Elektronisk overvåkning, umenneskelig arbeidspress og ingen sikkerhetsnett:
I juni ble det kjent at Facebook har utviklet et sensurverktøy som arbeidsgivere kan bruke til å hindre arbeidstakere i å organisere seg. En ny funksjon på Workplace, Facebooks intranettjeneste, vil gjøre det mulig for arbeidsgivere å ta kontroll over kommunikasjonen mellom kolleger og blokkere meldinger som dreier seg om fagorganisering.
Storebror Amazon ser deg
Facebooks nye sensurverktøy er nok et eksempel på hvordan selskapene tar i bruk algoritmer og digital teknologi for å overvåke og kontrollere arbeidstakere og undergrave grunnleggende arbeiderrettigheter. I stadig flere sektorer og på nye arbeidsplasser blir arbeidstakere overvåket av elektroniske systemer som sporer, måler og logger hvert sekund av arbeidsdagen og presser dem til å jobbe fortere og hardere: På hoteller og på sykehjem overvåker apper renholderne og forteller dem hvilke rom de skal vaske i hvilken rekkefølge og nøyaktig hvor mange minutter de kan bruke på hvert rom. Programvare lytter til kundebehandlere på kundesentre, bestemmer hva de skal si, hvilket tonefall de skal ha og hvilke følelser de skal uttrykke. Sensorer sporer hvor lenge kontoransatte sitter ved pultene sine og hvor ofte de går på toalettet, mens dataprogrammer som Worksnaps tar bilder av dem med webkameraet når de jobber, og logger hvert eneste tastetrykk og museklikk.
Teknologigiganten Amazon er blant de som har gått lengst i ta i bruk ny digital teknologi for å overvåke, kontrollere og detaljstyre arbeidstakerne. Lagerarbeidere på Amazons enorme, fengselslignende varelagre blir konstant overvåket av elektroniske systemer som registrerer hvert sekund av deres produktivitet gjennom arbeidsdagen. Teknologien deler automatisk ut arbeidsoppgaver, beregner en rate for hvor mange varer arbeiderne må plukke og pakke i timen, og teller ned sekundene de har på seg til å utføre hver enkelt oppgave. Hensikten er å fjerne hvert eneste sekund av dødtid for å oppnå maks produktivitet. Toalettbesøk og småprat med kolleger registreres som «tid borte fra arbeidet», og resulterer i anmerkninger og straffepoeng og deretter i oppsigelse. Ifølge Amazon selv genererer det elektroniske systemet alle produktivitetsrelaterte advarsler og oppsigelser automatisk, uten innspill fra ledelsen. Selskapet sparker over 10 prosent av sine ansatte årlig fordi de ikke jobber fort nok. Lagerarbeiderne føler at de blir behandlet som roboter, og har i årevis streiket og protestert mot de brutale arbeidsforholdene.
Digitaliseringen har gjort overvåkningsteknologi billigere og lettere tilgjengelig, og selskapene utvikler og tar i bruk stadig nye teknologier og metoder for overvåkning og kontroll av arbeidstakere. I USA overvåker 66 prosent av bedriftene de ansattes internettsurfing, mens 45 prosent overvåker kontorarbeideres tastetrykk. Samtidig har bruken av bærbare sporingsenheter eksplodert de siste årene. Disse omfatter aktivitetsmålere og smartklokker som Fitbit og Apple Watch, og andre teknologiske innretninger som man bærer på kroppen. I 2016 ble det delt ut 202 millioner slike sporingsenheter, og man regner med at innen 2021 må 500 millioner arbeidstakere bruke ulike former for sporingsteknologi. Introduksjon av bærbare sporingsenheter på arbeidsplassen presenteres gjerne som tiltak for å fremme arbeidstakernes helse og trivsel, men hensikten er å skvise mer produktivitet ut av færre arbeidere og å kutte kostnader. Den britiske dagligvarekjeden Tesco for eksempel, reduserte antall fulltidsansatte på sine varelagre med hele 18 prosent etter at lagerarbeiderne begynte å bruke sporingsenheter.
