Hjem » Artikler » Handelspolitikk » Opprop for reform av Verdens handelsorganisasjon

Opprop for reform av Verdens handelsorganisasjon

Over 200 organisasjoner fra 67 land krever:

«Vi må endre WTO fundamentalt: WTOs egen politikk har skapt dens eksistensielle krise, COVID-19-pandemien har kun forsterket den»

22. april:

Kjære statsoverhoder,

Det hyperglobaliserte handelsregimet, investeringsnettverkene og produksjonskjedene som verdens handelsorganisasjon (WTO) har fremmet og implementert i løpet av sitt 25 år lange liv står i dag på sammenbruddets rand. COVID-19-pandemien har demonstrert hvordan WTO-modellen forverrer økonomisk usikkerhet, ulikhet og ustabilitet. Et legitimt globalt regelverk for handel må stå for forbedring av livsvilkår, helse og livskvalitet for mennesker over hele verden, samt klodens langsiktige bærekraft. WTO-systemet har ikke levd opp til disse standardene: Det var aldri egnet til dette formålet, og det er helt klart utilstrekkelig i dag.

Denne erkjennelsen kommer på et tidspunkt hvor WTO står overfor en eksistensiell krise. Denne krisen kommer av at organisasjonen ikke bare har mislykkes i å forbedre folks liv, men faktisk har gjort betydelig skade i mange land gjennom å delegere makt til legemiddelfirmaer, ‹agribusiness›, finansielle- og næringslivets særinteresser i rike land på bekostning av arbeidere i både rike og fattige land. Videre har organisasjonens forhandlings-og sanksjoneringsfunksjoner blitt paralysert gjennom indre splittelser, noe som ble tydeliggjort av WTOs forrige generalsekretærs tidlige avgang.

Vi, de underskrevne fagforeninger, klimaaktivister, forbrukergrupper og andre organisasjoner, etterspør en grunnleggende endring av WTO i henhold til et nytt rammeverk for internasjonal handel tilpasset det tjueførste århundre – et som setter mennesker og miljø høyest.

Dette kravet er ikke nytt. Som vi spådde allerede i 1995, har WTO etablert regler for verdensøkonomien som først og fremst tjener store transnasjonale bedrifter på bekostning av nasjonale og lokale økonomier, arbeidere, jordbrukere, urfolk, folkehelse- og trygghet, og miljøet. I mangel av en felles minstestandard for arbeidsrett har internasjonal konkurranse presset ned lønninger og ledet til en utbredelse av prekariært arbeid. Klimakrisa, nedbygging av naturmangfoldet og fattigdomskriser har blitt ignorert, og nødvendige tilpasninger har blitt utelukket av ulike handelsregler. På samme vis har den veldokumenterte økningen i økonomisk ulikhet mellom (og innad i) land blitt neglisjert, fordi nasjonale myndigheter har blitt nektet å ta i bruk nødvendige politiske verktøy for å fremme nasjonal sosialpolitikk og begrense hyperglobaliseringens negative virkninger.

I dag ser vi hvordan de dypt forankrede men sårbare produksjonskjedene WTOs handelsregime har fremmet i de siste tiårene har undergravd lands evne til å forebygge spredningen av COVID-19. Mange land er ute av stand til å produsere eller rekvirere munnbind, testutstyr, ventilatorer, medisiner, vaksiner og annet behandlingsutstyr. Dette fordi WTO i løpet av sin eksistens har prioritert de store firmaenes krav om mer konsentrert global produksjon for slik å maksimere profitten, og derfor har ulovliggjort nasjonale tiltak ment å sikre lokal produksjonskapasitet og mangfold i tilbydere av importvarer. WTOs regler for intellektuell eiendom for legemidler, som er designet for å maksimere legemiddelfirmaenes profitt på bekostning av folkehelsa, har drevet opp prisene på medisinsk utstyr som er nødvendig for å bekjempe COVID-19. Dette utgjør en betydelig begrensning for lik tilgang til vaksiner og behandlingsutstyr i mange land.

