Hjem » Artikler » Handelspolitikk » Mer enn fisk og ost

Mer enn fisk og ost

Handelsforhandlingene mellom Norge og Storbritannia dreier seg om langt mer enn «å ofre en ost eller to». Selve «føre var»-prinsippet kan risikere å ryke i forhandlingene hvis Storbritannia får viljen sin.

Handelsavtalen med Storbrittania kan endre hvordan vi kan regulere mattrygghet, helse, miljø og dyrevelferd.
Illustrasjon: Esben S. Titland

På lederplass 26. oktober gir Dagsavisen et svært forenklet og misvisende bilde av forhandlingene om en handelsavtale mellom Norge og Storbritannia. Forhandlingene, som foregår helt uten åpenhet og innsyn, handler om mye mer enn at britene vil selge ost til Norge og at norske sjømatbedrifter vil komme inn på det britiske markedet, slik Dagsavisen hevder.

For dagens frihandelsavtaler dreier seg ikke bare om toll og varehandel, men griper dypt inn i innenrikspolitikken og innskrenker det demokratiske rommet. På forhandlingsbordet ligger blant annet tjenester, investeringer, datahandel, offentlige innkjøp, patenter, og regulering innen områder som mat, helse, miljø, arbeidstakerrettigheter og personvern.

Et av regelverkene som det forhandles om (såkalte «veterinære og plantesanitære tiltak») vil legge begrensninger på hvordan vi kan regulere mattrygghet, helse, miljø og dyrevelferd. Regjeringen har i sine hovedmålsettinger for forhandlingene sagt at de vil ha regler som går enda lenger enn Verdens handelsorganisasjon (WTO). De åpner dermed for å gå bort fra føre-var-prinsippet innen regulering av matvaretrygghet, helse og miljø i Norge og for å svekke våre standarder på disse områdene.

Britisk handelspolitikk har under Boris Johnson gått radikalt mot høyre.

Storbritannia har tradisjonelt hatt høye standarder for matsikkerhet, helse og dyrevelferd, men dette er nå i ferd med å endre seg. Et forslag om å lovfeste de høye standardene ble nylig stoppet av Johnsons regjering. Lavere standarder i Storbritannia vil med en frihandelsavtale også få konsekvenser for Norge på sikt. Det er fordi det forhandles om «regulatorisk samarbeid», der landenes lovverk skal gjøres mer like hverandre, og som i praksis vil føre til at reguleringer blir senket ned til minste felles multiplum.

Britisk handelspolitikk har under Boris Johnson gått radikalt mot høyre. Nylig meldte The Guardian at rådgivere regjeringen har utnevnt til å forme handelspolitikken etter brexit, har tette bånd til den ultraliberalistiske tenketanken Initiative for Free Trade. Den mektige tenketanken har erklært politikk på at de vil vrake føre-var-prinsippet og at de vil bruke handelsavtaler til å åpne opp offentlige helsetjenester for konkurranse fra utenlandske selskaper. En av rådgiverne, Tony Abbott, tidligere statsminister i Australia og en kontroversiell klimaskeptiker, skryter av at han lyktes i å inngå flere handelsavtaler i løpet av sine to år som statsminister fordi han ikke lot seg «distrahere av perifere spørsmål som arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder». Alt tyder dermed på at britene vil nedprioritere hensyn til mennesker og miljø i sine handelsforhandlinger, også med Norge.

Istedenfor å bagatellisere kritikken av avtalen og ensidig se handelspolitikken fra perspektivet til norsk eksportindustri, bør Dagsavisen heller se hvilken innvirkning handelsavtalen med Storbritannia kan få for alle deler av samfunnet. Interessene til sjømatindustrien er ikke viktigere enn matsikkerhet, helse, miljø og demokrati.

En forkortet versjon av dette innlegget var på trykk i Dagsavisen 6. november 2020.

Mer enn fisk og ost

Handelsforhandlingene mellom Norge og Storbritannia dreier seg om langt mer enn «å ofre en ost eller to». Selve «føre var»-prinsippet kan risikere å ryke i forhandlingene hvis Storbritannia får viljen sin.

Mattrygghet og demokrati truet i ny handelsavtale med Storbritannia

Bak lukkede dører forhandler regjeringen i full fart om en ny handelsavtale med Storbritannia. Det som ligger på bordet i forhandlingene truer mattrygghet og miljø, innskrenker demokratiet og gir storselskapenes lobbyister privilegert tilgang og innflytelse i politiske beslutninger.

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Politisk rådgiver i Attac Norge
Camilla er mangeårig handelsaktivist i Attac og Folkeaksjonen mot TISA. Fra november 2019 er hun politisk rådgiver i Attac Norge.