Grenseløs overvåkning
Den digitale overvåkningen strekker seg utenfor arbeidsplassen og utover arbeidstiden, og griper dypt inn i arbeidstakernes privatliv. Apper på mobiltelefonen og aktivitetsmålere som Fitbit overvåker arbeiderne døgnet rundt. Sistnevnte sporer en persons aktiviteter og helsetilstand, og måler biometriske data som skritt, hjerterytme, blodtrykk, puls, kroppstemperatur og søvnmønstre. Aktivitetsmålere benyttes ofte som en del av bedrifters helseprogrammer, noe som åpner opp for økt helsediskriminering. I USA, hvor mange har helseforsikring gjennom jobben, må ansatte som nekter å delta i helseprogram, eller som ikke når målene arbeidsgiver har satt, betale høyere forsikringspremie. Bedrifter og arbeidsmarkedet er nå det store satsningsområdet for selskaper som produserer aktivitetsmålere, som Fitbit, Jawbone og Apple.
Overvåkningen kjenner ingen grenser. Nå vil selskapene inn i psyken din og under huden din. Kinesiske selskaper har begynt å overvåke sine ansattes hjerneaktivitet og følelser gjennom «emosjonell overvåkningsteknologi». Trådløse sensorer som settes inn i arbeidernes hjelmer og hatter, kombinert med kunstig intelligens, er i stand til å spore følelser som sinne, angst og tristhet hos de ansatte. Sosiometre er en annen type teknologi, som overvåker arbeidstakernes sosiale interaksjonsmønstre. Ulike teknologiske innretninger kan registrere arbeidernes stemmeleie, ansiktsuttrykk, kroppsspråk, hvor mye de henholdsvis snakker og lytter i en samtale, hvem de snakker med, og hva de sier. Noen selskaper har til og med begynt å microchippe sine ansatte. Det svenske selskapet Epicenter for eksempel, implanterer microchipper på størrelse med et riskorn i arbeidstakernes hender. Det samme har det amerikanske teknologiselskapet Three Square Market. Enn så lenge er det frivillig.
Den digitale sjefen
Den offentlige debatten om digitalisringen har for det meste fokusert på hvordan digital teknologi og kunstig intelligens vil automatisere arbeidsoppgaver og gjøre stadig flere jobber overflødige. Men digitaliseringen av arbeidslivet og måten teknologiene benyttes på, endrer også selve arbeidshverdagen og betingelsene vi jobber under. De nye teknologiene har gjort selskapene i stand til å skape nye former for usikkert og prekært arbeid, underlegge arbeidstakerne ekstrem overvåkning og kontroll, og intensivere arbeidet for å oppnå økt produktivitet og effektivitet.
Digital overvåkningsteknologi samler inn og analyserer ufattelige mengder data om arbeidernes aktiviteter, adferd og kropper. Det har gjort det mulig å automatisere oppgaver som tidligere bare kunne utføres av menneskelige sjefer og mellomledere, som å analysere jobbsøknader og jobbintervjuer, sette opp timelister, fordele arbeidsoppgaver, måle prestasjoner og produktivitet, beregne lønnsnivå og dele ut anmerkninger og oppsigelser. Sjefen har blitt digital.
Systemer for algoritmisk ledelse, der dataprogrammer og deres algoritmer tar over hele eller deler av mellomledelsens oppgaver og funksjoner, ble først bygget ut og anvendt i digitale plattformer som Uber og Foodora. De som jobber for de digitale plattformene blir utelukkende styrt og kontrollert av plattformenes apper, som forteller dem nøyaktig hva de skal gjøre, hvor og hvordan de skal gjøre det. Ubers sjåfører kan for eksempel ikke velge selv hvilke reiser de vil ta eller selv fastsette prisen på sine tjenester. Gjennom Uber-appen på sjåførenes mobiltelefoner kan selskapet hele tiden se hvor de kjører, hvor fort de kjører og hvor ofte de bremser og aksellererer. Uber utøver indirekte kontroll over sine arbeidere gjennom ulike ratingsystemer og psykologiske teknikker for å påvirke og styre deres adferd og kjøremønster.
Til tross for den massive overvåkningen og kontrollen plattformselskaper som Uber, Foodora, Upwork og TaskRabbit underlegger de som jobber for dem, unndrar de seg arbeidsgiveransvar gjennom å definere arbeiderne som selvstendig næringsdrivende eller uavhengige kontraktører og ikke som ansatte. På denne måten kan selskapene nekte sine arbeidere grunnleggende rettigheter som sykepenger, overtidsbetaling og feriepenger. Plattformbasert arbeid har bredt om seg i løpet av kort tid. I Spania, et av de landene som ble hardest rammet av finanskrisen i Europa, jobber nå hele 17 prosent av befolkningen for digitale plattformer. Et nytt arbeidsliv er i ferd med å vokse fram, preget av kontraktarbeid og løsarbeidere uten sosialt sikkerhetsnett og arbeiderrettigheter. International Trade Union Confederation (ITUC) advarer om at plattformøkonomien allerede har gjort prekært arbeid mer vanlig.
