Hjem » Artikler » Blogg » Attac-året 2020

Attac-året 2020

– Jeg vil takke organisasjonen og våre samarbeidspartnere for et utrolig fruktbart år, alt tatt i betraktning. Året vi nå legger bak oss har vist oss hvilke grunnleggende og strukturelle problemer verdenssamfunnet står overfor. Attac Norge skal fortsette å jobbe for å sikre at vi får helhetlige endringer som kommer folk og miljø til gode, for all tid, sier leder Hege Skarrud, på tampen av året.

2020 har vært et år fylt med aktiviteter, hjemmekontor, systemkritikk og nye veier for Attac Norge. På starten av året fikk vi ny leder, ny organisasjonssekretær, nye arbeidsgrupper og en rekke nye styremedlemmer. Vi har som alle andre blitt påvirket av årets hendelser, vi har måttet tenke nytt og omstrukturere. 

Vi er stolte av hva vi har fått til! Og vil derfor trekke fram noen av årets høydepunkter.

I tett dialog med folkevalgte

Vi har stilt en rekke spørsmål til ministerne via folkevalgte på Stortinget. Blant annet om TISA-regler og e-handel i EFTA-avtalen med Storbritannia, om å bremse handelsforhandlinger i solidaritet med land i det globale sør under pandemien, og pengebruken knytta til IT-tjenester i offentlig sektor. Og hatt flere møtepunkter med politikere både nasjonalt og lokalt – til tross for strenge møterestriksjoner. 

Vi har sendt en rekke innspill til partienes arbeid med partiprogrammer for Stortingsperioden 2021-2025. Vi har gitt innspill til KrF, SV, Ap, Rødt, MDG, SP, og fulgt dem alle opp i forskjellige deler av partiene i etterkant. Herunder lokale representanter, politiske utvalg og ungdomspartiene. Vi har i hovedsak prioritert demokratisk digitalisering og handelspolitiske spørsmål i våre innspill.  

Du kan se noen av de første innspillene vi sendte partiene her. 

Vi sendte brev til samtlige bystyrerepresentanter i Oslo i vår for å ta opp smultringmodellen som et godt rammeverk for videre arbeid. I oppfølgingen av arbeidet har vi hatt møter med MDGs og SVs representanter, samt dannet allianser med organisasjoner som Spire og Rethinking Economics, og en rekke ildsjeler. Finansbyråden i Oslo har gått ut med at han er nysgjerrig på og ser på muligheter for å ta i bruk modellen

Den nye frihandelsavtalen med storbritannia

Media har holdt fokus på Brexit. Samtidig som EU og Storbritannia har forskjøvet frister, har også Norge, gjennom EFTA, vært i forhandlinger med Storbritannia om en ny frihandelsavtale. I mai slapp Storbritannia sine ønsker for avtalen med EU. Ønsker inn i en avtale med EU fungerer ofte som en blåkopi for forhandlinger også med EFTA. Siden Norge har holdt kortene tett til brystet i våre forhandlinger, så vi i Attac nærmere på hva som ligger på forhandlingsbordet mellom EU og Storbritannia.  Vi har satt EFTAs avtale med Storbritannia på dagsordenen, gjennom å kartlegge en rekke momenter som bekymrer. Herunder blant annet: tekniske handelsbarrierer, veterinære- og plantesanitære tiltak, TISA-regler, regulatorisk samarbeid ,risikobasert tilnærming, og e-handelsspørsmål

Bois Johnson tar en robot i hånden.
Boris Johnson er ivrig på å gi teknologigigantene mer makt. Foto : Den britiske ambassaden i Tokyo, 2017

VI har fulgt opp avtalen i medieutspill, hatt møter om bestemmelsene som gir bekymring med Arbeiderpartiet, SV, MDG og Senterpartiet. Her har vi for eksempel holdt innledning for Senterpartiets stortingsgruppe om problematikken knyttet opp til avtalen. 

Kampen for en demokratisk digitalisering 

Arbeidet for å temme teknologigigantene og sikre offentlig digital infrastruktur har satt ny fart i 2020. Vi i Attac har hatt flere arrangementer knyttet opp til dette, blant annet et bokbad og ungdomspartilederdebatt. Vi har samarbeidet tett med NTL og Fagforbundet om opprettelsen av en statssky. Et arbeid som nå begynner å manifestere seg også i andre deler av fagbevegelsen og institusjoner i samfunnet.  

