31. mai 2001 samlet over 1000 mennesker seg på Folkets hus i Oslo for å starte Attac Norge.
Attac (da som Action pour la Taxation des Transactions pour l’Aide aux Citoyens) ble etablert i Frankrike tre år tidligere og var sentrale i bølgen av globale demonstrasjoner mot nyliberal handels og gjeldspolitikk som startet med demonstrasjonene mot WTO-toppmøtet i Seattle i 1999. Den norske organisasjonen var inspirert av den franske og tilsvarende tyske og østerrikske Attac-organisasjonene og tilknyttet seg det internasjonale nettverket.
Bølgen av demonstrasjoner i det som ble kalt «globaliseringsbevegelsen» gjorde at Attac fikk svært mye oppmerksomhet i starten, både positivt og negativt. NRK Brennpunkt lagde en egen episode om Attac Norge, Trygve Hegnar advarte mot bevegelsen, Dagens Næringsliv mente at vi var ufarlige, mens Dagbladet ønsket oss velkommen på lederplass.
Mens det kun var en håndfull nordmenn tilstede i Seattle i 1999, demonstrasjonen som regnes som startsskuddet for «globaliseringsbevegelsen», reiste mange nordmenn til den store demonstrasjonen mot IMF og Verdensbanken i Praha i 2000. Når Attac ble stiftet i Norge var det allerede mange som var engasjert i tematikken, og det hadde blitt opprettet to lokallag i forkant.
Ildprøven for Attac Norge ble den store demonstrasjonen i Oslo 2002. En rekke organisasjoner var med, men Attac fikk hovedrollen. Bakgrunnen var en forskerkonferanse for Verdensbanken og spesielt de såkalte «strukturtilpasningstiltakene» som IMF og Verdensbanken påla gjeldsrammede land. 10 000 samlet seg i Oslos gater for å protestere mot disse og global urettferdighet generellt.
Skatt og skatteparadis var sammen med gjeldsslette de store sakene de første årene. I 2003 var det likevel Irak-krigen som skapte det største engasjementet, der Attac sammen med en lang rekke organisasjoner organiserte demonstrasjoner. 15. februar 2003 ble den største anti-krigsdemonstrasjonen noensinne med flere millioner deltakere i over 600 byer verden over, og oppimot 60 000 i Oslos gater, 15 000 i Bergen og Trondheim og 10 000 i Stavanger, samt markeringer i flere byer rundt i landet. At den amerikansk-ledete invasjonen av Irak noen måneder etterpå ikke ledet noe godt med seg kan vi smertelig konstantere nå i ettertid.
Attac fortsatte likevel utrettelig videre. I 2005 jobbet Attac i en allianse med fagbevegelsen, bondeorganisasjoner, miljøbevegelsen og andre sivilsamfunnsorganiasjoner for å få til en ny regjering som ble til den første «rødgrønne» regjeringen. Dette ga Attac mer gjennomslag i årene som fulgte, spesielt i arbeidet med gjeldsslette der Norge gikk foran internasjonalt.
Visuelle aksjoner har vært en del av Attacs varemerke gjennom årene:
Finanskrisen i 2007/2008 ga Attacs kritikk en ny retning, og var spesielt viktig fra 2011 da den arabiske våren, torgprotestene i Sør-Europa og Occupy-bevegelsen i USA skapte ny oppmerksomhet om global ulikhet.
Handelspolitikk har vært helt sentralt for Attac siden starten, men spesielt med avtalene TTIP og TISA ble dette Attacs hovedfokus. Avtalene er nå døde etter press fra folkebevegelser som Attac i hele verden, men den samme politikken kommer dessverre igjen i nye former.
