Hjem » Artikler » Blogg » Leders Blogg » Silicon Valley vil ikke redde landbruket

Silicon Valley vil ikke redde landbruket

Diskusjonen om makt over matproduksjonen er vel like gammel som landbruket selv. Teknologigigantenes ankomst på den globale landbruksscenen gir debatten likevel en annen dimensjon.

Den må vi som ønsker demokratisk makt over våre felles ressurser ta seriøst.

På vei over Dovrefjell møtte jeg på toget nylig en gjeng fra Norsk Landbruksrådgiving. Jeg lente meg nokså frekt over armlenet for å utspørre dem om hvordan de i sitt arbeid forholder seg til internasjonale megaselskapers innhøsting av data i landbruket.

Forståelig nok var det ikke noe de hadde tenkt noe særlig på. Med alle skvisene landbruket står i er det sikkert vanskelig å finne tid til den refleksjonen. Likevel, nettopp på grunn av spagaten landbruket er tvunget ned i, er teknologigigantenes maktkupp av matproduksjon -og distribusjon noe vi må kjempe mot.

For eierskap over data i et stadig mer digitalt samfunn er også makt over samfunnsutviklinga.Teknologi bistår og forbedrer en rekke tjenester og sektorer. Private som offentlige. Landbruket verden over står overfor effektiviseringskrav, enorme gjeldstyngder, et klima i endring og en matjord med varierende kvalitet.

Hjelpemidler til bonden for å navigere dette landskapet vil jeg tro oppleves som presserende. Disse problemene kan likevel ikke løses med teknologiutvikling. De må løses politisk.

I India har den konservative regjeringen signert avtaler med Amazon, Microsoft og Cisco – tre amerikanske teknologikjemper – om å dele landbruksdata myndighetene har hentet inn siden 2014. Formålet er å bistå landbruket i å effektiviseres og moderniseres.

Statsminister Modi ønsker på sikt at India konkurrerer med brasiliansk, europeisk og amerikansk landbrukseksport. Samtidig har kun 15 land mer utbredte sultproblemer enn India, ifølge Global Hunger Index.

Foto: Markus Winkler/ Unsplash

Teknologigigantene skal tilrettelegge for Indias herredømme i global landbrukseksport ved å hente ut data om jordhelse, avlingsmønstre, forsikringsavtaler og værendringer fra gårder.Alle dataene samles på en felles database og analyseres ved bruk av kunstig intelligens. Da kan tjenester personaliseres for et landbruk med ulike utfordringer som utarming av jord, flom og tørke, og ustabile avlinger. Teknologiselskapene vil dermed eie viktig informasjon om det indiske landbruket.

I Norge har blant annet Microsoft sitt prosjekt «Connected Cows» vært vurdert som et mulig viktig redskap i en hektisk hverdag for melkeprodusenter. Overvåking av kyra via en app høres kanskje deilig ut, men hvordan bruker Microsoft dataene vi gir fra oss? Blir forsikringer dyrere om det ved feil rapporteres om uhell?

Norske Yara har gått sammen med teknologihuset IBM i utvikling av en global, digital landbruksplattform. De skal samle inn data for å nedkjempe sult og bygge opp småskala bønder. Yara stiller blant annet med tilgang på kunstgjødsel. Hvem bestemmer da når bruk av kunstgjødsel er anbefalt?

Dette er storstilt snikprivatisering av landbruket. Det er også å gi fra seg eierskap over en viktig felles ressurs: data. De store selskapene eier og analyserer data som hadde vært nyttig for hele landbruket å ha innsikt i for deres egen vinning. I India og Norge har vi i år sett bondeopprør som krever mer demokratisk makt i landbruket, ikke at verdifull informasjon skal overgis til multinasjonale selskaper.

Teknologiutvikling skjer aldri i et vakuum – den er drevet av makt, særinteresser og penger. De duppedittene og digitale plattformene vi står igjen med forsterker et eksisterende skjevt maktforhold.

Teknologigigantene forvalter summer på størrelse med statsbudsjetter. Pengesekker som gjør det mulig for deres direktører å legge ettermiddagsturen til verdensrommet. Mengden makt og penger er altså svært konsentrert i teknologisektoren. Teknologisjefenes makt og særinteresser skal ikke få befeste seg som en ny type ugress på gårdsnivå.

Teknologigigantenes entré i landbruket gir private selskaper ikke bare mer makt over matproduksjonen, men også hvordan maten distribueres. Ta Amazon, de ønsker å være et utsalgssted for landbruksvarer. Om Amazon besitter informasjon om kvaliteten på produktene vil de for eksempel kunne kjøpe opp varer under kostpris, for så å selge dem videre til en høyere pris. Amazon blir vinneren, ikke bonden.

Teknologigigantene og deres samarbeidspartnere (som Yara) vil sentralisere landbruket i digitale nettverk hvor matprodusenter oppmuntres til å kjøpe finansielle tjenester, innsatsfaktorer og maskiner. Her favoriseres kjemiske innsatsfaktorer og kostbart maskineri. De vil gi forrang for produksjon for distribusjon via store selskaper – ikke lokale markeder.

I Hurdalsplattformen åpnes det for å «vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling». Støre-regjeringa skisserer også ut seks utviklingspolitiske prioriteringer. Blant annet å kjempe mot sult og global ulikhet.

Om den nye regjeringa skal følge sin egen politikk betyr det altså et krafttak for å nedkjempe teknologigigantenes monopol og maktovertakelse av en rekke viktige samfunnsområder. Herunder samfunnets hjørnestein; landbruket. Det betyr helt klart å ikke overgi makt fra gårder på Dovre og i Jaipur til Silicon Valley.

Vi skriver nå fast i Nationens Motkultur-spalte. Denne teksten ble publisert 29.oktober 2021.

De følgende to fanere endrer innholdet under.

Hege Skarrud

Leder i Attac Norge
Hege Skarrud (f. 1990) er leder i Attac Norge. Hun har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Kingston University og en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU, med fordypning i politisk økonomi og miljø. Hege har tidligere vært leder i miljø- og uviklingsorganisasjonen Spire, og parksjef i Oslo Pride.

Siste innlegg fra Hege Skarrud (se alle)