WTO selv er i ferd med å gå i oppløsning. Den forrige generalsekretæren avtrådte brått sin stilling i 2020. Organisasjonens tvisteløsningssystem, hvor domstolene ofte har truet med handelssanksjoner om ikke nasjonale myndigheter endrer på legitime tiltak ment å fremme folkehelse, utvikling, miljøvern og motarbeidet klimakrisa, ble satt ut av spill i slutten av 2019. Organisasjonens funksjon som forhandlingsarena har slitt helt siden dens første forsøk på å lansere en ny forhandlingsrunde på organisasjonens ministermøte i Seattle i 1999. Utviklingslandenes felles krav har blitt ignorert, men det har også rike lands forsøk på å tvinge gjennom tiltak flertallet har motsatt seg. Deretter ble den såkalte Doha Round, som angivelig angikk utvikling, lansert i 2001, på bakgrunn av det påståtte behovet for samhold i kjølvannet av terrorangrepet på tvillingtårnene i USA. Utviklingsland ble da lovet at handelsregimet ville bli lagt opp på en slik måte at utvikling ville bli satt i sentrum, men de siste tjue årene har likevel de samme handelsnormene som flertallet av medlemslandene er mot blitt prioritert, og utviklingsfokuset har blitt satt til side.

I lys av WTOs mislykkede forhandlingsarena har rike land tatt i bruk multilaterale forhandlinger for å utarbeide nye regler som prioritiserer bedriftenes profitt og interesser. Disse reglene har møtt kraftig motstand hver gang de har blitt fremmet – både nasjonalt og i WTO – og den utbredte motstanden er enda et tegn på at dagens handelsparadigme mangler demokratisk legitimitet. Planene for både “Trade in Services”-avtalen (TiSA) og “Transatlantic Trade and Investment Partnership”-avtalen (TTIP) kollapset fullstendig; “Trans-Pacific Partnership”-avtalen (TPP) var ute av stand til å oppnå flertall et år etter at den var blitt underskrevet, og USA forble derfor utenfor avtalen; og India trakk seg ut av “Regional Comprehensive Economic Partnership”-avtalen (RCEP) i November 2019 – og det finnes mange flere eksempler.

Istedenfor å lære fra disse feilene, eller engang erkjenne avstanden mellom WTOs storslagne løfter og dagens virkelighet, har mektige særinteresser i WTO kjørt på med mer av det samme. Slik som en som kun eier en hammer ikke ser annet enn spikre, har WTOs svar til COVID-19 vært å holde fast ved, endog å utvide, den selvsamme liberaliseringspolitikken – inkludert en fullstendig kontraproduktiv nulltariffsavtale for behandlingutstyr for COVID-19. Under pandemien har forhandlingene om ytterligere regler for å begrense muligheten til nasjonal regulering av tjenestesektoren fortsatt, på samme tid som internasjonal konsentrering av tjenestebedrifter har vist seg å presentere en betydelig barriere mot hurtig og kostnadseffektiv anskaffelse og distribusjon av viktige varer. Forhandlinger med mål om å begrense regulering og kontroll av utenlandsk investering foregår fortsatt, på tross av det åpenbare behovet for større mangfold i produksjon av beskyttelsesutstyr og medisiner. Forhandlinger som vil gi teknologigigantene større kontroll over borgeres data, og større makt i den digitale økonomien, fortsetter i en tid hvor både folket og myndighetene krever klare begrensninger av teknologigigantenes kontroll over persondata – til tross for at flertallet i WTO har avvist forslaget om en ny datahandelsavtale.

WTOs mislykkethet kan ikke lenger ignoreres. Den opprinnelige internasjonale handelsorganisasjonen ITO (International Trade Organization), som ble grunnlagt i 1948 i kjølvannet av andre verdenskrigs grusomheter, fokuserte på å oppnå full sysselsetting, begrense konsentrasjon av store bedrifter, fremme rettferdig handel, beskytte arbeidere og utarbeide standarder som skulle sikre at valutaendringer og lignende tiltak ikke gikk utover internasjonal handel. En slik visjon for et regelbundet globalt handelssystem – oppdatert for å kunne forebygge klimakrisa, systemisk ulikhet og teknologigigantenes økonomiske makt – forblir oppnåelig, men kun hvis landene oppnår enighet om at handelsregler er ment å tjene folket, ikke de globale storbedriftene.

