Olje- og kjemikalieselskaper vil bruke handelsavtalen mellom USA og Kenya til å kvitte seg med Kenyas forbud mot plastposer, og åpne for storstilt eksport av plastsøppel til Afrika.
Den mektige lobbygruppen American Chemistry Council (ACC), som representerer verdens største olje- og kjemikalieselskaper, har brukt koronatiden til å påvirke handelsforhandlingene mellom USA og Kenya. ACC, som representerer amerikanske storselskaper som Shell, ExxonMobil, Chevron, Dupont og Dow Chemical, lobber for at Trump-administrasjonen skal bruke forhandlingene til å presse kenyanske myndigheter til å fjerne landets forbud mot plastposer og svekke demokratisk vedtatte miljølover. Selskapenes mål er at handelsavtalen skal åpne dørene for storstilt eksport av plastsøppel til Afrika.
Det viser dokumenter offentliggjort etter krav fra Unearthed, Greenpeace sin plattform for undersøkende journalistikk. Miljøbevegelsen frykter at selskapene gjennom handelsavtalen vil gjøre det afrikanske kontinentet til en søppeldynge for plastavfall.
Global plastsøppel-krise
Plastforurensing i havet har fått stor oppmerksomhet de siste årene, men det snakkes lite om de underliggende årsakene til forsøplingen. Nemlig at olje- og kjemikalieselskapene som produserer plasten ikke vil ta ansvar for søppelet sitt, men dumper det i utviklingsland med svakt regelverk og manglende infrastruktur til å håndtere avfallet. Over 90 prosent av all plasten i verden blir ikke resirkulert, men ender opp på søppelfyllinger og i verdenshavene.
I Kenya har plastforurensingen blitt landets største enkeltstående miljøproblem. Men landet har nå tatt grep for å bekjempe forsøplingen. Kenya innførte totalforbud mot bruk, produksjon og import av plastikkposer i 2017, og har noen av de strengeste restriksjonene på plastavfall i verden. Andre afrikanske land har fulgt etter. 34 land har enten innført eller er i ferd med å innføre forbud eller avgifter på plastavfall. De afrikanske landene sør for Sahara er nå verdensledende i kampen mot plasten.
Samtidig har nesten alle verdens land blitt enige om å styrke Baselkonvensjonen, en FN-konvensjon om kontroll av handel med farlig avfall, til også å omfatte plastavfall. Med de nye reglene, som ble foreslått av Norge, vil det bli forbudt å eksportere plastsøppel uten lisens. Det vil gjøre det mye vanskeligere å dumpe søppelet i utviklingsland.
Oljeindustrien og kjemikalieprodusentene motsetter seg imidlertid sterkt de nye politiske tiltakene for å bekjempe plastforurensingen. De vil tvert imot øke plastproduksjonen og handelen med plastavfall. For internasjonal handel med plastavfall har blitt en milliardindustri som disse selskapene tjener grovt på, og oljeindustrien ser det som en framtidig lukrativ inntektskilde som skal kompensere for tapt fortjeneste som følge av klimakrisen. Deres mål er at plastikk skal holde produksjonen av olje og gass gående i framtiden og redde fossilindustrien når verden går over til fornybar energi.
Vil drukne Afrika i plastsøppel
Etter at Kina, som tidligere importerte nesten halvparten av alt plastavfallet i verden, innførte importforbud i 2018, har selskapene satt kursen mot Afrika. For å sikre fri flyt av plastsøppel til Kenya, vil de amerikanske olje- og kjemikalieselskapene i ACC bruke handelsavtalen mellom USA og Kenya til å fjerne og utvanne miljølovene som står i veien for dem. Lobbygruppen skriver til det amerikanske handelsdepartementet (USTR) at de vil at handelsavtalen skal forby Kenya å «innføre nasjonale begrensninger på produksjon eller forbruk av kjemikalier og plastikk», så vel som begrensninger på internasjonal handel med plastavfall. Plastikk er allerede USAs største eksportvare til Kenya.
Men Kenya er bare første stopp. Som det går fram av både interne brev til USTR og offentlige uttalelser, har selskapene i ACC planer om å ekspandere på hele det afrikanske kontinentet. Handelsavtalen mellom USA og Kenya er avgjørende for selskapene fordi den skal bane vei og gjøre Kenya til et knutepunkt for eksport videre til andre afrikanske land. ACC «forventer» at Kenya i framtiden skal «tjene som et sentrum for levering av amerikansk-produserte kjemikalier og plastikk til andre markeder i Afrika gjennom denne handelsavtalen».
Avtalen mellom USA og Kenya er den første handelsavtalen USA forhandler med et afrikansk land sør for Sahara. Kenyanske miljøorganisasjoner, bønder, fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner motsetter seg forhandlingene, som offisielt startet opp i juli.
De amerikanske olje- og kjemikalieselskapene vil også at handelsavtalen med Kenya skal bli en modell for andre handelsavtaler USA inngår med afrikanske land i framtiden. Med denne handelsavtalen, skriver ACC, kan USA få «fotfeste» og «spille en innflytelsesrik rolle i å forme handelspolitikken i Afrika». De vil at avtalen skal «sette en standard» for regulering av plastikk og kjemikalier i Afrika, og at afrikanske land skal gå over til den amerikanske «risikobaserte» måten å regulere dette på. Får selskapene gjennomslag for det, vil afrikanske land måtte gå bort fra føre-var-prinsippet i regulering av miljø, helse og mattrygghet. Konsekvensen blir svakere standarder og at mennesker og miljø utsettes for større risiko.
På kollisjonskurs med miljø og bærekraftig utvikling
Miljøbevegelsen er opprørt over olje- og kjemikalieselskapenes planer. «Som om vårt miljø ikke allerede er dekket av plastikkforurensing – nå vil American Chemistry Council (ACC) oversvømme Kenya med plastikk, og deretter selge resirkulering som en løsning – som data har bevist at ikke er sant – på det store problemet de selv vil skape!», skriver Greenpeace Afrika. De har lansert en underskriftskampanje hvor de ber kenyanske myndigheter om ikke å svekke forbudet mot plastposer, og forplikte seg til målet om at Afrika skal bli plastikk-fritt.
At olje- og kjemikalieselskaper presser på for at handelsavtalen mellom USA og Kenya skal brukes til å stoppe og utvanne demokratisk vedtatte miljølover og gjøre dem i stand til å oversvømme det afrikanske kontinentet med plastsøppel, viser nok en gang at dagens handelsavtaler er på fullstendig kollisjonskurs med miljø og bærekraftig utvikling.
For det grunnleggende problemet er at det rådende handelssystemet fremmer storselskapenes kommersielle interesser på bekostning av miljøhensyn. Om vi skal kunne bekjempe den globale plastkrisen og få slutt på den dypt urettferdige praksisen der de rike landenes storselskaper bruker fattige land som sin søppeldynge for plastavfallet, trenger vi et helt annet handelssystem enn det vi har i dag. Vi trenger et demokratisk og rettferdig handelssystem som alltid setter hensynet til mennesker og miljø først. Handelsavtaler må ikke være redskap for mektige selskaper til å stoppe miljølover og hindre oss i å bekjempe miljøkrisen.