«Vi er godt fornøyde med oppmøtet, og viser at vi klarer å finne gode løsninger til tross for pandemien som herjer» sier leder Hege Skarrud, som er nyvalgt leder og deltok på sitt første landsmøte i Attac.
Lørdag 13. juni holdt Attac Landsmøte. Da Attacs ordinære landsmøtet i mars ble avlyst bare dager før på grunn av koronakrisen ble landsmøtet for første gang gjennomført digitalt. Nesten 30 deltakere og representanter fra fem lokallag og arbeidsgrupper deltok på møtet. Hege Skarrud fikk æren av å åpne møtet med leders tale, og presenterte deretter Årsberetning 2019 – 2020.
I møte med Covid-19 vil Attac jobbe for å skape offentlig og politisk debatt rundt mulige alternativer til nyliberal status quo-politikk. Landsmøtets arbeidsplan for den kommende perioden satser på fire hovedområder:
Vedtatt politikk
Hele seks uttalelser ble vedtatt under landsmøtet, og de dekker mye av det vi også vil jobbe med i perioden.
Uttalelsen «Finanspolitikk i koronakrise» presenterer noen hovedprinsipper for å komme seg ut av de økonomiske problemene som venter i kjølvannet av koronakrisen. Attac vil jobbe for strengere regler for finanssektoren, reform av banker og internasjonale finansinstitusjoner og systemendring for å møte utfordringene som krisen har avdekket.
I arbeidet med digitaløkonomien har Attac vedtatt tre uttalelser som vil jobbe for å svekke storselskapenes grep om datalagring. Uttalelsen «Vi trenger en statssky for offentlig lagring av data» argumenterer for behovet for en statlig eid skylagringstjeneste for offentlige data, slik at helsedata, data om infrastruktur og innbyggerdata sikres demokratisk kontroll. Eierskap av data er også hovedfokus for uttalelsen «Vi trenger alternative former for eierskap av data og digital infrastruktur» der Attac ser fremover mot alternativer for eierskap av data, hvor et grunnleggende prinsipp er at den det samles inn data om skal ha noe å si på hvordan deres data brukes og tar til orde for at rett til internettgang lovfestes for å sikre lik tilgang til alle. Den siste uttalelsen «Åpen kildekode skaper demokratisk digitalisering» retter fokuset mot kildekoder i programvare. Dersom en programvare har lukket kildekode er dette utfordrende for demokratiet fordi det hindrer innsyn i hva programvaren gjør og hvilke data som samles inn, samt utfordrer personvernet, ettersom eiere av apper blir sittende med all dataen selv. Åpen kildekode, der alle har innsyn, er derfor nødvendig i programvare utviklet av det offentlige så langt det er mulig og innsyn og innsamling av data gjøre åpent for å sikre demokratiet.
Den nye satsingen på miljø og økonomi har også gitt liv til to nye uttalelser. I uttalelsen «Smultringmodellen må implementeres som økonomisk modell i Norge» presenteres Kate Raworths økonomiske «smultringmodell» som skisserer rommet mellom å gi gode og verdige liv til alle og planetens bærekraft som en smultring for å hjelpe samfunnet å operere innefor planetens sosiale og miljømessige bærekraft. Tidligere i vår vedtok bystyret i Amsterdam å implementere modellen i sin bystrategi, og her hjemme har Attac i vår vært i dialog med politikere i Oslo kommune og Viken fylkeskommune om hvordan de kan følge Amsterdam og innføre en lignende modell. Fokus på nye bærekraftig modeller finner man også i uttalelsen «En bærekraftig handelspolitikk er på overtid» hvor mangel på bærekraft og miljøperspektiv i handelsavtaler er fokus. Handelsavtaler som Norge inngår må bli mer forenelige med miljømål og på ingen måte bidra til å svekke standarder og regulerer knyttet til miljø.
Det nåværende styret ble valgt inn på et ekstraordinært landsmøte i mars, men er glade for etter litt venting å ha fått vedtatt arbeidsdokumenter og satsningsområder for den neste perioden. «Vi i styret takker for tilliten og de føringene landsmøtet har gitt oss og ser frem til å løfte disse temaene i den offentlige debatten det neste året. Attac skal vise vei ut av koronakrisen og det krevende økonomiske kjølvannet som venter» sier Skarrud.