Vi stilte i dag til høring med Stortingets utenriks- og forsvarskomité for å snakke om Norge i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Bilde fra høringen på Stortinget

Handelsavtalene kommer i flere kapitler. Les mer om høringen med Stortingets næringskomité her.

Kort oppsummert sa vi:

  • WTO må reformeres for å kunne fungere som basis for en reelt multilateral regulering av internasjonal handel.
  • På kort sikt må Norge trekke seg fra de plurilaterale forhandlingene i WTO om et nytt regelverk for e-handel, investeringsfasilitering og innenlandske reguleringer.

Under kan du lese hele det skriftlige innspillet vårt til høringen i dag.


PROP. 1 S (2021–2022) KAPITLER TILDELT UTENRIKSKOMITÉEN.

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2021, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. 

Handelspolitikk handler om mer enn kun næringslivets interesser og handel med varer. Det handler om miljø og klima, menneskerettigheter, demokrati, matsikkerhet, helse, sosiale rettigheter og samfunnsutvikling fra lokalt til globalt nivå. De prinsippene vi legger til grunn for handelen påvirker disse fellesgodene. 

Da reglene for det multilaterale handelssystemet ble skissert ut for et kvart århundre siden var status i verden en annen. Det er gledelig å se at det påropes et behov for reform av Verdens handelsorganisasjon (WTO) også fra dens medlemmer. 

Attac Norge mener Norges bidrag til WTO må bidra til å kanalisere midlene i retning av en reell reform som bidrar til å sikre de langsiktige utviklingsmålene i den nye regjeringsplattformen. Her kommer våre anbefalinger 

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner 

Post 70 – Pliktige bidrag 

Forslag at Norge gir 13 800 000 til WTO = da må pengene føre med seg den endringen vi trenger. 

WTO må reformeres for å kunne fungere som basis for en reelt multilateral regulering av internasjonal handel. Reformene som er foreslått av flere er imidlertid et forsøk på å tilsidesette prinsippene som ble lagt til for WTO – konsensusbasert enighet – med den hensikt å institusjonalisere plurilaterale fremgangsmåter i utformingen av nytt regelverk. 

Denne trenden ser vi allerede for eksempel innenfor e-handel, investeringer, tjenester og innenlandske reguleringer, hvor grupper av land bryter ut og forhandler uten mandat fra hele organisasjonen. Likeså er det ikke alle landene som ønsker disse forhandlingene. Det er da problematisk at WTO kanaliserer midler til å tilrettelegge for forhandlinger som ikke er i tråd med det konsensusbaserte prinsippet som ligger til grunn for WTO.  

Norge kan ikke støtte initiativer som undergraver WTOs multilaterale karakter, og må heller stille seg bak reformprosesser basert på prinsippene om konsensusbaserte avgjørelser, særskilte og differensierte forpliktelser og det multilaterale forhandlingsrammeverket.   

Utover dette må midlene Norge bidrar med sikre at WTO-regelverket gir utviklingsland et større handlingsrom for å sikre utvikling og grunnleggende rettigheter for sine befolkninger. Det er god utviklingspolitikk. WTO-reglene skal ikke undergrave mulighetene for å gjennomføre nødvendige tiltak for å håndtere klima- og naturkrisen, eller retten til matsuverenitet, en demokratisk forankret digitalisering og tilgang på livsnødvendige medisiner. 

På kort sikt må Norge trekke seg fra de plurilaterale forhandlingene i WTO om et nytt regelverk for e-handel, investeringsfasilitering og innenlandske reguleringer. Tiden er også overmoden for at Norge støtter forslaget om et unntak fra TRIPS-regelverket for vaksiner og annet medisinsk utstyr knyttet til COVID-19 som er fremmet i WTO av Sør-Afrika og India.  

Prosessene i WTO trenger også å gjøres langt mer åpne for innsyn og påvirkning fra sivilsamfunnet, på bekostning av den priviligerte tilgangen som aktører fra næringslivet har i dag. Funksjonen til sekretariatet og tvisteløsningsmekanismen bør også gjennomgås for å sikre at de ikke favoriserer interessene til kommersielle aktører eller bestemte medlemsland. 

Forslag til merknad: 

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med medlemmer fra embetsverk, fagforeninger, sivilsamfunn, næringsliv og akademia for å se på hvilke forslag Norge skal fremme i det pågående arbeidet med reform av WTO. 

Med vennlig hilsen, 

Hege Skarrud, leder i Attac Norge