Attacs handelsgruppe har analysert handelsavtalen mellom Storbrittania og Norge, og laget en kjapp analyse av de mest problematiske punktene.
Avtalen vil binde opp framtidige regjeringer på en rekke områder. Attac mener avtalen må diskuteres på prinsipielt nivå før Stortinget kan vedta den. Å kjøre gjennom denne avtalen på halvannen uke med så potensielt inngripende mekanismer, uten en eneste konsekvensutredning for miljø, offentlige tjenester og politisk handlingsrom er kritikkverdig.
Avtalen inneholder en rekke problematiske elementer:
- de omstridte «frys-» og «skralle»-klausulene som vil sikre videre privatisering og markedsretting,
- «regulatorisk samarbeid» som vil gi britisk næringsliv sterk innflytelse på norsk politikk ,
- «negativ listing» som innebærer at alle tjenester som ikke eksplisitt er unntatt fra avtalen vil bli omfattet,
- utdanning og post er sektorer som blir bundet til markedsretting med avtalen,
- bergverksvirkomshet vil bli omfattet, noe som kan påvirke prosjekter som Repparfjorden og Førdefjorden,
- «nye tjenester» vil bli omfattet, altså all ny teknologi som ikke er etablert ennå, spesielt innenfor kunstig intelligens.
I tillegg vil avtalen få konsekvenser for digitalisering, spesielt med personvern og muligheten for å sikre offentlige og demokratisk kontroll over data og digitale tjenester.