2. Oktober skrev Mats Kirkebirkeland en kronikk som tilsynelatende handler om at norsk media trenger et mindre negativt og mer nyanserte bilde av USA. Dette milde og ukontroversielle temaet blir brukt som en arena for å fremme en nyliberal agenda.
Nyhetsbildet av USA kunne alltids vært litt mer nyansert. Dette er en enkel påstand, som de fleste er enig i. Det var heller ikke poenget med Kirkebirkelands kronikk.
Det som provoserer er måten nyliberale idealer blir sneket inn i teksten som om det er allmennkunnskap og selvfølgeligheter.
BNP og velstand er ikke det samme
BNP og velstand er ikke det samme. Kirkebirkeland sier dette selv, mens han gjennom kronikken gir inntrykk for det motsatte. Tall på BNP ramses opp i ære og frykt, og delstater og land som har høy BNP, eller høyere enn sammenlignbare land, blir hedret.
Men i rike land har BNP veldig lite med velstand å gjøre. Påstanden om at BNP gir «mulighet for forbedret velstand» er gammeldags nyliberal politikk og er for lengst tilbakevist.
Velstand kommer fra verdier – rettferdighet, tilhørighet, likestilling, demokrati beskyttete fra storselskaper og pengemakt – ikke fra et kappløp mot høyere BNP. BNP som mål tar ikke hensyn til innbyggernes helse, levealder, inntektsfordeling eller utdanning. Heller ikke til den grove utnyttelsen av mennesker og natur som har ført til høy BNP.
Det er ofte derfor selskaper under amerikansk styre skaper så mye penger for sine eiere, samtidig som de bidrar til slike høye BNP tall. Historisk og fortsatt utnyttelse av mennesker og natur legger premisset for dette. Det gjør også lave lønninger, elendige arbeidsvilkår, nulltimerskontrakter, ubegrenset ekstraksjon fra natur, samt forurensning og fri bruk av naturen som søppelhaug. Dette er prisen vi betaler for «muligheten» til å skape velstand.
Dette er ikke noe vi bør strebe etter, eller ønsker mer av. Vi bør heller rose de landene som får til å skape et bærekraftige og lykkelige liv for sine innbyggere, uten å ødelegge for andre. Høyere BNP er ikke et godt mål, og vi bør heller ikke gi uttrykk for det.
Hvis en virkelig må ha en trebokstavsindeks, bør vi velge en som måler det vi er ute etter å oppnå direkte. Det finnes mange moderne indekser som fanger opp mer av det som er viktig for at et samfunn skal trives. FNs Human Development Index, OECDs Better Life Index, HPI (Happy Planet Index), eller GPI (Genuine Progress Indicator). Disse måler litt ulike ting, men det som er felles for alle, er at land som styrer med uhemmede frimarkedsprinsipper, deriblant USA, havner mye lengre ned på listen, og sosialdemokratiske velferdsstater havner lengre opp. Denne «muligheten» til å skape velstand kun basert på vekst i BNP, har altså enten blitt sløst bort, eller så var det aldri mulig å få til.
Flere tiår med å følge nyliberale prinsipper har vist at jakten på BNP ikke er det som skal til for å skape et godt liv for alle mennesker. Høyere BNP er ikke målet, og vi bør ikke rose land som oppnår dette på bekostningen av så mye annet viktig.
Teksten ble først publisert i RA Dagsavisen.