Hjem » Artikler » Attac mener » Kronikker » Norge kan ikke hvile på konsulenter og teknologigiganter

Norge kan ikke hvile på konsulenter og teknologigiganter

AKSON-skandalen har tydeliggjort behovet for å få demokratisering av den digitale økonomien på politikernes bord. Framsynte politikere som Oslobyråd Robert Steen har allerede skjønt det. Regjeringen henger etter.

For Steen har rett i at IT-løsninger er en kjernevirksomhet i det kommunen leverer, og bør da ikke settes ut til konsulentfirmaer. AKSON-kritiker og programmerer Christin Gorman viser til at såkalt DevOps, en praksis der utvikling og drift foregår samme sted, nå er vanlig i det private. Det må det også bli i det offentlige. Da jobber utviklerne tett på brukerne, og problemer stykkes opp og løses enkeltvis. Slik unngår vi giga-prosjekter som skal ta alt på en gang, til svimlende summer.

AKSON-prosjektet vil koste 11 milliarder over 10 år. For samme sum kunne man sannsynligvis ansatt 1100 DevOps-utviklere i 10 år i norske kommuner. Det ville ikke vært et prestisjefylt prosjekt, men gitt langt større innsparinger for pengene.

Faksimile av innlegget i Klassekampen.
En forkortet versjon av innlegget stod på trykk i Klassekampen 19. august 2020

Gjør det sjøl og del godene

Gigantiske IT-prosjekter fra innleide konsulentfirmaer har vært og vil fortsette å være kostnadssluk uten endret praksis. Med tilhørende dårlige løsninger. AKSON er bare det siste i rekken, landets lærere sliter fortsatt med Visma InSchool som ble ferdig etter ti år i fjor høst. Problemet med innkjøpte løsninger blir enda tydeligere når vi retter blikket mot datalagring. Sentrale og kritiske samfunnsdata lagres på Microsoft-servere i Irland eller Tyskland, fordi stat og kommune kjøper inn pakkeløsninger fra utenlandske teknologigiganter. NTL har tatt til orde for en “statssky”, en offentlig eid og drevet skyløsning. Tyskland har allerede vedtatt å lage sin tilsvarende løsning, “Bundescloud”.

Om utviklerne i det offentlige også baserer seg på åpen kildekode i så stor grad som mulig, kan vi få stordriftsfordeler uten milliardprosjekter. Åpen kildekode legger til rette for samarbeid på tvers av landegrenser og båser. Det vil også gjøre at alle, også private firma, kan ta i bruk løsninger utviklet med offentlige midler. Slik kan vi høste av hverandres frukter, for eksempel ved å bruke den åpne løsningen i Bundescloud til en norsk statssky.

Samtidig vil det alltid finnes god dokumentasjon på hvordan systemet fungerer, slik at man unngår å bli låst til enkeltleverandører enten det Visma, KPMGs IT-partnere eller Microsoft.

Ta kampen mot teknologigigantene

Vi må altså vekk fra tanken om at det digitale tilhører private selskaper. Dagens virkelighet er digital. Digitale løsninger er en helt sentral del av vår infrastruktur og gjennomsyrer arbeid og fritid for oss alle. Likevel er diskusjoner om hva slags løsninger vi skal ha, hvem som skal ha kontroll over dem, og hvem de skal komme til gode, fraværende i den politiske debatten. At løsningene skal utvikles av amerikanske teknologigiganter er blitt naturlov. Steve Jobs, Bill Gates, Jeff Bezos og andre teknologitoppsjefer dyrkes som genier og helter, mens man glemmer de tusenvis av underbetalte arbeiderne som får systemene til å virke. Det gjør det problematisk å diskutere hvordan vi får demokratisk kontroll.

Det er vanskelig å kjempe mot internasjonale teknologigiganter uten milliardsubsidiene fra Saudi-eide investeringsfond og det amerikanske forsvaret. Men, den som intet våger intet vinner. Å flytte offentlige investeringer vekk fra internasjonale giganter til egne ansatte er et enkelt første steg. Dagens IT-løsninger er først og fremst optimalisert for å gi overskudd til selskapene som lager dem. Månedlige avgifter og massiv datahøsting er grunnen i dagens forretningsmodell, og løsningene tilpasses til det. Får vi isteden offentlige løsninger utviklet tett på brukerne og styrt av hva vi har bruk for, settes personvern, sikkerhet og stabilitet først. Slik får vi stabile løsninger som tilpasses nye problemer og kommer fellesskapet til gode.

Debatten må likevel videre enn bare det offentliges egne løsninger. Den amerikanske Kongressen har endelig innsett at anti-monopol-lovgivningen bør brukes mot selskaper som har de facto monopol i sin bransje. Norge kan gjøre lite mot amerikanske monopoler, men vi trenger heller ikke ivre for å styrke disse monopolene internasjonalt. Som vi nå gjør i “datahandelsavtalen” i WTO.

Istedet må vi snu politikken for den digitale økonomien på både kommunalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Om ikke, kan den ene slå ut den andre, og fellesskapet vil alltid stå igjen som taper.

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Hege Skarrud

Hege Skarrud

Leder i Attac Norge
Hege Skarrud (f. 1990) er leder i Attac Norge. Hun har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Kingston University og en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU, med fordypning i politisk økonomi og miljø. Hege har tidligere vært leder i miljø- og uviklingsorganisasjonen Spire, og parksjef i Oslo Pride.
Stikkord: