Mange fattige land og sivilsamfunnsorganisasjoner verden over frykter at COVID-19 pandemien og den urettferdige vaksinefordelingen vil hindre dem i å delta i viktige internasjonale forhandlinger i høst. Den norske regjering må garantere rettferdig og god deltakelse under de internasjonale forhandlingene i FN og Verdens handelsorganisasjon (WTO) som skjer i høst.

Illustrasjon: Forhandlinger
Fattige land kan bli hindret fra å delta i viktige internasjonale forhandlinger i høst. Illustrasjon: Esben Slaatrem Titland

Verden står i en rekke kriser; klima- og naturkrise, ulikhetskrise, pandemi og sultkrise. For å sikre rettferdige og bærekraftige løsninger som fungerer for alle, må sivilsamfunnsorganisasjoner og samtlige land være med i utarbeidelsen av kommende internasjonale avtaler. Marginaliserte grupper, urfolk, unge og kvinner opplever allerede manglende rom for deltakelse. COVID-19 pandemien setter deltakelsen for flere fattige land og aktører i økt fare.

Fordelingen av COVID-19 vaksiner i verden er ekstremt urettferdig. Mens rike land har vaksinert store deler av sin befolkning, har fattige land nærmest ikke fått startet vaksineringen. Vi, de undertegnede, frykter at denne ujevne vaksinefordelingen vil hindre lands representanter og sivilsamfunn fra å delta i internasjonale forhandlinger høsten 2021.

Representativ og meningsfull deltakelse er et viktig demokratisk prinsipp i alle internasjonale forhandlinger. FNs naturavtaleforhandlinger i Kina i oktober, klimaforhandlinger i Glasgow i november, mattoppmøtet i juli og september, og WTOs ministermøte i Genève i november/desember er alle avhengige av at samtlige av verdens land og et bredt sivilsamfunn sikres reell og meningsfull deltakelse. Legitime mål og tiltak som kommer ut av forhandlingene må være utarbeidet i samarbeid med dem som kjenner de negative konsekvensene av de nevnte krisene mest på kroppen. Kun bred deltakelse og demokratiske prosesser vil styre verden i en rettferdig og bærekraftig retning.

I starten av mai-måned hadde 74 prosent av høyinntektslandene startet vaksinering, 37 prosent av øvre-mellominntektsland, 22 prosent av lav-mellominntektsland, og ca. 0,81 prosent av lavinntektslandene. Vaksinasjonsgraden viser til vanskeligheten med å sikre deltakelse fra fattige land. Når vaksinepass iverksettes i en rekke av landene hvor forhandlingene skal finne sted, vil det kunne hindre deltakelse – spesielt fra lavinntektslandene og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner hvor vaksinasjonsgraden er lav.

Digitale løsninger for de landene og organisasjonene som ikke har mulighet til å sikre seg vaksinepass er heller ikke godt nok for å garantere et legitimt utfall av møtene. Det digitale gapet i verden er enormt, og digitale løsninger vil derfor alene ikke kunne sikre den nødvendige deltakelsen. Under mellomforhandlingene til FNs klimakonvensjon har flere land opplevd tekniske problemer med de digitale løsningene, og en rekke lavinntektsland har tydeliggjort sine ønsker om at forhandlingene i høst skal foregå fysisk.

Vi kan ikke gjennomføre store viktige konferanser som klimatoppmøter, naturavtaleforhandlinger og WTO-ministermøter uten at det er mulig for alle land å delta på en lik og rettferdig måte. Vi kan ikke la den ekstreme urettferdigheten i vaksinefordelingen føre til at fattige land blir dobbelt rammet, og i realiteten utestengt fra internasjonal medbestemmelse. Norge må lytte til de fattige landenes ønsker om å sikre fysiske forhandlinger, og jobbe for at institusjonene sikrer det.

Krav:

  1. Norge må gå foran og jobbe for løsninger som garanterer rettferdig og god medvirkning for fattige land og sivilsamfunnet generelt, men spesielt fra det globale Sør.
  2. Den norske regjering må sette opp et fond som støtter sivilsamfunnets deltakelse fra det globale Sør, sett i lys av deres økte utgifter og/eller tapte inntekter i møte med COVID-19 pandemien.
  3. Norge må støtte et unntak fra immaterielle rettigheter på COVID-19 vaksine og medisinsk utstyr som foreslått i WTO for å øke tilgang og produksjon.
  4. Norge må jobbe for at regjeringene i de landene forhandlingene og møtene foregår legger til rette for trygg deltakelse for sivilt samfunn utenfor de offisielle møtene. Det inkluderer de felles samlingsområdene og fredelige demonstrasjoner som pleier å arrangeres parallelt med slike toppmøter.

Tilsluttede:

  • Attac Norge, ved Hege Skarrud
  • Greenpeace, ved Frode Pleym
  • Latin-Amerikagruppene i Norge, ved Åsa Paaske Gulbrandsen
  • Natur og Ungdom, ved Therese Woie
  • Spire, ved Julie Rødje
  • Utviklingsfondet, ved Jan Thomas Odegard
  • Naturvernforbundet, ved Truls Gulowsen
  • Handelskampanjen, ved Anniken Elise Storbakk
  • Caritas Norge, ved Martha Rubiano Skretteberg
  • Changemaker, ved Embla Regine Mathisen
  • WWF Verdens naturfond, ved Karoline Andaur
  • Forum for utvikling og miljø, ved Kathrine Sund-Henriksen
  • KFUK-KFUM Global, ved Fredrik Glad-Gjernes
  • Framtiden i våre hender, ved Anja Bakken Riise