Valget står ikke mellom status quo og ingen handel overhode. Det er kun en stråmann fremmet av de som ønsker at ting skal forbli som de er. Det er endringer i emning. Spørsmålet er hva slags multilateralt rammeverk vi trenger for å skape et inkluderende globalt handelssystem som kan fremme bærekraft, menneskerettigheter og velstand for alle, og fordele fordelene av utvidet handel til folk flest – samtidig som nasjonale myndigheter beholder det nødvendige handlingsrommet som trengs for å fremme offentlige interesser på det nasjonale plan. Et eksempel på et sånt rammeverk er Geneva-prinsippene for en global grønn ny deal.

Vi ber om at dagens nasjonale regjeringer vil ta i bruk muligheten for fundamental endring vi i dag befinner oss i.

Internasjonale og regionale organisasjoner

  1. ActionAid International
  2. Africa Development Interchange Network (ADIN)
  3. Alternative Information & Development Centre (AIDC)
  4. Americas Program/MX
  5. Amigos de la Tierra América Latina y el Caribe ATALC
  6. Arab NGO Network for Development (ANND)
  7. Association des femmes Educatrices pour la promotion des droits HUMAINS
  8. Caribbean Policy Development Center (CPDC)
  9. Center for International Environmental Law
  10. Centre du Commerce International Pour le Développement (CECIDE)
  11. Compassion in World Farming
  12. Council of Africa – Conseil de l’Afrique
  13. CRASH (Coalition for Research and Action for Social Justice and Human Dignity)
  14. DAWN (Development Alternatives with Women for a New Era)
  15. Education Intrnational
  16. Foodwatch international
  17. Friends of the Earth International
  18. Greenpeace
  19. Gret
  20. IndustriALL Global Union
  21. International Transport Workers’ Federation (ITF)
  22. ITUC
  23. IUF/UITA/IUL
  24. Observatorio de la riqueza padre Pedro Arrupe
  25. Ong MEC
  26. Ong-Lutte Contre la Migration Clandestine
  27. Pacific Network on Globalisation (PANG)
  28. PIANGO
  29. Public Services International (PSI)
  30. Réseau Foi & Justice Afrique Europe antenne France
  31. SOL (Alternatives agroécologiques et solidaires)
  32. Stop TiSA – Genève
  33. Tchad Agir Pour l’Environnement (TCHAPE)
  34. The United Methodist Church – General Board of Chu
  35. Third Word Network-Africa (TWN-Africa)
  36. Trade Collective
  37. UNICOM
  38. Wellbeing Economy Alliance (WEAll)

