Hjem » Artikler » Blogg » Hvordan skal degrowth redde verden?

Hvordan skal degrowth redde verden?

I sin nye bok «Less is More: How Degrowth Will Save The World», kombinerer antropologen Jason Hickel de beste ideene fra akademia og andre nytenkende miljøer om degrowth i en lettlest form. Han håndterer også mange av innvendingene som vanligvis dukker opp når man tør å utfordre status quo eller argumentere for systemendring.

Jason Hickel har skrevet en bok for de som er nysgjerrig på om det finnes «en annen vei» (spoiler alert: det gjør det!), og for de som allerede kjemper for systemendring og trenger påfyll av klare, konsise argumenter for hvordan og hvorfor.

Vekstkritisk

Hickel bruker god tid til å beskrive problemstillingen slik han ser det. For mange lesere er det nok mye kjent kritikk av kapitalisme og nyliberalisme, men det er flott forklart for det. Han bruker og bygger på ideene fra de mange som har vært her før. Som antropolog, tar Hickel oss lengre tilbake i historien enn andre, for å forstå hvordan verden og økonomien er blitt slik den er i dag. Her bruker han mange ideer, i oppsummert form, fra sin forrige bok «The Divide».

Degrowth er det motsatte av økonomiens behov for vekst, at den hele tiden trenger mer – mer naturresurser, mer energi, mer menneskeutnyttelse. Det er kilde til mye av verdens største menneskelig og økologiske kriser. At evig vekst faktisk ikke går, er en konklusjon som stadig flere lander på.

Når Hickel da vender til degrowth som løsningen, mener han ikke at mennesker bør bo i et spartansk, innstrammet samfunn konstant i nedgangstider. Han mener heller at vi bør endre samfunnet fundamentalt, slik at det klarer seg og trives uten vekst.

 «[Degrowth] handler ikke om å bo i frivillig fattigdom, eller med strenge begrensinger på menneskers muligheter. Det er heller motsatt. Det handle om å blomstre […] Det handler ikke om å redusere BNP. Det handler om å redusere materiale og energi økonomien bruker, å få den tilbake i balanse med naturen, mens vi fordeler ressurser på en rettferdig måte, befrir folk fra unødvendig og meningsløst arbeid, og investere i offentlig goder folk trenger for å trives.»

Det sentrale temaet i boken

Hickel er på sitt beste når han angriper de mange mytene og den regelrette propagandaen som prøver å rettferdiggjøre økonomien slike den er i dag, samt argumentene som ofte er brukt mot systemendring.

I sin vektskritikk fokuserer han på kapitalismens innforståtte effektivitet, grønn vekst, decoupling av GDP-vekst fra ressursbruk, karbonfangst og lagring, sirkulærøkonomi, teknologioptimisme presentert som en løsning til alt, og den berømte og gjentatte påstanden om at det ikke finnes noe alternativ.

Hickel fokuserer på helhetlig løsninger som vil få verden tilbake innenfor sine økologiske tålegrenser, ikke bare på klima og karbon.

Fra kritikk av vekst for vekst sin skyld, foreslår Hickel veien videre, i form av forslag til politikk. Det er ikke noe banebrytende nytt her, men Hickel tar kjent politikk og viser hvordan den kan og bør brukes, og fortsetter samtidig å drepe motargumentene. Han er innom temaene planlagt foreldelse, matsvinn, demontering av reklamebransjen, nye former for ikke-privat eierskap, nedskalering av økologisk farlig industri, ulikhet, alternative pengesystemer og forbedret former for demokrati.

Hickel anerkjenner selv at han ikke er noe politisk strateg, og det som muligens mangler her er litt mer praktisk råd om hvordan få den (nå opplagt fornuftige) politikken til å skje rent praktisk.

I den siste delen av boken vende Hickel tilbake til sine antropologiske røtter. Her er «animisme» et tema som er muligens litt mindre fordøyelig etter flere kapitler med så mange klare og konkrete forslag. Men man kan sikkert hente inspirasjon fra beskrivelsene av andre samfunn, de som ser grunnleggende annerledes på verden, og som lenge har vist at det går an å leve sammen med og som en del av naturen på en bærekraftig måte. Det er sunt å bli påminnet om at det finnes andre fungerende levemåter enn det dominerende vestlig industrielle verdenssynet.

Bortsett fra denne litt filosofiske avsporing på slutten, og muligens det XR-stylede omslaget og forordet, er det lite annet som bør skremme folk unna. Jason Hickels «Less is More» tilbyr en klar og velformulert vekstkritikk satt i historisk perspektiv, samt et verdifullt sett med argumenter om hvordan og hvorfor vi må komme oss vekk fra den evige veksttrangen. Anbefales!

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Adair Elder

Adair Elder

Adair er utdannet sivilingeniør, med mastergrad i fornybar energi og jobber til daglig med havvind. Han er med i Attacs arbeidsgruppe for økonomi, miljø og klima.