Hjem » Artikler » Organisasjon » Attac gjennom 20 år

Attac gjennom 20 år

31. mai 2001 samlet over 1000 mennesker seg på Folkets hus i Oslo for å starte Attac Norge.

Attac (da som Action pour la Taxation des Transactions pour l’Aide aux Citoyens) ble etablert i Frankrike tre år tidligere og var sentrale i bølgen av globale demonstrasjoner mot nyliberal handels og gjeldspolitikk som startet med demonstrasjonene mot WTO-toppmøtet i Seattle i 1999. Den norske organisasjonen var inspirert av den franske og tilsvarende tyske og østerrikske Attac-organisasjonene og tilknyttet seg det internasjonale nettverket.

Bølgen av demonstrasjoner i det som ble kalt «globaliseringsbevegelsen» gjorde at Attac fikk svært mye oppmerksomhet i starten, både positivt og negativt. NRK Brennpunkt lagde en egen episode om Attac Norge, Trygve Hegnar advarte mot bevegelsen, Dagens Næringsliv mente at vi var ufarlige, mens Dagbladet ønsket oss velkommen på lederplass.

Mens det kun var en håndfull nordmenn tilstede i Seattle i 1999, demonstrasjonen som regnes som startsskuddet for «globaliseringsbevegelsen», reiste mange nordmenn til den store demonstrasjonen mot IMF og Verdensbanken i Praha i 2000. Når Attac ble stiftet i Norge var det allerede mange som var engasjert i tematikken, og det hadde blitt opprettet to lokallag i forkant.

Ildprøven for Attac Norge ble den store demonstrasjonen i Oslo 2002. En rekke organisasjoner var med, men Attac fikk hovedrollen. Bakgrunnen var en forskerkonferanse for Verdensbanken og spesielt de såkalte «strukturtilpasningstiltakene» som IMF og Verdensbanken påla gjeldsrammede land. 10 000 samlet seg i Oslos gater for å protestere mot disse og global urettferdighet generellt.

Banner-maling i forkant av demonstrasjon mot Verdensbanken i Oslo 2002

Bannermaling i forkant av demonstrasjonen 2002 (Foto: Ellinor Dalby)

Demonstrasjonen i Oslo 2002

Slett u-landsgjelda var ett av kravene som man seinere langt på vei vant gjennom med. (Foto: Ellinor Dalby)

Demonstrasjonen 2002

10 000 demonstrerte i Oslos gater i 2002

Skatt og skatteparadis var sammen med gjeldsslette de store sakene de første årene. I 2003 var det likevel Irak-krigen som skapte det største engasjementet, der Attac sammen med en lang rekke organisasjoner organiserte demonstrasjoner. 15. februar 2003 ble den største anti-krigsdemonstrasjonen noensinne med flere millioner deltakere i over 600 byer verden over, og oppimot 60 000 i Oslos gater, 15 000 i Bergen og Trondheim og 10 000 i Stavanger, samt markeringer i flere byer rundt i landet. At den amerikansk-ledete invasjonen av Irak noen måneder etterpå ikke ledet noe godt med seg kan vi smertelig konstantere nå i ettertid.

Attac på European Social Forum i Firenze 2002

Tidstypisk Bush-maske fra 2003

Attac med stand på Øye-festivalen.

Første leder i Attac Vegard Hole overrekker lederansvaret til Steinar Alsos i 2003.

Attac fortsatte likevel utrettelig videre. I 2005 jobbet Attac i en allianse med fagbevegelsen, bondeorganisasjoner, miljøbevegelsen og andre sivilsamfunnsorganiasjoner for å få til en ny regjering som ble til den første «rødgrønne» regjeringen. Dette ga Attac mer gjennomslag i årene som fulgte, spesielt i arbeidet med gjeldsslette der Norge gikk foran internasjonalt.

Aksjon for en mer rettferdig verden utenfor Stortinget 2004

Aksjon mot patenterregelverket for livsviktige medisiner i TRIPS-avtalen i WTO, et tema som igjen er aktuelt med vaksinene mot Covid-19 i 2021.

Demonstrasjon for ny regjering i 2005

Demonstrasjon for ny regjering 3. september 2005

Visuelle aksjoner har vært en del av Attacs varemerke gjennom årene:

Jordkloden har blitt privatisert, fra demonstrasjonen i Oslo 2002.

Slett gjelda – ikke vær en vampyr, 2006

Innfør Robin Hood-skatt, en skatt på finanstransaksjoner, 2011

Global aksjonsdag for Robin Hood-skatt i 2011

«Finansspekulanter» utenfor finansdepartmentet 2010.

Robin Hood utenfor Børsen 2010

Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen med oppfordring om å inføre Robin Hood-skatt til finansminister Sigbjørn Johnsen i 2011.

Sigbjørn Johnsen mister Attac-ballongen til værs…

Attac-aktivist Roswitha Rosner «vasker banken» i en aksjon for etiske banker 2012

Attac-aktivist Anna Austad vasker banken, 2012

Aksjon for land-for-land-rapportering, 2013

Oljefondet ut av skatteparadiser er noe vi har fått delvis gjennomslag for. Her fra demonstrasjon i 2016

Finanskrisen i 2007/2008 ga Attacs kritikk en ny retning, og var spesielt viktig fra 2011 da den arabiske våren, torgprotestene i Sør-Europa og Occupy-bevegelsen i USA skapte ny oppmerksomhet om global ulikhet.

15. oktober 2008, en måned etter Lehman Brothers-konkursen protester Attac utenfor børsen mot uregulerte finansmarkeder.

Island ble hardt rammet av finanskrisen. Her fra en solidaritetsaksjon i 2010 (Foto: Terje Karlsen)

Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen i debatt med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre om ulikhet og finanskriser i 2012.

Solidaritetsmarkering for Hellas og de andre kriserammede landene 14. november 2012

Fra konferansen Nøkler til krisa i Europa, 2013

Demonstrasjon sammen med fagforeninger og spanjoler i Norge mot krisepolitikken i Spania, 2014

La Hellas puste, solidaritetsmarkering 2015 (Foto : Anders Dalby)

Markering 10 år etter Lehman Brothers-konkursen.

Oljefondet ut av skatteparadiser, 2016 (Ett krav der vi seinere har fått delvis gjennomslag.)

Handelspolitikk har vært helt sentralt for Attac siden starten, men spesielt med avtalene TTIP og TISA ble dette Attacs hovedfokus. Avtalene er nå døde etter press fra folkebevegelser som Attac i hele verden, men den samme politikken kommer dessverre igjen i nye former.

Første demonstrasjon mot TTIP i Norge, 4. april 2014

Scream against secrecy, mars 2015

Demonstrasjon mot TISA, 14. oktober 2014

Oslo 1.mai 2015, mot TISA og TTIP

Demonstrasjon foran Stortinget mot TISA, 10. oktober 2015. Her med Ann-Christin Billing og Camilla Hansen

Knut Nærum leser fra avtale-teksten under TISA Reading Room i 2016

Attac-leder Petter Slaatrem Titland ankommer Buenos Aires i 2017 etter at han og rekke andre sivilsamfunnsdelegater til WTO-toppmøtet hadde blitt utestengt fra Argentina.

Etter oppslag i alle store medier i Argentina og diplomatisk påtrykk fra Norge fikk Attac likevel følge forhandlingene på toppmøtet.