Natur skal ikke reduseres til monetære verdier.
Å sette en prislapp på naturen er et premiss vi ikke skal godta. At venstresidas avis godtar denne formen for finansialisering av natur er dypt bekymringsverdig. Klassekampens sak 7. oktober viste til hvor mye en ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim vil koste i naturverdier: 1,39 milliarder i naturtap på 14 kilometer, rapporteres det om. Kanskje 100 milliarder totalt.
For all del, vi skal ikke rasere verdifull natur for veibygging, hytteområder eller datasentre. Men natur skal heller ikke reduseres til monetære verdier. Den grønne økonomien som frontes av storselskaper og finansinstitusjoner tar utgangspunkt i at naturen kan stykkes opp i forskjellige økosystemtjenester. At systemene igjen kan kvantifiseres, måles og brytes opp i individuelle deler. Deler som rettighetene til kan selges slik at noen kan tjene penger på å bruke, restaurere eller verne dem.
Tilhengerne av verdivurdering av økosystemer mener at uten en prislapp på naturen, vil ikke naturødeleggelser være synlige for beslutningstakere. Likevel, for å kunne sette en prislapp på naturen må naturen ses som stabil og isolert. Vi vet at naturen er dynamisk og enhver del av den samspiller med den andre. Å dele opp og sette en verdi på naturens enheter går derfor rett og slett imot naturens natur.
Hver gang finansmarkedene står overfor en krise søker de etter nye områder å hente ut verdier fra. For å kunne hente ut verdier fra naturen må vi først godta premisset om at naturens verdi kan oversettes til monetære måleenheter. Når dette premisset godtas i samfunnet som en helhet vil finansmarkedene kunne legge premissene for hvordan vi skal forvalte vår felles natur. Det er vi ikke tjent med.
Godt at det mystiske aksjeselskapet Økosystemtjenester står til tjeneste for å hjelpe Klassekampen i å framstå som kapitalens nyttige idiot i deres finansialisering av natur.