Gratulerer som ny leder i Attac Norge, Hege Skarrud. Hvordan føles det?
Det er vel to følelser som er mest dominerende om dagen: ærefrykt og kampklarhet. Attac har siden jeg ble aktiv i det norske organisasjonslivet vært den kuleste organisasjonen. Med en bråte bra folk, en kunnskapsbank som overgår de fleste andre, og en så viktig og tydelig stemme for global rettferdighet som er utrolig inspirerende. Det å skulle være talsperson for en sånn organisasjon er både skummelt og en utrolig stor ære.
Du er jo selv litt av en kjendis å regne. Ikke bare har du ledet miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire med bravur i to år, du har også vært med i en tv-serie. Noen kjenner deg kanskje igjen fra Diktaturet på P3 i 2015, der du og sju andre var isolert i et diktatur for en kort periode. Er det noen erfaringer herifra du tar med deg til Attac?
Haha. Å, gud. Ja, den der korte reality-karrieren følger meg enda. Den lærte meg i alle fall å ikke være redd for å drite meg ut foran folk. Men helt ærlig, om jeg kan dra ut sammenligninger fra både Diktaturet og Spire, er det nok det å ta med seg personligheten også inn i kamper som både føles som, og til tider er, en David mot Goliat-situasjon. Humor og jovialitet er viktige innfallsvinkler for meg i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden. Disse to sammen med tydelighet og et stabilt indre verdikompass. Det vi jobber for kan til tider føles tungt og abstrakt, da er det viktig at vi holder humøret oppe, og drar det ned på et folkelig nivå.
Og så lærte så klart Diktaturet meg at diktatur er skikkelig kjipt, og at reelt folkestyre er viktig. Og at jeg ikke helt behersker evnen å holde kjeft om jeg syns noe er urettferdig.
Ser av det nest siste Instagram-bildet ditt at ullgenseren du brukte den gangen fortsatt er med. Godt å se at du lever som du lærer.
Gjenbruk er smart bruk, som dem sier i miljøbevegelsen!
Hva tenker du er vår tids største utfordring?
Mange vil si klimakrisa. Men her er det viktig å se enda lenger. Vi er nødt til å etablere et økonomisk system som får bukt med klimakrisa i tillegg til en rekke andre problemer vi ser i dag. Vi må skape et globalt samfunn hvor økonomien kun er et middel som sikrer miljøet og gode liv. Slik kan vi sikre at politiske beslutninger er befestet i folkets demokratiske bevegelser, at matsuverenitet for alle land ivaretas, at naturressurser forvaltes demokratisk og at vi måler livskvalitet i noe annet enn BNP. Vi må skape et annerledes samfunn, hvor vi lever mer med mindre. Vi har utrolig mange muligheter til å starte dette arbeidet under den globale krisa vi nå står i. Korona-krisa viser oss at måten vi har bygget samfunnet på, ikke er bærekraftig. Vi må lage en ny framtid på andre siden, både for individer og samfunn.
Hva er planen din, hvor er Attac-skuta på vei med deg som kaptein?
Først og fremst så vil jeg jo bare si at det er ikke akkurat noen små sko det er jeg skal fylle. Men jeg håper jo at jeg kan ta med meg en del av min erfaring med medlemsvekst og økt synlighet fra min tid som leder i Spire inn i Attac for å synliggjøre oss enda mer. I tillegg vil jeg bruke min kunnskap om miljøkrisa vi nå står i, til å tydeliggjøre hvordan handel, skatt, finans og gjeld både påvirker våre muligheter til å løse denne krisa, og hvordan de igjen påvirkes av løsninger som iverksettes for å få bukt med krisa. De er ufravikelige nettopp fordi de alle er symptomer på et økonomisk system som ikke bare mangler evner til å løse de globale problemene, men til enhver tid forsterker dem.
Sist, men ikke minst: Hva slags form for aktivisme har du mest trua på? Demonstrasjonstog, appell, kronikk, nakenstunt, noe helt annet?
Å! Her har jeg veldig lyst til å si alt?! Det er jo veldig basert på hvilken situasjon man er i, hvem det er som gjør det, hvem det er som ser det. Det er jo egentlig sjeldent sånn at det er grå byråkrater som er målgruppa for en aksjon, det er jo ofte for å få andre som kanskje ikke nødvendigvis er så aktivistiske av seg til å bli oppmerksomme på et problem. Da syns jeg ikke man skal legge beslag på virkemidlene. En av de fineste aksjonene jeg noen gang har vært på, var fest på Tøyen Torg for å overdøve SIAN i 2019. Da brukte alle sine egne virkemidler for å vise at vi er mange som står sammen, og det er nettopp det mangfoldet vi må ta vare på også – selv i kampens hete!
Det høres veldig bra ut. Masse lykke til Hege, dette blir spennende!