Hjem » Artikler » Blogg » Storbritannia går inn for storstilt privatisering i ny handelsavtale med EU

Storbritannia går inn for storstilt privatisering i ny handelsavtale med EU

Nå skal det forhandles om en tilsvarende avtale med Norge og EFTA.

Bois Johnson tar en robot i hånden.

Boris Johnson er ivrig på å gi teknologigigantene mer makt.
Foto : Den britiske ambassaden i Tokyo, 2017

Sammen med de andre EFTA-landene har Norge satt i gang forhandlinger om en handelsavtale med Storbritannia. På et møte med næringslivet og sivilsamfunnet 2. juni sa næringsministeren at regjeringen vil ha en «omfattende frihandelsavtale» som «går så langt som mulig med de betingelsene vi har i dag.» Målet er å ha en avtale på plass allerede innen utgangen av året.

Et utkast til en tilsvarende avtale mellom Storbritannia og EU, som britiske myndigheter publiserte i mai, viser hva Storbritannia kan komme til å kreve også i forhandlingene med Norge. Noe av det mest kontroversielle i utkastet er kapitlet om digital handel, som viser at Storbritannia vil gå langt i å overlate makt og kontroll over framtidens teknologi og samfunn til giganter som Facebook, Google og Amazon.

Et bestillingsverk fra teknologiselskapene

Tidligere handelsminister i Storbritannia, har ytret at man i Storbritannia har en ambisjon om å «revolusjonere regelboken for digital handel» og forhandle fram avtaler som «går lenger på digital handel enn noen gang før». Det er nettopp dét kapitlet om digital handel i det publiserte utkastet gjør. I tillegg inneholder det helt nye elementer.

I februar leverte The Software Alliance, en lobbygruppe som representerer interessene til verdens største software-selskaper, en ønskeliste til britiske forhandlere. Utkastet viser at de har fått gjennomslag for sine ønsker. Lobbygruppen har spilt en nøkkelrolle i å utforme de politiske prinsippene for digital handel i handelsavtaler også tidligere.

Dataene om oss i selskapenes hender

Blant de viktigste bestemmelsene i kapitlet er kravet om fri flyt av data over landegrensene. Dette inkluderer personlige data om oss. Det er også lagt inn et forbud mot lover og reguleringer som pålegger utenlandske selskaper å lagre og behandle data nasjonalt eller bruke lokale servere.

Kravet om slik «dataflyt» går igjen i en rekke større og mindre handelsavtaler, og ligger på bordet i forhandlingene om datahandelsavtalen i WTO. Fri flyt av data betyr ikke fri tilgang til informasjon for vanlige folk, men at teknologiselskapene får frie tøyler til å fortsette å gjøre hva de vil med dataene som de samler inn fra våre liv og samfunn. Hvem som eier og kontrollerer data er avgjørende for både individuelle rettigheter som personvern og forbrukerrettigheter, og for demokratiet og samfunnet.

Umuliggjør personvern

Selskapene ønsker forbud mot lokaliseringskrav for å spare kostnadene ved å bygge servere og ansette personell i alle land de opererer i, og ikke minst for å kunne lagre og bearbeide dataene der hvor lovene og regelverket er mest fordelaktig for dem. Det vil som oftest si USA, som har svært svakt regelverk for personvern og forbrukerrettigheter.

Avtaleteksten inneholder uforpliktende formuleringer om at partene skal utforme eller opprettholde juridiske rammeverk som beskytter personlig informasjon. Slike formuleringer er meningsløse fordi bestemmelsene om fri flyt av data og forbud mot lokaliseringskrav hindrer at personvernreguleringer effektivt kan håndheves. Bestemmelsene gir selskaper rett til å sno seg unna strenge personvernreguleringer ved å flytte og lagre dataene i land med svakere lovgivning.

Avtaleutkastet inneholder heller ingen minimumskrav til personvernlovgivning: Frivillige retningslinjer og selskapenes selvregulering anerkjennes som «juridiske rammeverk».

Det britiske avtaleutkastet inneholder bestemmelser som forbyr krav om innsyn og tilgang til kildekodene og algoritmene i selskapenes programvare. Forbudet gjelder også for offentlige myndigheter og offentlige organer, som for eksempel menneskerettighetskommisjoner og personvernkommisjoner, konkurransetilsyn eller statsrevisoren. Her går utkastet langt i og med at det ikke bare forbyr innsyn i kildekoder, men også i algoritmer.

Farvel til føre-var-prinsippet

Avtaleutkastet inneholder også en del andre regler som forbud mot toll på elektroniske produkter som e-bøker, musikk og filmer. Men helt nytt i det britiske avtaleutkastet er at det omfatter ny, fremvoksende teknologi (emerging technology), og eksplisitt nevner teknologier som blant annet kunstig intelligens, Internet of Things og kvanteteknologi.

Kapittelet om digital handel forplikter partene til å etablere «regulatorisk samarbeid» om reguleringer knyttet til nye teknologier. Regulatorisk samarbeid i handelsavtaler innebærer at det opprettes et eget byråkrati av representanter fra lands myndigheter og multinasjonale selskaper. Disse samarbeider om å gjøre lover og reguleringer partene i avtalene mer like hverandre, og sikrer at de er minst mulig handelshindrende. I praksis fører det til at standarder for helse, miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter senkes ned til minste felles multiplum.

Bestemmelser i kapitlet krever også at når partene skal utforme politikk for å regulere nye teknologier så skal de gjøre det i tråd med prinsippet om teknologisk nøytralitet og anvende «risikobaserte tilnærminger» med utgangspunkt i industriens standard og praksis. Dette er et krav fra teknologiselskapene og deres lobby. De krever at føre-var-prinsippet fjernes i regulering av de nye digitale teknologiene. Selskapene krever at verdier og etikk må ofres, og at fokuset isteden må rettes til å vinne det teknologiske kappløpet mot Kina. Teknologien blir et mål i seg selv, snarere enn verktøy som kan bidra til å oppnå sosiale og etiske mål.

For all framtid

Reglene i kapitlet om digital handel i det britiske avtaleutkastet virker sammen med reglene i de andre delene av utkastet. Kapitlet om tjenester og investeringer bruker «negativ listing», en mekanisme kjent fra TISA-forhandlingene. Negativ listing betyr at alle tjenester og samfunnssektorer som forhandlingspartene vil beskytte fra regelverket for tjenester og investeringer, må føres i en egen liste. Alt som ikke listes opp, inkludert ennå ikke-eksisterende teknologier, tjenester og sektorer, vil automatisk bli liberalisert. Liberaliseringen er irreversibel; når tjenester og sektorer først er liberalisert, vil det praktisk talt bli umulig å gjøre det om på et senere tidspunkt.

Britiske sivilsamfunnsorganisasjoner i nettverket Trade Justice Movement advarer om at innholdet i EU-Storbritannia-avtalen kan bli kopiert og importert inn i handelsavtaler som Storbritannia inngår med andre land, deriblant Norge og EFTA-landene. I tillegg er det også fare for at de vidtgående reglene som den britiske regjeringen har lagt fram i det digitale kapitlet i utkastet vil bli lagt på forhandlingsbordet i WTO. Det er derfor all grunn til å være på vakt og jobbe for å stoppe den trenden som legges opp til i disse forhandlingene allerede nå.

Skriv under på vårt opprop mot datahandelsavtalen i WTO

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Politisk rådgiver i Attac Norge
Camilla er mangeårig handelsaktivist i Attac og Folkeaksjonen mot TISA. Fra november 2019 er hun politisk rådgiver i Attac Norge.