noe med det, slik at det blir farmasiselskapene som bestemmer medisinprisene. Det vil føre til en drastisk økning i medisinpriser og konsekvensen av det kan bli at NHS ikke lenger har råd til å kjøpe inn livsnødvendige medisiner.

Farmasiselskapene har vært dypt involvert i de hemmelige samtalene. Dokumentene viser blant annet at forhandlerne i november hadde et møte med storselskapenes lobbyister, mange av dem fra farmasilobbyen.

Sykepleiere og leger advarer om at økningen i medisinprisene som handelsavtalen vil legge til rette for, vil utgjøre «en eksistensiell trussel» mot den universelle retten til helse og medisinsk behandling.

Klorinvasket kylling og økte klimagassutslipp

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Spotted in our local Tesco 👀 #TrumpInYourTrolley (Learn more at trumpinyourtrolley.com – link in bio)

Et innlegg delt av Global Justice Now (@globaljusticenow)

Trump vil at britiske reguleringer og standarder for mat og jordbruk skal senkes ned til amerikansk nivå. Det betyr at amerikanske selskaper vil kunne selge kylling vasket i klorin og kjøtt fra dyr pumpet med steroider og antibiotika i britiske supermarkeder. Det er stor motstand mot klorinvasket kylling i Storbritannia, som i resten av Europa. Av de lekkede dokumentene går det fram at USA vil «selge» klorinvasket kylling til den britiske befolkningen gjennom å hjelpe til med å endre måten saken presenteres på i media.

USA vil også hindre at Storbritannia merker matprodukter med hva de inneholder, for eksempel om de har høyt sukkerinnhold eller inneholder genmodifiserte organismer.

De amerikanske forhandlerne vil fjerne Storbritannias føre-var-tilnærming til regulering av mat. Føre-var-prinsippet innebærer at det først må dokumenteres at produkter er trygge før de kan selges på markedet. USA vil at Storbritannia skal gå over til det amerikanske systemet der det antas at produkter er trygge inntil skadevirkninger er dokumentert.

De amerikanske forhandlerne vil ha frivillige retningslinjer fremfor bindende reguleringer for mat, jordbruk, helse og miljø. De vil at handelsavtalen skal gi amerikanske handelseksperter og multinasjonale selskaper rett til å «delta» i å utforme Storbritannias reguleringer og standarder, samtidig som de går imot at de folkevalgte i det britiske parlamentet skal kontrollere disse standardene.

USA krever at handelsavtalen ikke skal ta i betraktning hensynet til klimaforandringer og Parisavtalen. Amerikanske myndigheter forbyr at reduksjon av klimagassutslipp i det hele tatt nevnes. Nyliberale handelsavtaler har en tendens til å øke handel med fossilt drivstoff og hindre politiske tiltak for klima. En avtale forhandlet frem av Trump og Johnson vil garantert føre til økte klimagassutslipp og undergrave politiske tiltak for en miljøvennlig og sosialt rettferdig overgang til fornybar energi.

Søksmål mot demokratisk politikk

En dommer henger som en tråddukke under hånd. Hånden har mansjettknapp som ser ut som et dollartegn.
ISDS vil bli en del avtalen.

USA vil at ISDS, storselskapenes eget rettssystem, skal være en del av avtalen. ISDS, investor-stat-tvisteløsning, er et system som gir utenlandske selskaper makt til å saksøke stater og kreve milliardbeløp i erstatning dersom myndighetene vedtar lover eller politiske tiltak som selskapene taper penger på.

ISDS er et parallelt rettssystem av private «domstoler» som ligger utenfor og står over både det nasjonale og det internasjonale offentlige rettsapparatet. Bare utenlandske investorer kan gå til søksmål, ikke stater eller lokalsamfunn som berøres av selskapenes aktiviteter. ISDS-systemet er vanlig i flere investeringsavtaler, og selskaper har brukt det igjen og igjen til å saksøke myndigheter for å ha innført politiske tiltak for å beskytte miljø, helse, offentlige tjenester og menneskerettigheter.

