De siste to ukene har det gått femten kuler varmt på Attac-kontoret. Og i går fikk vi et lite gjennomslag som takk for god innsats!
La oss starte fra begynnelsen: 4. juni presenterte statsministeren og næringsministeren den nye frihandelsavtalen med Storbritannia. De omtalte den som “den mest omfattende frihandelsavtalen siden EØS”. De ba Stortinget behandle avtalen 17. juni. Stortinget har aldri blitt gitt innsyn i forhandlingsdokumentene. De har heller ikke hatt mulighet til å påvirke mandatet. Vi har heller ikke sett noe. Men vi kom forberedt med gode analyser fra avtalen mellom Storbritannia og EU.
Vi sa raskt at det lå inne bestemmelser som vi kjenner igjen fra TISA-forhandlingene. Både frys- og skrallemekanismene og negative lister var på plass. Det fikk alle alarmer til å gå. Videre er avtalen vidtgående på digital handel og det de kaller “regulatoriske samarbeid”. Slike bestemmelser som krever liberalisering og harmonisering av standarder svekker det politiske handlingsrommet. Vi var raskt i kontakt med Rødt, SV, AP og SP om avtalen. Vi har hatt møter og holdt kontakten med dem siden.
Mandag 7. juni ble vi kontaktet av en Stortingspolitiker som var bekymra for at ingen fra sivilsamfunnet hadde meldt seg på den åpne høringen i Stortinget som skulle være dagen etter. Ikke rart var det, siden påmeldingen var lagt over helga – vi liker også å ha fri. Vi fikk lov til å melde oss på i siste liten. Og våre kritiske bemerkninger i høringen resulterte i at næringskomiteen sendte flere spørsmål til næringsministeren.
Våre bekymringer nådde også Fagforbundet, Nei til EU og For Velferdsstaten. Vi krevde en konsekvensutredning før avtalen kunne inngås. Det var ikke nok tid til å forstå hvor omfattende liberaliseringspolitikken på tjenester ville gå, og vi ønsket å få oversikt over dette. Det var Rødt, SV og MDG enige i. Rødt og SV fremmet et forslag til Stortinget i gårsdagens debatt om konsekvensutredning av store deler av avtalen.
Analyse av Norge-Storbritannia-avtalen
Attacs handelsgruppe har analysert handelsavtalen mellom Storbrittania og Norge, og laget en kjapp analyse av de mest problematiske punktene.
Jo mer vi analyserte avtalen, jo mer bekymra ble vi – og vi kan love at vi analyserte og leste og var frustrerte i timesvis! Da vi så at Norge hadde underlagt såkalte “nye tjenester” under frys- og skrallemekanismene (altså, de ville kun regulere alle nye tjenester etter 1991 i retning mer liberalisering), kalte vi inn til møter med partiene. Nye tjenester ville omfatte en rekke private digitale tjenester som vi i dag bruker i skole, helse, militære, osv. Å ikke kunne regulere tjenestene vi leier av teknologigigantene rammer demokratiet. Alle de andre partene i avtalen (altså Storbritannia, Island og Liechtenstein) hadde reservert seg mot liberaliseringskravet på “nye tjenester”. Vi lurte da på om Norge hadde glemt det?
Det understreket i alle fall våre bekymringer for avtalen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sendte inn hvert sitt forslag om å inkludere nye tjenester i avtalen til debatten i Stortinget i går, etter samtaler med oss. Det resulterte i et lite, men viktig gjennomslag, at næringsministeren ba regjeringsmedlemmene stemme for AP sitt forslag. Det blei dermed enstemmig vedtatt. Lenge har det vært sånn at Stortinget kun kan si “ja” eller “nei” til en frihandelsavtale når de får den oversendt. Gårsdagens hendelser viser dog at mulighetsrommet vårt kan være enda større. Det er vi glade for!
Vi ble også dekket i media, og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV løftet bekymringer om frys- og skralle i flere aviser og nettaviser. Vi ønsker å takke alle politikere og rådgivere som har hatt oss på speed-dial de siste dagene, og som har sendt spørsmål den ene og andre veien til ministeren. Med slikt samarbeid ser vi framtida for norsk handelspolitikk lyst i møte!