Situasjonen med vaksine-apartheid viser at vi trenger en ny økonomi nå. Vi forplikter oss til å gjøre motstand mot de europeiske regjeringenes skammelige politikk.
Det finnes ikke noe mer fremtredende symbol på forskjellene som hjemsøker dagens verden enn den obskøne ulikheten i tilgangen på Covid-19-vaksiner. I skrivende stund har 75 % av vaksinene blitt tildelt i kun 10 land. Imens de rikeste europeiske regjeringene har sikret seg en vaksineforsyning langt utover det de har behov for, har mange land fortsatt ikke vaksinert de mest sårbare i sine befolkninger. Lavinntektsland har kun vært i stand til å vaksinere 0,5 % av sine innbyggere.
Samtidig som de store legemiddelselskapene skryter av at de skal produsere 12 milliarder doser innen 2021, og europeiske land går til innkjøp av ekstra påfyllsvaksiner, mangler den internasjonale distribusjonsmekanismen Covax en halv milliard sammenlignet med det de ble lovet i år. Denne ulikheten vil ikke kunne overvinnes gjennom veldedighet. Vi trenger politisk handling for å stoppe denne skandalen.
Kjernen av problemet ligger i den utstrakte monopolmakten som storselskaper får i dagens globale økonomi. Selv om størsteparten av de eksisterende vaksinene har blitt utviklet med offentlige midler, har denne kunnskapen blitt privatisert slik at legemiddelselskapene og deres kapitalinnskytere i finansbransjen kan profittere på de resulterende produktene i årtier fremover. Land og fabrikker som ønsker å produsere trygge vaksiner hindres fra å gjøre dette. Samarbeidet og åpenheten som bør være kjennetegnene ved medisinsk kunnskapsproduksjon er erstattet med hemmelighold og hensynsløs konkurranse.
I ett år har land i det globale sør tatt til orde for en midlertidig opphevelse av de globale patentreglene for Covid-vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr, også kjent som TRIPS-unntaket. Skammelig nok har en gruppe rike europeiske land – først og fremst Tyskland, Storbritannia og Sveits – blokkert forslaget. Med andre ord går landene som har hamstret vaksiner inn for å hindre andre land uten forsyninger fra å produsere sine egne. Begrunnelsen? At profitten til noen av de rikeste selskapene i verden er viktigere i vår globale økonomi enn retten til liv for folk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Om vaksineulikheten får fritt spillerom vil den ikke bare kreve ytterligere millioner av liv og true opphentingen av samfunnet, den vil også befeste global ulikhet i en generasjon.
Monopolene, som er skapt av det globale handelssystemet, har gjort at de store legemiddelselskapene er blant de mest finansialiserte i økonomien vår. Dette har slett ikke insentivert innovasjon, men heller motivert selskapene til å bruke mer penger på tilbakekjøp av aksjer og utbetalinger av utbytte enn forskning og utvikling. Det har satt oss faretruende nær en situasjon hvor vi ikke lenger kan bruke antibiotikaene som moderne legevitenskap avhenger av, og har forhindret forskning på mange sykdommer som påvirker de fattigste. Reglene for immaterielle rettigheter er også i ferd med å sette matsystemet vårt under herredømmet til en håndfull storselskaper som eroderer demokratiet vårt med sin økende makt. Og disse reglene vil gjøre det langt vanskeligere å håndtere klimaendringene, ved at nye teknologier monopoliseres for profitt snarere enn å deles til det felles beste.
Attac ble grunnlagt for å kjempe mot storfinansen og storselskapenes voksende makt over samfunnet vårt. Den globale økonomien er konstruert for å sette profitt og utvinning foran liv og velferd for folk og planeten vår. Resultatet er svimlende nivåer av ulikhet, lommer av dyp fattigdom ved siden av enestående velstand. I sin tur har dette utløst sosial, politisk og økologisk sammenbrudd. Regler for immaterielle rettigheter forsterker det forvridde finanssystemet som Attac har utfordret i løpet av vår tilværelse, slik at det skapes en form for monopolkapitalisme som er uforenlig med demokratiet.
Vi kan ikke tillate at verdens helse dikteres av markedets krav.
Vi trenger endring
Vi vil jobbe for å støtte forsøkene på å gjøre et unntak fra patentreglene for medisin og teknologi knyttet til bekjempelse av Covid-19. Men vi vil gå lengre og kreve mer vidtgående endringer av den globale økonomien. Dette inkluderer:
- Radikal reform av systemet for immaterielle rettigheter for å prioritere kunnskapsdeling og samarbeid til det felles beste. På kort sikt betyr dette også støtte til opplegg for teknologioverføring som lar land unngå å bli avhengige av storkapitalen; permanente unntak fra opphavsrettslige regler for teknologier som er nødvendige for realiseringen av menneskerettighetene; og utstedelsen av obligatoriske lisenser tilsidesette patenter på bilateral basis.
- Opprettelsen av offentlig og suveren forskning- og produksjonskapasitet i ulike deler av verden for å bryte de store legemiddelselskapenes jerngrep om global helsehjelp.
- Tilstrekkelig finansiering av Verdens helseorganisasjon for å fremme samarbeid og samhandling i global helsepolitikk, med en tydelig forpliktelse til helse som en rettighet og med frembringelsen av gode, offentlige og universelle helsetjenester for alle som en prioritet.
Som europeere mener vi at rollen som våre regjeringer har spilt i å ekspandere ulikhet under denne pandemien er skammelig, og at den gjenkaller fra erindringen den kolonialistiske og rasistiske politikken som mange av våre land førte i århundrer. Vi forplikter oss til å gjøre motstand mot denne politikken og, i solidaritet og samarbeid med våre allierte over hele verden, å skape en økonomi som tjener alle mennesker.
Dette er en uttalelse fra det europeiske Attac-nettverket.