Hjem » Artikler » Publikasjoner » Nytt politisk notat: Sentralbankstyring i krisetid

Nytt politisk notat: Sentralbankstyring i krisetid

Klima- og naturmangfoldskrisa krever alle på dekk. Også Norges Bank har verktøy som kan brukes i møte med klimakrise og naturkrise. I vårt nye notat «Sentralbankstyring i krisetid» ser vi på hva som ligger ubrukt i den pengepolitiske verktøykassa.

Norges Bank forvalter enorme summer som må bidra i kampen for en bærekraftig og rettferdig verden. Mange land har gått foran i å gi sentralbankene bærekraftsmandater og mulighet til å bruke mer av verktøykassa for å sikre at midler brukes til bærekraftig omstilling.

Det er ikke noe nytt å utvide sentralbankens apparat i møte med kriser. Det har blitt gjort blant annet i møte med finanskrisa gjennom kvantitative lettelser, i likhet med håndteringen av den pågående pandemien. Gjennom slike kriser har sentralbankene blitt tvunget til å gjennomføre enorme intervensjoner for å holde hjulene i gang, og slik vist de enormt kraftige virkemidlene de faktisk råder over når en står i møte med en krise. Har vi den samme kriseforståelsen i møte med klima- og naturmangfoldskrisa må vi ta i bruk de samme virkemidlene.  

Private investeringer fyller ikke behovet

I notatet viser vi til at nesten halvparten av institusjonelle globale investorers (som pensjonsfond og forsikringsselskaper) investeringer gikk til karbonintensive sektorer i 2016. Under én prosent av tilsvarende investeringer gikk til grønn infrastruktur. Private eierskapsfond fortsetter å investere i fossil energi langt inn i 2021. Det er stikk i strid med hva den bærekraftige omstillingen trenger.

Å gi Norges Bank et mandat til å sikre økonomisk aktivitet som bidrar til å løse vår tids eksistensielle trussel er etter vår mening en betimelig utvidelse av demokratiet.

Søken etter maksimal profitt og bærekraft står helt klart i motsetning til hverandre. Det første veier for private investorer tyngst, dermed går ikke kapitalen til grønne investeringer. Derfor er det behov for nye penger til grønne investeringer fra andre kilder, gjennom en styrt pengepolitikk. Sentralbanken kan være en utrolig viktig aktør i å sikre tålmodig kapital til grønne prosjekter, samtidig som den vektlegger miljøhensyn ved utlån og kapitalkrav hos private banker.

Finanspolitikk og pengepolitikk

Finanspolitikk er samlebetegnelsen på myndigheters bruk av statsbudsjettet til å påvirke den økonomiske aktiviteten i landet sitt. Gjennom å fastsette offentlige utgifter og skatte-og avgiftsnivå har stater stor innvirkning på bruken av et lands ressurser og fordelingen av rikdom.

Pengepolitikk er statlige tiltak for å påvirke forhold relatert til penger, først og fremst valutakurs, prisutvikling og pengemengden i økonomien. I de fleste land er pengepolitikken i hovedsak delegert til sentralbanken.
De vanligste pengepolitiske virkemidlene er fastsettelsen av styringsrenten (renten på vanlige bankers innskudd i sentralbanken) og markedsoperasjoner (kjøp og salg av verdipapirer for å påvirke pengemengden).

Anbefalinger for en grønn pengepolitikk

På bakgrunn av dette notatet vil Attac Norge ha følgende politiske endringer:

  • Gi Norges Bank et utvidet mandat for å stimulere til en økologisk bærekraftig økonomi.
  • Endre lov om Statens pensjonsfond slik at investeringer i petroleumsvirksomhet ikke lenger kan unntas fra handlingsregelen.
  • Endre sentralbankloven slik at underskudd på statsbudsjettet kan dekkes ved at staten låner penger i finansmarkedene eller direkte fra Norges Bank.
  • Endre loven slik at Norges Bank kan kjøpe grønne obligasjoner direkte fra offentlige utviklingsbanker.
  • Sette høyere kapitalkrav for banker og finansinstitusjoner som gir utlån eller garantier til aktiviteter med høy klimarisiko eller stor negativ miljøpåvirkning.
  • Pålegge banker å sette av en viss andel av utlånene sine til grønne prosjekter, og innføre tak på hvor mye kreditt en bank tilby spesielt miljøskadelige selskaper og sektorer.
  • Innføre nye rammer for offentlig pengebruk som tar utgangspunkt i økonomiens kapasitet og økologisk bærekraft, snarere enn vilkårlige prosentgrenser.
Stikkord: