Hjem » Artikler » Attac mener » Å si nei til e-handelsavtaler er å si ja til demokratisk kontroll over samfunnskritisk infrastruktur

Å si nei til e-handelsavtaler er å si ja til demokratisk kontroll over samfunnskritisk infrastruktur

Data er en felles ressurs, fordi det er vi som fellesskap som produserer data. Det er informasjon om oss, og det er vi nødt til å ha demokratisk kontroll over. Det er Stortingspartiene nødt til å vise forståelse for gjennom politiske tiltak i partiprogrammene for neste Stortingsperiode.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet offentliggjorde i september rapporten «Helhetlig digitalt risikobilde 2020». Rapporten bekrefter mange av de bekymringene NTL, Fagforbundet og Attac har om regjeringens politikk på feltene digital forvaltning, datahandel og nasjonal beredskap.

Stortinget er nødt til å få på plass en langt mer ambisiøs politikk for å sikre Norges digitale suverenitet og unngå norsk avhengighet av utenlandske IT-selskaper. Her bør en offentlig skyløsning og demokratisk datahandel stå sentralt. Da må Stortingspartiene ta dette seriøst i sine partiprogrammer.

 

Norges posisjon i WTO svekker vår digitale beredskap

Offentlige data er grunnleggende for velferdstjenestene våre. Det gjelder opplysninger om alt fra helse, boforhold, skatt og arbeidsliv til forsvar og beredskap. Dette er data av stor verdi, og vi må beholde dem under demokratisk styring og kontroll.

Norge er for tiden del av forhandlinger om en såkalt datahandelsavtale i WTO. Politikken Norge fører her vil dessverre gi økt kontroll over informasjon om oss til store internasjonale selskaper som Microsoft, Facebook og Google. Disse selskapene bruker informasjonen til å utvikle teknologi, påvirke markeder og opinion og sikre seg makt over samfunnsutviklingen.

Datahandelsavtalen hindrer demokratisk kontroll med dataene. En offentlig skytjeneste vil ta denne kontrollen tilbake og gi oss muligheten til å selv kunne bestemme hvem som kan bruke våre data, og til hva. Ressursene og definisjonsmakten for samfunnsutviklingen tilfaller da fellesskapet.

Norge, og andre land, må også kunne kreve innsyn i kildekoder slik at en kan kontrollere innholdet i algoritmer som anvendes. Kontroll med kildekoder og anledning til å kreve data lagret lokalt er viktige punkter. WTO-forhandlingene undergraver denne muligheten.

 

Offentlige data av stor verdi for velferdstjenestene må sikres i offentlig skyløsning

NTL og Fagforbundet tok til orde for en offentlig skyløsning under LO Stats kartellkonferanse november 2019. Det fikk da støtte fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og AP-leder Jonas Gahr Støre. Denne støtten er nå tilsynelatende intet sted å finne i Arbeiderpartiets forslag til partiprogram 2021-2025.

De som leverer skytjenester, Amazon, Microsoft, Google og Alibaba, med flere, har tette bånd til sine respektive stater og etterretningstjenester. Microsoft bygger skytjenester for Pentagon til enorme summer, samtidig som de skal gjøre det samme for det norske Forsvaret. Da legger vi oss alt for tett oppunder andre lands politikk, og gir over politisk makt for viktig infrastruktur.

Det blir dermed helt tydelig at regjeringa må ta tilbake forsvarsdata som allerede i dag er lagret hos Microsoft, stoppe den pågående anbudskonkurransen om lagring av Forsvarets data, og revurdere den gjeldene IKT-strategien for sektoren. Vår nasjonale sikkerhet kan ikke være avhengig av slike aktører. At Microsofts tjenester inngikk i alle tilbud i den første delen av Forsvarets skylagringskonkurranse viser at vi nærmer oss en monopolsituasjon.

I tillegg er det å la utenlandske private aktører lagre offentlig arkivmateriale og pasientopplysninger en håpløs strategi som vil sette norske borgeres personvern under sterkt press. Dette kan vi ikke akseptere.

Å etablere ei offentlig skytjeneste er et spørsmål om politisk vilje. Fellesskapet må ha kontroll over essensiell infrastruktur. Og nettopp det er digitale tjenester i det offentlige. Bare slik sikrer vi oss digital suverenitet. Da er første steg å si nei til datahandelsavtalen i WTO, og sikre at de nye e-handelskapitlene i samtlige av EFTA-avtalene legger opp til mer demokratisk kontroll over data. Ikke mindre.

Skrevet av:

Hege Skarrud, leder Attac Norge

Ellen Dalen, 2. nestleder NTL

Trond Finstad, Au-medlem Fagforbundet

 

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 10.11.2020

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Hege Skarrud

Hege Skarrud

Leder i Attac Norge
Hege Skarrud (f. 1990) er leder i Attac Norge. Hun har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Kingston University og en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU, med fordypning i politisk økonomi og miljø. Hege har tidligere vært leder i miljø- og uviklingsorganisasjonen Spire, og parksjef i Oslo Pride.