Nasjonale organisasjoner

  1. Amigos de la Tierra Argentina (Argentina)
  2. CTA Autónoma (Argentina)
  3. Instituto del Mundo del Trabajo (Australia)
  4. ActionAid Australia (Australia)
  5. Australian Arts Trust / Music Trust (Australia)
  6. Australian Council of Trade Unions (ACTU) (Australia)
  7. Australian Fair Trade and Investment Network (Australia)
  8. Catholics in Coalition for Justice and Peace (Australia)
  9. Community and Public Sector Union (SPSF) (Australia)
  10. GeneEthics (Australia)
  11. New South Wales Retired Teachers’ Association (Australia)
  12. NSW Nurses and Midwives’ Association (Australia)
  13. NSW Teachers Federation (Australia)
  14. Public Health Association of Australia (Australia)
  15. SEARCH Foundation (Australia)
  16. South Coast Labour Council (Australia)
  17. Sutherland Shire Environment Centre (Australia)
  18. Anders Handeln Austria (Østerrike)
  19. Arbeiterkammer Österreich (Østerrike)
  20. Austrian Trade Union Federation (Østerrike)
  21. PRO-GE (Østerrike)
  22. Bahrain Transparency Society (Bahrain)
  23. Bangladesh Krishok Federation (Bangladesh)
  24. COAST Trust (Bangladesh)
  25. 11.11.11, Belgium (Belgia)
  26. A CONTRE-COURANT (Belgia)
  27. ACV Puls (Belgia)
  28. Centre national de coopération au développement (CNCD-11.11.11) (Belgia)
  29. CNE (Belgia)
  30. Confédération des Syndicats Chrétiens (Belgia)
  31. Mouvement DEMAIN (Belgia)
  32. Fundación InternetBolivia.org (Bolivia)
  33. Gestos (soropositividade, comunicação, gênero) (Brasil)
  34. Jubileu Sul Brasil (Brasil)
  35. RESOCIDE (Burkina Faso)
  36. Syndicat autonome des infirmiers infirmières du Burkina (SAIB) (Burkina Faso)
  37. Confédération des Syndicats Autonomes du Cameroun (CSAC) (Kamerun)
  38. SYNATEEC (Kamerun)
  39. Canadian Centre for Policy Alternatives (Canada)
  40. Canadian Union of Public Employees (CUPE) (Canada)
  41. Common Frontiers (Canada)
  42. Council of Canadians – Le Conseil des Canadiens (Canada)
  43. Fédération interprofessionnelle de la santé du Québec-FIQ (Canada)
  44. Group of 78 (Canada)
  45. HIV Legal Network (Canada)
  46. Réseau québécois sur l’intégration continentale (RQIC) (Canada)
  47. Trade Justice Network (Canada)
  48. Trade Justice Prince Edward Island (Canada)
  49. Observatorio de victimas (Colombia)
  50. Sintracuavalle (Colombia)
  51. ARDPC (Elfenbenskysten)
  52. Plateforme Nationale des organisations professionnelles du secteur public de Côte d’Ivoire (lfenbenskysten)
  53. Ekumenická akademie (Ecumenical Academy) (Tsjekkia)
  54. Centro de Documentación en Derechos Humanos “Segundo Montes Mozo SJ” (CSMM) (Ecuador)
  55. FEDAEPS (Ecuador)
  56. Jubileo 2000 Red Ecuador (Ecuador)
  57. CESTA Amigos de la Tierra El Salvador (El Salvador)
  58. Ethiopian Society for Consumer Protection – ETHIOSCOP (Etiopia)
  59. ActionAid France (Frankrike)
  60. Bio consom’acteurs (Frankrike)
  61. Comité Français pour la Solidarité Internationale (CFSI) (Frankrike)
  62. Femme pour l éducation la santé et l’environnement (Frankrike)
  63. GÉNÉRATIONS FUTURES (Frankrike)
  64. Fédération Libre des Agents des Collectivités Locales du Gabon (FAL) (Gabon)
  65. Kirchliche Arbeitsstelle Südliches Afrika (KASA)-Germany (Tyskland)
  66. Consumer Association the Quality of LIfe-EKPIZO (Hellas)
  67. PAPDA (Haiti)
  68. ATTAC Hungary Association (Ungarn)
  69. All India Union of Forest Working People (AIUFWP) (India)
  70. IT For Change (India)
  71. Indonesia for Global Justice (Indonesia)
  72. Galway One World Centre (Irland)
  73. Confederazione Generale Italiana del Lavoro (CGIL) (Italia)
  74. Fairwatch (Italia)
  75. Jamaica Association of Local Government Officers (Jamaica)
  76. Jamaica Confederation of Trade Unions (Jamaica)
  77. Pacific Asia Resource Center (PARC) (Japan)
  78. Korean Public Service and Transport Workers’ Union (KPTU) (Sør-Korea)
  79. Policy Analysis and Research Institute of Lesotho (Lesotho)
  80. National Health Workers’ Union of Liberia (NAHWUL) (Liberia)
  81. EMPOWER Malaysia (Persatuan Kesedaran Komuniti Selangor) (Malaysia)