Arbeidernes datarettigheter
Algoritmisk ledelse har også inntatt mer tradisjonelle arbeidsplasser. Arbeidstakere i varelagre, callsentre, hoteller, fast food-kjeder og kleskjeder, sykehus, drivhus, kontorer og hjemmekontorer blir i økende grad styrt og kontrollert av de nye digitale sjefene. Covid-19 har gitt selskapene anledning til å rulle ut enda flere overvåkningsteknologier. På arbeidsplasser som banker, kontorer, treningssentre, varelagre og flyplasser har arbeidsgivere testet ut og innstallert teknologier som termiske kameraer som automatisk måler de ansattes kroppstemperatur og elektroniske armbånd som piper når arbeiderne kommer for nær hverandre. Samtidig melder produsenter av digital overvåkningsteknologi at salget av programvare som overvåker og kontrollerer arbeidstakere som jobber hjemmefra har blitt mangedoblet etter koronautbruddet.
Denne utviklingen er imidlertid ikke et resultat av en blind naturkraft og den er ikke uunngåelig. Hvilke teknologier som utvikles og hvordan de brukes og misbrukes er resultat av menneskers beslutninger og av politiske, sosiale og økonomiske maktstrukturer. Arbeidsgiverne og teknologiselskapene har nesten all makt, og lovene og reguleringene som beskytter arbeidstakeres rettigheter i det digitale samfunnet er svært mangelfulle og altfor svake. Prekært arbeid og manglende ansettelsesforhold gjør det også vanskeligere å fagorganisere seg og å motsette seg invaderende overvåkning og umenneskelige arbeidsvilkår.
Men et annet arbeidsliv er mulig. Gjennom politikk som setter arbeidstakeres verdighet og rettigheter foran profitt og produktivitet, og gjennom demokratisk eierskap og kontroll av data, råmaterialet for de digitale teknologiene. Arbeidstakere har i dag ingen kontroll over hvilke data arbeidsgivere samler inn om dem. Heller ikke har de innsyn i hvordan selskapene bruker dataene til å ansette, sparke, overvåke og disiplinere dem. Ifølge fagforeningsnettverket UNI Global finnes det ingen lover som spesifikt beskytter data som blir samlet inn om oss når vi jobber. Arbeidstakeres data er fritt vilt. Som et alternativ til dagens modell, foreslår UNI Global at fagforeninger bygger egne teknologier og datafond for å beskytte arbeidstakeres rettigheter og fremme et anstendig arbeidsliv. UnionTech er teknologiske verktøy for demokratisk og etisk forvaltning av data, der arbeidstakerne og deres fagforeninger selv bestemmer hvilke data som skal samles inn om dem, hvor dataene skal lagres, hva de skal brukes til og hvem de vil dele dem med.
Fagforeninger og sosiale bevegelser må kreve kollektivt eierskap til data og arbeidernes datarettigheter. Men for at det skal kunne bli mulig, må vi også stoppe de udemokratiske handelsavtalene som vil hindre ethvert alternativ til teknologiselskapenes eierskap og kontroll over data og de digitale infrastrukturene. Datahandelsavtalen som forhandles fram i WTO, og tilsvarende regelverk i andre handelsavtaler, vil umuliggjøre ulike former for offentlig og kollektivt dataeierskap og vil overlate enda mer makt til teknologigigantene som i dag eier mesteparten av verdens samlede data.
Reglene for digital handel vil ugjenkallelig innskrenke det politiske handlingsrommet til å stoppe selskapenes bruk av data og kunstig intelligens til å overvåke og kontrollere arbeidstakere og presse dem til å jobbe hardere og lengre. De vil gjøre det svært vanskelig å forhindre at algoritmer som brukes i ansettelser og oppsigelser gjør diskriminerende beslutninger. Å innføre og håndheve lover som anerkjenner arbeidere for digitale plattformer som Uber som ansatte med krav på samme rettigheter som andre ansatte, slik blant annet Frankrike og Canada har gjort, vil heller ikke være mulig med dette regelverket.
Det haster med å gjøre noe. Vi må stoppe datahandelsavtalen i WTO og vi må hindre at tilsvarende regelverk kommer med i andre handelsavtaler. Avgjørelsene om hvordan framtidens samfunn skal se ut må tas av borgerne og demokratiet, ikke overlates til teknologigigantene. Bare da kan vi sikre arbeiderrettigheter og et anstendig arbeidsliv i framtiden.