ISDS har også en avskrekkende effekt fordi land og lokalsamfunn ofte lar være å innføre reguleringer i frykt for å bli saksøkt og måtte betale milliarderstatninger. Denne avskrekkende effekten blir også fremhevet av de amerikanske forhandlerne i de lekkede dokumentene.

EU har tidligere foreslått en reform av ISDS-systemet. Denne reformen har blitt sterkt kritisert av sivilsamfunnet fordi den bare gjør noen kosmetiske forbedringer, uten å røre ved den grunnleggende urettferdigheten i at selskaper kan saksøke land i private domstoler for å føre demokratisk politikk. Dokumentene viser at USA går imot EUs reformerte versjon av ISDS-systemet – men av helt motsatt grunn. Trump-administrasjonen mener at den reformerte versjonen av ISDS ikke beskytter selskapenes interesser godt nok. I en handelsavtale med Storbritannia vil USA bare godta den kraftigste og mest udemokratiske versjonen av ISDS, slik som den de gikk inn for i TTIP-forhandlingene.

Full kontroll til teknologigigantene

Både USA og Storbritannia vil at handelsavtalen skal ha et eget kapittel om «elektronisk handel», som ligner datahandelsavtalen som nå forhandles frem i WTO. De britiske forhandlerne sier at de vil være ambisiøse på «det digitale området» og at de der har mye til felles med USA. Begge partene vil ha med bestemmelser som vil gi teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google full kontroll over den digitale økonomien og fremtidens samfunn.

Fri flyt av data over landegrensene er høyt prioritert. Særlig USA vil fjerne reguleringer som krever lokal lagring og behandling av data, slik at selskapene får frie tøyler til å flytte, behandle og lagre sensitive data hvor de vil. Det vil gjøre regulering og skattlegging av gigantene enda vanskeligere. De amerikanske forhandlerne vil at økonomiske hensyn, ikke reguleringer skal avgjøre hvor data skal lagres.

USA vil også at avtalen skal hindre politiske tiltak som stiller plattformer som Google, Amazon, Facebook til ansvar for det som publiseres på deres plattformer, inkludert falske nyheter, barnepornografi og hatytringer. I tillegg vil de at avtalen skal svekke beskyttelse av personvern og forbrukerrettigheter, forby skatt på elektroniske produkter, og forby politikerne fra å kreve at selskaper skal offentliggjøre kildekoder i programvare.

Av dokumentene går det frem at USAs politikk når det gjelder e-handel og data i handelsavtaler er «drevet av hensynet til industrien».

TTIP på steroider

Donald Trump og Boris Johnshon tar hverandre i hånda.
Trump og Johnsons giftige avtale vil være TTIP på stereoider. (Foto: D. Myles Cullen for Official White House Photo)

«Det er ikke rart at regjeringen ikke ønsket at vi skulle få se disse dokumentene: for de viser tydelig at britiske forhandlere blir presset av Trumps administrasjon, og at Boris Johnson danser til de amerikanske storselskapenes melodi», sier leder i Global Justice Now, Nick Dearden. Boris Johnson brukte sin første dag etter valget til å jobbe for at handelsforhandlingene skal forbli hemmelige.

Dokumentene viser også med all tydelighet at Trump, Johnson og høyrepopulistene ikke er motstandere av nyliberale handelsavtaler slik de ofte utgir seg for å være, for å vinne stemmer. Tvert imot: I de tilfellene Trump har gått imot slike handelsavtaler, så er det fordi avtalene for ham ikke går langt nok i å sementere storselskapenes makt og undergrave demokratiet. Trumps nye NAFTA-avtale for eksempel, viser seg å være nesten helt lik den forrige, som han kalte for «den verste handelsavtalen noensinne».

De lekkede dokumentene viser at USA gikk imot TPP-avtalen fordi den de mener den ikke har høye nok ambisjoner når det gjelder å forplikte landene til å bare utforme reguleringer som er markedsvennlige og ikke er til bry for storselskapene («god regulatorisk praksis», som det heter på handelsspråket). USA synes TTIP er bedre i så måte, men vil at en avtale mellom USA og Storbritannia skal gå enda lenger enn TTIP.

Avtalen mellom USA og Storbritannia vil dermed bli en TTIP på steroider.