  82. Positive Malaysian Treatment Access & Advocacy Group (MTAAG+) (Malaysia)
  83. Federation des syndicats du secteur public /ISP (Mali)
  84. Marshall Islands Council of Non-Governmental Organizations (MICNGOS), PIANGO, FELA, FLMMA (Marshall Islands)
  85. 3 CM (Mauritania)
  86. ACORD MAURITANIE (Mauritania)
  87. Association des Retraités (ARGEND) (Mauritania)
  88. Association Mauritanienne pour le bien etre de la femme et de l’enfant (Mauritania)
  89. Center for Alternative Research and Studies (CARES) (Mauritius)
  90. Federation of Democratic Labour Unions (FDLU) (Mauritius)
  91. Federation of Local Govt and Other Labour Unions (FLGOLU) (Mauritius)
  92. Mauritius Trade Union Congress (Mauritius)
  93. Migration and Sustainable Development Alliance (MSDA) (Mauritius)
  94. State Employees Federation (Mauritius)
  95. Bia´lii, Asesoría e Investigación, A.C (Mexico)
  96. Nauru Island Association of NGOs (Nauru)
  97. GEFONT (Nepal)
  98. FNV National Trade Union (Nederland)
  99. Handel Anders! coaltie (Nederland)
  100. Platform Aarde Boer Consument (Nederland)
  101. StoereVrouwen (Nederland)
  102. TTIP, CETA and agriculture coalition (Nederland)
  103. WILPF NL (Nederland)
  104. FIRST Union (New Zealand)
  105. It’s Our Future NZ (New Zealand)
  106. New Zealand Alternative (New Zealand)
  107. Red Nicaragüense de Comercio Comunitario RENICC (Nicaragua)
  108. Africa Network for Environment and Economic Justice, ANEEJ (Nigeria)
  109. Attac Norge (Norge)
  110. Handelskampanjen (Norge)
  111. Spire (Norge)
  112. NOOR PAKISTAN (Pakistan)
  113. Pakistan Kissan Mazdoor Tehreek (PKMT) (Pakistan)
  114. Roots for Equity (Pakistan)
  115. FENASEP (Panamá)
  116. Project Sepik (Papua New Guinea)
  117. FED CUT ESSALUD (Peru)
  118. IBON Foundation (Philippines)
  119. Ladlad Caraga Incorporated (Philippines)
  120. Institute of Global Responsibility (IGO) (Polen)
  121. Ole Siosiomaga Society Incorporated (OLSSI) (Samoa)
  122. Confédération des Syndicats Autonomes du Sénégal (Senegal)
  123. Alternative Information and Development Centre (AIDC) (Sør-Afrika)
  124. Congress of South African Trade Unions (COSATU) (Sør-Afrika)
  125. Institute for Economic Justice (Sør-Afrika)
  126. National Public Service Workers Union (NPSWU) (Sør-Afrika)
  127. South Durban Community Environmental Alliance (Sør-Afrika)
  128. Support for Peace and Education Developmnt Program (SPEDP) (Sør-Sudan)
  129. CIG. CONFEDERACIÓN INTERSINDICAL GALEGA (Spania)
  130. Association for Proper Internet Governance (Sveits)
  131. Bread for all (Sveits)
  132. Coalition suisse de la diversité culturelle (Sveits)
  133. FIAN Switzerland (Sveits)
  134. Public Eye (Sveits)
  135. HakiMadini (Tanzania)
  136. Tanzania Organization for Agricultural Development (TOfAD) (Tanzania)
  137. La’o Hamutuk (Timor-Leste)
  138. ICT4D Uganda (Uganda)
  139. Southern and Eastern Africa Trade Information and Negotiations Institute (Uganda)
  140. Southern and Eastern Africa Trade Information and Negotiations Institute (Uganda)
  141. Southern and Eastern Africa Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI)-Uganda (Uganda)
  142. Women’s Probono Initiative (WPI) (Uganda)
  143. Global Justice Now (Storbrittania)
  144. War on Want (Storbrittania)
  145. AFL-CIO (USA)
  146. Campaign for America’s Future (USA)
  147. Citizens Trade Campaign (USA)
  148. Democratic Socialists of America, International Committee, Economics and Trade (USA)
  149. Fair World Project (USA)
  150. Food & Water Watch (USA)
  151. International Center for Technology Assessment (USA)
  152. National Family Farm Coalition (USA)
  153. NETWORK Lobby for Catholic Social Justice (USA)
  154. Presbyterian Church (USA), Office of Public Witness (USA)
  155. Public Citizen (USA)
  156. Sierra Club (USA)
  157. United Electrical, Radio and Machine Workers of America (UE) (USA)
  158. Win Without War (USA)
  159. Amigos de la Tierra (FoE) Uruguay (Uruguay)
  160. Vanuatu Human Rights Coalition ( VHRC) (Vanuatu)
  161. Coalición de Tendencia Clasista (CTC-VZLA) (Venezuela)
  162. SCODE (Vietnam)
  163. Zimbabwe Urban Councils Workers Union (Zimbabwe)