Vi følger utviklingen rundt e-handelsspørsmål tett. Datahandelsavtalen i WTO skal etter planen ferdigstilles under ministermøtet i 2021. I februar slapp den norske regjeringa sitt mandat inn i forhandlingene. Vi fulgte opp dette med en rekke møter med folkevalgte og andre interesseorganisasjoner. Det forhandles også inn e-handelskapitler i nye og eksisterende EFTA-avtaler. Vi har forsøkt å få innsyn i hvordan disse avtalene blir seende ut ved å sende spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet, men forhandlingene og de respektive dokumentene holdes utenfor offentligheten. 

Les vår analyse av Norges mandat inn i forhandlingene om e-handel i WTO her. 

Vi har deltatt i den offentlige debatten rundt digitalisering. Det være alt fra medieutspill om åpne kildekoder, Akson-skandalen eller digital kolonialisering. 

Et stort gjennombrudd i kampen mot skatteparadis 

Skatteparadisdebatten har i år gått ei kule varmt på grunn av Tangen og Bø. Selv om disse sakene ikke ga et så positivt utfall som vi kunne ha håpa, har oppblomstringa av debatten vært en viktig dytt i riktig retning i kampen mot skatteflukt. I juni i år ble Sør-Varanger første norske kommune til å vedta helt konkrete regler for å unngå at kommunens midler havner i skatteparadis. Dette er noe vi i Attac har jobbet for lenge i samarbeid med Publish what you pay Norge.  

Et slikt vedtak i en kommune i Norge bør være en inspirasjon for flere norske kommuner som har vedtatt standpunkt mot skatteparadis, men ennå ikke har fått på plass et forpliktende regelverk. 

Kart som viser Sør-Varanger kommune og logo for Skatteparadisfri sone

Andre områder vi har jobbet med 

Mercosur-avtalen 

I 2019 ble det klart, samtidig som Amazonas stod i full fyr, at forhandlingene mellom Mercosur-blokken (Uruguay, Paraguay, Brasil og Argentina) og EFTA-blokken var ferdigstilt. Arbeidet mot signering av denne avtalen har fortsatt i 2020. Vi har hatt en rekke møter med politikere for å sikre at de går imot avtalen. Vi har også mobilisert 10 norske organisasjoner mot ratifisering av avtalen slik den ligger i dag. I dag ligger avtalen til teknisk og juridisk gjennomgang hos partene. Samtidig har alle partiene i opposisjon fra Rødt til MDG gått mot ratifisering av avtalen slik den ligger i dag. 

Arbeidet med avtalen har også startet et nytt prosjekt i organisasjonen: å se på hvordan bærekraft skal forpliktes i handelsavtaler. For det er ikke isolert til denne avtalen at miljøvern blir satt til side ved tannløse bestemmelser. Det er derfor viktig å sikre videre at bærekraftskapitler i avtaler kun er til pynt, men at avtalene blir reelt bærekraftige. 

Ny normal 2021 

Covid-19 har blottlagt behovet for å sikre en restrukturering av samfunnet. Vi trenger en ny normal. Vi i Attac har jobbet internt i organisasjonen for å se hva dette skal innebære for samfunnet, og oss som organisasjon. Vi har skrevet saker, startet et strategiarbeid, og vedtatt uttalelser. 

– Det nye året blir fullt av aktivitet, ikke kun fordi alle har utsatt alt de skal gjøre til 2021, men også fordi vi har et Stortingsvalg på høsten, ministermøte i WTO på vinteren, og mange spennende prosjekter i organisasjonen. Vi skal jobbe med en grønn og rettferdig økonomi, demokratisk digitalisering, alternativer til dagens handelssystem, kampen mot finansialiseringa av samfunnet, lage nye spennende prosjekter, og mye mer, avslutter Hege Skarrud. 

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Hege Skarrud

Hege Skarrud

Leder i Attac Norge
Hege Skarrud (f. 1990) er leder i Attac Norge. Hun har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Kingston University og en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU, med fordypning i politisk økonomi og miljø. Hege har tidligere vært leder i miljø- og uviklingsorganisasjonen Spire, og parksjef i Oslo Pride.
Hege Skarrud

Siste innlegg fra Hege Skarrud (se alle)