Det er mye bra, men den ferske regjeringen må passe på å ikke spenne bein for seg selv, og andre. 

Det er mange positive punkter i den nye regjeringsplattformen, spesielt i plattformen om digitalisering og skatt. Her får vi uttelling for mange års intenst arbeid. Mye gjenstår både der og på andre områder som er viktige for oss, det vil vi selvfølgelig jobbe videre med de neste fire årene.  

Hege Skarrud overrekker blomster til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim
Når regjeringen ble presentert foran Slottet var Attac sammen med andre fra sivilsamfunnet på plass med blomster.

Mange av tiltakene regjeringen legger fram må jobbes mer med, slik at den ene ikke slår ned den andre. Andre ting ser vi med hjertesukk at mangler. Det ligger likevel mye godt til grunn i denne plattformen som er gode springbrett for at mer makt legges i demokratiet, at miljøet prioriteres høyere, og som vil bryte ned en del av de internasjonale systemene som fører til global ulikhet. 

Her viser vi til noen av våre tanker om innholdet i den nye regjeringsplattformen. 

Digitalisering 

Den nye regjeringen tar nå viktige steg i retning demokratisk og bærekraftig digitalisering som tjener flertallet. Det er viktig for å både nedkjempe teknologigigantenes monopol, og for å sikre demokratisk makt over digitaliseringen. 

Vi i Attac Norge har de siste årene jobbet mye for å sikre en mer demokratisk digitaliseringspolitikk. Digitaliseringen av samfunnet har i alt for stor grad blitt ført på teknologigigantenes premisser til nå.  

I regjeringsplattformen har vi fått noen gjennomslag. Flere punkter legger opp til at data og digital infrastruktur i fremtiden ikke alene er kontrollert av noen få store selskaper, men også at vi tar mer offentlig styring av digitaliseringen.  

Både begrensninger på teknologigigantenes bruk av data og tydeligere krav om å sikre at verdiskapingen fra disse dataene kommer alle til gode er bra. Det samme er tanken om å sikre en bedre offentlig forvaltning av data og digitale tjenester, gjennom å involvere og jobbe tett brukere og ansatte gjennom egen kompetanse framfor å kjøpe eksterne konsulenter. 

Et utvalg «for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge» kan bli et godt utgangspunkt for å nye gode tiltak.  

Å utrede en statlig skyløsning er vi også positive til, dette er noe vi har fremmet sammen med fagforeninger som NTL, Fagforbundet og El- og IT-forbundet. Punktet kunne vært enda tydeligere, Tyskland har allerede kommet langt med en tilsvarende løsning som Norge kan lære av.  

Noen punkter vi syns er positive: 

  • Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge 
  • Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling 
  • Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur. 
  • Arbeide internasjonalt for å sikre at de globale plattformselskapene skattlegges effektivt, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet. 
  • Vurdere krav om datadeling fra private selskaper, og beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning. 
  • Sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester. 

Likevel er vi skeptiske til dette noen ting: 

Det store «men» er at de ikke sier noe hvorvidt de vil arbeide mot kravene om «fri flyt av data » og forbud mot «lokaliseringskrav » og «innsyn i kildekoder » i internasjonale handelsavtaler. Disse bestemmelsene internasjonalt vil gjøre det svært vanskelig å innføre de andre tiltakene til regjeringen. Bestemmelser om dataflyt, lokaliseringskrav og innsyn i kildekoder ligger nå på bordet i både EØS og Verdens handelsorganisasjon. 

At «data som krev god sikkerheit» sees separat fra andre offentlige data i arbeidet med offentlig skyløsning kan være en svakhet. Mangler punkter om «fri flyt » av data over landegrenser og innsyn i kildekoder for å sikre viktige samfunnshensyn.  

At statlig skylagring kun nevnes for enkelte typer data framstår likevel underlig. En skyløsning må være en løsning for offentlige ansatte slik at all offentlig informasjon er sikker. Når «data som krev god sikkerheit » ses separat, virker dette også lite gjennomtenkt. Sikkerhet må ligge i alle ledd, fordi digitale angrep kan komme på alle arenaer. En offentlig skyløsning må erstatte usikre kommersielle leverandører og sikre data i alle ledd av forvaltning og offentlige tjenester. Dette vil være både lønnsomt og gi bedre tjenester, samtidig som det sikrer norsk beredskap og personvern. 

Vi ser også med bekymring på dette punktet: 

  • Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering. 

Å fjerne hindre for innovasjon og digitalisering er noe storselskapenes lobbygrupper bruker som argumenter både internasjonalt og nasjonalt. Å fjerne hindre til fordel for udefinerte mål for innovasjonen og digitaliseringen kan føre til at vi overfører makt til selskaper og fra demokratiet. 

