Hjem » Artikler » Attac mener » Høringer og innspill » Høring om oljefondsmeldingen 2021

Høring om oljefondsmeldingen 2021

Hege Skarrud deltar i høringen digitalt.

Attac Norge deltok i Stortingets høring om Statens Pensjonsfond Utland (Stortingsmelding 24 2020-2021) altså rapporten fra Oljefondet til Stortinget. Vi tok spesielt opp forholdet mellom Oljefondets store investeringer i teknologigiganter og arbeidstaker-rettigheter og flere tiltakt for å sette miljø og etiske hensyn foran profitt.

Under kan du lese hele innlegget vårt i høringen:

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill. 

Teknologigiganter og arbeidstakersrettigheter 

Det er tankevekkende hvor mye meldingen understreker viktigheten av å unngå skatteunndragelse og ivareta arbeidstakersrettigheter, samtidig som SPU har store summer investert i teknologigiganter som Facebook, Google, Apple, Amazon og Microsoft (GAFAM). Tidligere i år ble det rapportert at Apple, Amazon og Microsoft var selskapene som bidro mest til å løfte Oljefondets verdi i 2020. 

Under koronapandemien har digitaliseringen av alle deler av samfunnet blitt satt i høygir. Denne utviklinga tjener teknologigigantene enorme summer på. Googles morselskap Alphabet har i første kvartal av 2021 økt sine inntekter med 34 prosent sett i forhold til samme tid i 2020. Finansministeren sa i sin fremleggelse av Oljefondsmeldinga at arbeidstakersrettigheter er et sentralt område som skal dekkes av menneskerettighetskriteriet til SPU. 

I meldingen står det (s. 111): 

For eksempel er flere selskaper blitt utelukket på grunnlag av systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter der det enkelte normbruddet i seg selv ikke er grovt, men der omfanget av krenkelsene er så betydelig at det utgjør et handlingsmønster.  

Videre ses overvåkningsteknologi som en mulig økende grunn for utelukkelse av Etikkrådet.  

Meldingen sier så (s. 113): 

Finanskomiteen peker i Innst. 136 S (2020–2021) på at arbeidstakerrettigheter, organisasjonsfrihet og anstendige arbeidsvilkår er sentrale elementer i menneskerettighetene og derfor må være blant hensynene som ligger til grunn for uttrekk og eierdialog. 

Et aktuelt eksempel på brudd på arbeidstakersrettigheter av teknologigigantene er Amazon sin fagforeningsknusing i Alabama, USA. SPU er som nevnt tungt investert i Amazon og nylig fikk Amazon gjennomslag for den aggressive kampanjen om å knuse kravet om organisering hos egne arbeidere. Dette kravet kom etter arbeidere har blitt utsatt for blant annet overvåkning på arbeidsplassen. Overvåkningsteknologi på arbeidsplassen er nå et utbredt problem, og undergraver arbeideres rett til ytrings- og organisasjonsfrihet.  

Norge som investor må stille langt strengere krav til de store teknologigigantenes behandling av sine arbeidere, gå i dialog som aksjonær, samt se på muligheten for å trekke seg ut av selskaper dersom situasjonen for arbeidstakersrettigheter ikke forbedres. 

Forslag til merknad: 

Komiteen anmoder regjeringen å sikre at Norges Bank gjennomgår GAFAM sin overvåkning av egne arbeidere, samt hvordan de tilrettelegger for overvåkning av arbeidere også i andre sektorer, da utbredt bruk av overvåkningsteknologi bryter med regjeringens uttalte mål for arbeidstakersrettigheter.  

Avhengighet av finansmarkedet 

Stortingsmeldingen viser til at SPU per nå er mer avhengig av avkastningen fremfor selve oljeinntektene. Det understreker viktigheten av etiske og bærekraftige investeringer for å sikre øvrige samfunnsmessige mål. Ytterligere illustrerer avhengigheten av det internasjonale finansmarkedet hvordan norsk økonomi, og til slutt offentlige tjenester, blir knyttet til mål for internasjonale investorer, heller enn vedtatte nasjonale politiske mål. 

Som en stor internasjonal aktør på finansmarkedet gjennom SPU har Norge et ansvar i å sikre at finanssektoren opererer i tråd med overordnede samfunnsmessige mål. Det være nasjonale mål eller internasjonale mål som skissert ut i FNs miljøvernsavtaler, ILO-konvensjonen og andre internasjonale avtaler på bærekraft, menneskerettigheter og sosiale rettigheter. 

Forslag til merknad: 

Komiteen ser SPUs nå nære avhengighet av det internasjonale finansmarkedet og ber regjeringen utarbeide en strategi for hvordan Norge skal være en pådriver for et rettferdig og bærekraftig internasjonalt finansmarked gjennom SPU. 

Fohåndsfiltrering 

Det er ønsket å ta ut noen av de små selskapene for å få bedre oversikt. Det virker som om begrunnelsen her er at de små selskapene har lite informasjon tilgjengelig (bemerket av Etikkrådet og Norges Bank). Det er viktig å merke her at multinasjonale selskaper er svært vanskelige å ha tiltstrekkelig informasjon om på grunn av deres globale verdikjeder, som teknologigigantene.  

Nylig ble det kalkulert at et selskap som Volkswagen har 1.25 millioner underleverandører. Det gjør det svært vanskelig å holde multinasjonale selskaper ansvarlige gjennom hele verdikjeden. Med færre og større selskaper i porteføljen er det viktig og mulig å sikre at disse selskapene opererer i tråd med de øvrige samfunnsmålene om bærekraft, menneskerettigheter og sosiale rettigheter. Å gå inn for risikobasert forhåndsfiltrering er derfor et viktig middel for å sikre disse målene. 

Forslag til merknad: 

Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 32 (2019-2020) om å følge opp NOU 2020:7 med en vurdering av forhåndsfiltrering. Komiteen merker seg at regjeringen viser til NOU 2020:7 i begrunnelsen for å avvise risikobasert forhåndsfiltrering av investeringsobjekter. Komiteen trenger et bedre beslutningsgrunnlag vedrørende forhåndsfiltrering og ber på den bakgrunn om en redegjørelse av forskjellen mellom Norges Banks nåværende arbeid med risikoanalyser og landgodkjenning og forslaget om å innføre risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper som et ytterligere verktøy i bankens fondsforvaltning.  

Komiteen viser også til at regjeringen fraråder å ta inn flere fremvoksende markeder i porteføljen. Samtidig merker Komiteen seg at fondet allerede er investert i en rekke slike markeder med omfattende menneskerettslige og andre etiske utfordringer, som for eksempel Kina og Gulf-statene. På den bakgrunn ber komiteen om en vurdering av om en risikobasert forhåndsfiltrering av nye investeringsobjekter i disse markedene kan innføres for å styrke den etiske forvaltningen av fondet. 

Stikkord: