Etter oljen skal vi garantert leve av mat og matjord. Datasenter på Kvernaland er verken grønt eller framtidsretta.
Regjeringa jobber for at Norge skal være attraktiv nasjon for å etablere og utvikle den såkalte datasenternæringen. Og hva er vel ikke mer attraktivt enn å bygge ned landbruksjord for å tiltrekke seg Amazon og Google?
regjeringas datasenterstrategi
I Norge har vi kun tre prosent landareal som er dyrkbar mark. Det betyr at vi må ivareta den landbruksjorda vi har slik at vi har mulighet til å sikre bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet – helst i all tid.
I 2015 vedtok Stortinget en nasjonal jordvernstrategi slik at den årlige omdisponeringen av landbruksjord skal holdes under 4000 dekar. Strategien ble vedtatt nettopp for å sikre at vi har mulighet til å produsere mat også i framtiden. I 2018 la regjeringa fram en datasenterstrategi.
Denne strategien går blant annet ut på å lokke internasjonale selskap til å bygge sentre for lagring av data på norsk jord.
Nå er disse to strategiene kommet i klem. Nedbygging av matjord for å gi adgang til datasentre planlegges nå på Kvernaland. Det passer seg ikke i et land med allerede magre kår for matproduksjon, og i en verden hvor sult og matusikkerhet øker.
Nok en gang bommer regjeringa på kortsiktige og langsiktige politiske hensyn, og tillater at en strategi går den andre strategien rett imot. Uheldigvis er det nesten alltid miljø og bærekraftig landbruk som taper i kampen mot profittmaksimering for storselskaper.
Flere arbeidsplasser i landbruket
I tillegg til å sikre befolkningens primærbehov gjennom mat, står norsk landbruk for 90 000 arbeidsplasser i landbruket og tilhørende næringsmiddelindustri hvert år.
Datasenterindustrien bidrar i dag med under 2500 arbeidsplasser fordelt på 18 sentre i Norge. En økning i antall sentre vil kunne gi opp mot 20.000 arbeidsplasser innen 2030, ifølge en utredning fra Implement conculting group, gjort på oppdrag av regjeringa. At Lyse går ut og hevder at datasenteret på Kvernaland kan gi mellom 20.000 til 60.000 årsverk over en tiårsperiode har da ingen hold i realiteten, og vil heller bygge ned hjørnesteinsnæringa landbruket.
Rogaland fylke har satt seg et mål om å ikke bygge ned mer enn 400 dekar landbruksjord per år. Blir denne datasenterklynga en realitet, vil kvota for flere år brukes opp i et jafs. Den er nemlig planlagt til 1500 dekar.
Direktøren i energiselskapet Lyse, som arbeider for å få på plass datasenteret, argumenterer for at overskuddsvarmen kan brukes til vertikallandbruk og biogassanlegg i stedet. Men hva med ivaretakelse av biologisk mangfold, kultur og de som har lyst til å drive landbruket i tråd med naturen?
Jorda spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet
Lyse mener videre at datasenterklynga vil være et kjempegodt klimaprosjekt. Men her kan vi ikke la oss lure, dette er ikke et klimaprosjekt. Vertikallandbruk vil ikke erstatte den viktige rollen jorda spiller i karbonkretsløpet. Ved å bygge ned landbruksjord, bygger vi også ned muligheten den jorda har til å kunne fange karbon.
Ivaretar vi ikke denne muligheten må vi bygge en hel haug med karbonfangst- og lagringssentre. Det vil både bli kostbart, og det vil gjøre Norge til et betongland – uansett hvor karbonfanga betongen er eller ikke.
Klima må ses i sammenheng med hvordan vi driver landbruk, og hvilket samfunn vi vil ha i framtida. Et «kjempegodt klimaprosjekt» går ikke på bekostning av landbruksjorda vår. Det skal heller ikke nye næringer og det å tiltrekke oss teknologigiganter gjøre.
den digitale økonomien er problematisk
Det gamle argumentet «hva vi skal leve av etter olja» blir smørt tjukt utover hele Kvernaland-prosjektet. Da er det to ting som må påpekes:
1) Norsk olje har ført til miljøkatastrofer verden rundt. Oljeselskapene håver inn penger, mens verdens fattigste betaler for konsekvensene. En ukritisk tapping av samfunn for råvaren data er altså heller ikke en bærekraftig næring.
Regjeringa klarer ikke se hvilke problemer den digitale økonomien bringer med seg. Som økonomisk ulikhet, menneskerettighetsbrudd, maktkonsentrasjon og personvernbrudd. Verden har ikke plass til noen «ny olje». Verden trenger at vi sikrer små, demokratiske og bærekraftige næringer i en langt større grad.
2) I dag har Norge en selvforsyningsgrad som ligger på 36 prosent, dersom man bare regner mat produsert på norsk jord og norske ressurser. Ved å bygge ned landbruksjord i Norge blir vi mer avhengig av import. Det går på bekostning av egen og andre lands matsikkerhet. Vi kan ikke forsvare nedbygging av landbruksjord med at vi må slutte å produsere olje. Selv om noen skulle mene at dette ikke er «den beste dyrka jorda uansett».
Så vidt vi vet må vi som mennesker og dyr først og fremst ha mat. Da er en datasenterstrategi som tar sikte på å bygge ned matjord en lite framtidsretta løsning. Teknologigigantene suger allerde råvaren data ut av samfunnet og profiterer på den. Vi kan ikke tillate dem å bygge ned matjorda vår i tillegg.