Miljø- og handelspolitikk 

På handelspolitiske spørsmål kommer det også noe godt. Den nye regjeringen ser en sammenheng mellom handel og miljø, som vi syns er positivt.  Under kapitlet om internasjonalt klimaarbeid sier regjeringen videre at de skal «sørge for at miljøhensyn vektlegges sterkere i våre relasjoner med andre land », det betyr en helhetlig handelspolitikk som ikke setter næringslivets særinteresser om avkastning i førersetet. 

Positive punkter i programmet: 

  • Arbeide for at regionale og flernasjonale handelsavtaler sikrer grunnleggende standarder, klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter, basert på den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner, som også kan bygges inn i globale handelsavtaler i regi av WTO. 
  • Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene. 

Det er likevel beklagelig at ikke Parisavtalen legges til grunn på lik linje med ILO-konvensjonen. Dette er noe Attac Norge har spilt inn til regjeringsforhandlingene sammen med Handelskampanjen. Videre spilte også Attac inn med 10 andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner krav om å fjerne investor-stat-tvisteløsningmekanisme og sikre åpne og demokratiske prosesser i utarbeidelse av handelsavtaler. 

Videre mangler det dessverre tydelige tiltak for å sikre åpenhet i handelssystemet. Det er utrolig skuffende. Åpenhet i utforming av handelsavtaler er essensielt for å sikre at dynamiske miljøhensyn kartlegges og tas hensyn til, slik som regjeringen jo selv sier de vil. 

Vi er også skeptiske til dette punktet: 

  • Arbeide for å inngå nye handelsavtaler som kan legge til rette for økt eksport, nye arbeidsplasser, tilgang til nye markeder og lavere utslipp globalt, hvor man ivaretar og sikrer norske interesser, herunder norske landbruksinteresser. 

Det skal godt gjøres å legge til rette for økt eksport i sin helhet samtidig som natur og klima ivaretas. Her kommer vi til å være på vakt og sikre at eksporten som gjøres ikke undergraver menneskerettigheter, klima, naturmangfold, urfolksrettigheter, arbeidstakerrettigheter eller kampen mot global ulikhet. 

Utviklingspolitikk 

Apropos global ulikhet, ser vi svært positivt på at regjeringen løfter global ulikhet som et fokusområde. Regjeringen trekker fram at de skal prioritere seks områder i utviklingspolitikken. Attac har i over 20 år jobbet med temaer relatert til global ulikhet, og ser dermed positivt på at dette er et av de prioriterte områdene for regjeringens utviklingspolitikk. Likevel gjenstår det å se om midlene vil sikre målet. Der skal vi være på plass for å passe på. 

Vi ser altså positivt på dette punktet: 

  • Bekjempe ulikhet. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor kan levere helse, utdanning og velferd. 

Skatt 

På skatt er det mye god politikk. Noe vi også uttrykte til finansminister Trygve Slagsvold Vedum da vi møtte den nye regjeringen på Slottsplassen. Som vår  informasjons- og kampanjesekretær i Attac Norge, Audun Myhra Bergwitz, uttrykte i det han så punktet om å innføre et fullverdig eierskapsregister:  «Hurra, på tide! ». Stortinget har allerede vedtatt dette, men den avtroppende regjeringen har trenert innføringen i flere år. Gleden er like stor når punktet om åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser oppdages.  

Siden oppstart har Attac Norge jobbet for å bekjempe skatteparadis. Innføringen av eierskapsregister har vært et av de viktigste tiltakene vi har jobbet for. 

Attac hadde også i 2019 en kampanje om skatteparadisfrie kommuner som spesielt så på offentlige anskaffelser. En kampanje som førte til at flere kommuner fattet vedtak om å bli skattefrie. Det er dødsbra å se dette dekket nå også på nasjonalt nivå i regjeringsplattformen! 

Skatteetikk i Oljefondet er også noe Attac har jobbet med lenge og en innskjerping her velkommen. 

Vi er altså positive til disse punktene i plattformen: 

  • Innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap. 
  • Bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet og lage en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer. 
  • Utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kredittfradrag for å  
    bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap. 
  • Bruke statens eierskap og SPU for å fremme god skatteetikk. 
  • Skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større  
    anbuds- og anskaffelsesprosesser. 

Oljefondet 

Det var å forvente vage formuleringer på dette området, men her har vi absolutt mye å jobbe med for å dra investeringer gjort av den norske stat i en langt mer bærekraftig retning. En stadfesting av et nullmål for Oljefondet har det norske sivilsamfunnet jobbet med over en lengre periode. 

Tekst og punkter vi er glade for å se i programmet: 

“Forvaltningen skal bygge på økonomisk ansvarlighet, åpenhet og langsiktighet og ivareta menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. (…) Regjeringen vil gjøre SPU til det ledende pensjonsfondet i verden innen ansvarlig forvaltning, og håndtering av klima- og naturrisiko.» – og dette kulepunktet: 

  • Skjerpe reglene for når SPU skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter og ILO-konvensjoner for arbeidstakerrettigheter. 

Vi ønsker den nye regjeringen lykke til med arbeidet, og med å hanskes med våre krav framover! 

Hege Skarrud