Hjem » Artikler » Attac mener » Pressemeldinger » Pressemelding: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA

Pressemelding: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA

Det er overhengende fare for at vi vil få en TISA-lignende avtale med Storbritannia som vil gjøre det praktisk umulig å reversere privatisering og kommersialisering av viktige tjenester i framtiden. Regjeringa forhandler altså vekk en demokratiske rett, sier Attac-leder Hege Skarrud.

I sitt nylige svar på skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om såkalt «negativ listing» og «skralleklausul» – to av de områdene som skapte mest kontrovers og folkelig motstand i TISA-forhandlingene – åpner næringsminister Iselin Nybø for at regjeringen kan legge opp til en avtale med disse bestemmelsene på tjenesteområdet. EFTA-avtalen med Storbritannia skulle vært ferdig innen utgangen av året, men forhandlingene går nå over i neste år. Forhandlingene foregår bak lukkede dører. Norge står i fare for å følge Storbritannias ønsker om massiv privatisering.

TISA-avtalen mobiliserte millioner av mennesker til gatene i motstand verden over. TISA, Trade in Services Agreement, var et forsøk på en avtale mellom 50 WTO-land om handel med tjenester. Avtalen ville presset fram mer privatisering, hindret regulering av finanssektoren og gitt mer makt til storselskaper. Selv om forhandlingene ikke er formelt avsluttet, har det ikke vært møter siden 2017. Den massive motstanden mot avtalen bidro til å legge den på is.

Forhandlinger som står stille et sted betyr likevel ikke at arven ikke lever videre. Regjeringa viser her at de totalt ignorerer den demokratiske og mangfoldige motstanden vi så for fullt i 2016. Titusenvis viste motstand her i Norge mot avtalen, understreker Skarrud.

Skralleklausul og negativ listings konsekvenser

Skralleklausulen er oppkalt etter pipenøkkelen som bare kan skrus én vei. Det betyr at dersom en part etter avtaleinngåelse går lenger i å liberalisere et tjenesteområde, kan det ikke reverseres på et senere tidspunkt. Politikken blir bundet opp slik at vi i framtiden bare kan gå i retning av mer liberalisering og privatisering av tjenester, ikke mindre. Det undergraver demokratiet da det i praksis blir umulig å gjøre privatiserte tjenester offentlige igjen, selv om et nytt politisk flertall ønsker det.

Vi er nødt til å ha mulighet til å endre politikk i framtida. Spesielt når vi nå står i møte med en rekke globale og lokale kriser. Da kan ikke regjeringa forhandle bort demokratiet, sier Skarrud.

Negativ listing betyr at alle tjenestesektorer automatisk er bundet til avtalen, utenom de som er eksplisitt unntatt av partene. De fleste offentlige tjenester vil dermed være inkludert. Selv om slike handelsavtaler inneholder unntak for tjenester «levert i myndighetsutøvelse­», gjelder det kun en håndfull tjenester der det er fullt monopol, som politi, fengsel og rettsvesenet. Negativ listing innebærer at nye tjenester og sektorer som ennå ikke eksisterer, automatisk omfattes av avtalen.

Digital teknologi og kunstig intelligens gir stadig opphav til nye tjenester. Å ikke ha demokratisk kontroll over hvordan vi skal organisere og regulere nye tjenester kan få svært alvorlige og uante konsekvenser for samfunnet og miljøet, påpeker Skarrud.

Nybø avslutter sitt skriftlige svar med: Jeg kan ikke, i samsvar med etablert praksis, gå konkret inn på hva Storbritannia har foreslått i forhandlingene med Norge.

Det er her kjernen av problemet ligger. Regjeringa setter det å holde næringslivsinteressekortene tett til brystet høyere enn demokratisk makt og inkludering. Vi håper opposisjonen vil stoppe en avtale med Storbritannia som inneholder skralleklausul og negativ listing. Samt fremtidige avtaler som inneholder de samme bestemmelsene, avslutter Skarrud.