Norges posisjoner i handelsavtaler blir behandlet som en den del av statsbudsjettet, uten at det får så mye oppmerksomhet. Vi dro derfor til høring med Stortingets næringskomite i dag for å si ifra at det ikke må glemmes.
Kort oppsummert sa vi:
- Hurdalsplattformen vil «prioritere det nasjonale og lokale folkestyre og sikre råderett over naturressursene». Da må Norge stanse de pågående forhandlingene og sørge for at vi faktisk gjør det når vi forhandler.
- Norge må også unngå såkalte «frys- og skralle»-posisjoner og «negativ listing» i våre modellavtaler med andre land.
Under kan du lese hele det skriftlige innspillet vårt til høringen i dag.
Prop. 1 S (2021–2022) kapitler tildelt næringskomitéen
Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021, herunder næringskomiteens tildelte kapitler.
FNs IPBES-rapport fra mai 2019 viser til handelen som en indirekte driver for det enorme tapet av naturmangfold og menneskelig påvirkning på land- og havområder. Forbruk, handel og miljøpåvirkning går hånd-i-hånd.
Det er positivt å se at regjeringen forstår behovet for økt søkelys på bærekraft i frihandelsavtalene vi har gjennom EFTA, ved å legge til bærekraftskapitler i nye og gamle avtaler. Det er likevel ikke tilstrekkelig.
Innspillet tar for seg pågående og prioriterte EFTA-forhandlinger.
Innspillet gjelder: Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport, Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak
Avtalemodell EFTA
I 2017 ble EFTA-landene enige om en ny avtalemodell som innlemmer bestemmelser som frys- og skralleklausul og negative lister i EFTA-avtaler.
Frys- og skralleklausulen kjenner vi godt igjen fra TISA-forhandlingene. Det er de kontroversielle mekanismene som gjør at tiltak på tjenester (og i noen avtaler også investeringer) kun kan gå i retning av mer liberaliserende tiltak om noe skal gjøres. De eneste alternativene er enten å stå på stedet hvil, eller å liberalisere. Negativ listing er den mindre kjente broren fra TISA-forhandlingene. Det går ut på at alle tjenester som ikke skal legges under frys- og skrallklausulene må føres opp i lister. Her er det fort å glemme sektorer som skal beskyttes. Det gjorde Norge da vi for første gang skulle innføre negative lister i avtalen med Storbritannia. De andre landene hadde lagt inn såkalte “nye tjenester” – som omhandler alle tjenester etter 1991 (som f.eks en rekke nye digitale tjenester) – det hadde ikke Norge. Stortinget ba enstemmig om å se på muligheten for å få inn “nye tjenester” i Norges liste. Statsbudsjettet vi har nå viser at det ikke har vært mulig å få til enda.
Avtalemodellen ble altså for første gang fulgt (om enn ikke til punkt og prikke) i utviklingen av den nye frihandelsavtalen med Storbritannia. Dette var første gang Norge signerte en avtale som inneholdt frys- og skralle og negative lister. Debatten i Stortinget før signering viste at de partiene som nå utgjør flertallet på Stortinget er kritiske til implementering av slike bestemmelser i fremtidige avtaler. I den nye regjeringsplattformen ønskes det å ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å “sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane”. Et slikt ønske betyr at det ei heller kan ratifiseres avtaler internasjonalt som innskrenker det samme handlingsrommet.
Forslag til merknad
Stortinget ber regjeringen reforhandle EFTA-avtalemodellen fra 2017 slik at den ikke inneholder frys- og skralleklausul, samt negative lister.
Prioriterte forhandlinger
Det legges fram i statsbudsjettet en rekke prioriterte forhandlinger for EFTA-samarbeidet framover. Spesielt trekkes forhandlinger med Japan og ASEAN-blokken (Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam) fram. Det vises til at forhandlinger med Moldova startet tidligere i år, og at det tas sikte på å starte forhandlinger med Thailand og Pakistan i løpet av høsten. Det legges også fram status på Mercosur-forhandlingene. Her står det:
“Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse.”
Denne typen tvisteløsningsmekanisme mangler konkrete tiltak for nettopp løsning. Det er opp til hver enkelt part om de ønsker å følge rådene som kommer i uttalelsen fra ekspertpanelet eller ikke. Det er positivt at det forstås at bærekraftskapitlet uten en tvisteløsning står svakere enn de øvrige delene av avtalene. Likevel er det ikke et mål å utvide områder med tvisteløsning i handelsavtaler. Land skal ha råderett over egen infrastruktur, ressursforvaltning og tjenester. Tvisteløsning gjennom handelsavtaler setter næringsinteresser først og flytter demokratisk makt vekk fra folkevalgte, befolkning og sivilsamfunn.
Det er et stort behov for å se på rammene for avtalene før forhandlinger fortsettes slik at miljø, råderett over ressursforvaltning, solidaritet og politisk handlingsrom ivaretas. I Hurdalsplattformen står det:
“Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene.”
Forslag til merknad:
Stortinget anmoder regjeringen å stanse pågående forhandlinger for å evaluere om forhandlingene ivaretar prioriteringene på folkestyre og råderett over naturressursene som nevnt i Hurdalsplattformen.
Med vennlig hilsen,
Hege Skarrud, leder i Attac Norge