Datasentre kan bli en stor næring, men den kan ikke få de samme økonomiske ringvirkningen som olje og sjømat.

Foto: Gerd Altmann / Pixabay

Behovet for datalagring er enormt. Koronapandemien, hvor «nesten alle» har blitt tvunget over på ulike IT-kommunikasjonsplattformer har satt ytterligere fart på IT-revolusjonen. Hvis storsamfunnet satser på utbygging av fornybar energi og smarte energieffektive infrastrukturløsninger, kan denne utviklingen også være et viktig verktøy i klimakampen og utviklingen av fornybarsamfunnet.

Ulike former for utnyttelse av oppvarmet kjølevann fra slike datasentre er en av mange energieffektive løsninger som må på plass for å kunne forsvare det enorme behovet slike anlegg har for energi. Norge bør selvsagt ta sin del av ansvaret for en slik infrastruktur, men spørsmålet er hvor mye. I den sammenheng er det svært viktig med en verdidebatt som blant annet bør omhandle følgende tema:

  • Er det fornuftig eller moralsk riktig å bruke 62 terawattimer (45 prosent av vår vannkraftproduksjon) til datasentre i Norge, som er omfanget av søknadene Statnett i dag har på sitt bord?
  • Er det fornuftig at mye av kraften trolig vil gå til utvinning av kryptovaluta? Sammen med datalagringssenteret defineres dette som kraftkrevende industri og derfor fritatt fra elavgift i Norge Altså at staten subsidierer disse virksomhetene, mens regninga veltes over på oss forbrukere?
  • Skal disse selskapene få lov å hemmeligholde hvilke kunder de har?
  • Skal store multinasjonale selskaper fortsatt få lov til «overskuddsoverføring» av inntekter som skapes i Norge eller andre land, til det landet de har hovedkontor i? Google, som ønsker å etablere seg på Gromstul i Skien, har sitt hovedkontoret i Irland. Selskapet hadde trolig en omsetningen i Norge på 3,5 milliarder kroner i 2018, mens skatten til Norge var på fire millioner (1,5 prosent skatt).
  • Hva med arbeidsplasser? Det blir trolig svært begrenset med arbeidsplasser i Norge. I en globalisert verden sitter ikke de ansatte i multinasjonale selskaper i Norge, til det er kostnadsnivået for høyt.
  • Hva er de samfunnsøkonomiske gevinstene av dette? Tor Greve, professor i strategi og industriell konkurranse ved BI, mener at industrien med datalagringssentre ikke kan sammenliknes med norsk oljeproduksjon, i og med at overskuddet i produksjonen beskattes med opptil 50 prosent. I tillegg kommer selskapsskatten som i dag er på 22 prosent. Gigabyte kan ikke skattlegges på samme måte som olja. Heller ikke investeringene i, eller inntektene fra, datasentre har samme nivå som oljeindustrien.

Mye av det som investeres i Nordsjøen lages på vestlandet, mens det utstyret som skal inn i slike sentre er datautstyr primært fra Kina. Datasentre kan bli en stor næring, men den kan ikke få de samme økonomiske ringvirkningen som olje og sjømat.

Teksten ble først publisert som kronikk i Klassekampen

Espen Lydersen