Hopp til innholdet
Hjem » Artikler » Attac mener » Kronikker » WTOs trojanske hest

WTOs trojanske hest

Det globale sør har bønnfalt WTO om en unntaksordning under pandemien. Lokkes de i en felle?

Mer enn 100 land støtter et midlertidig unntak i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for immaterielle rettigheter (TRIPS) på covid-19-relaterte vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr for å bekjempe pandemien på en rettferdig og effektiv måte. Forslaget er fremmet av India og Sør-Afrika.

På fredag slapp den norske regjeringen, endelig, sitt standpunkt inn i debatten. Det er dessverre altfor snevert og vil igjen blokkere framdrifta for en rettferdig, global fordeling av vaksiner.
Norges forslag går kun på patenter for vaksiner – dersom det er «del av et kompromiss».
Å bruke enda mer tid på å diskutere et kompromiss vil fortsette blokaden av andre lands vaksinetilgang.

Kun et unntak på vaksinepatenter er ikke tilstrekkelig. TRIPS-unntaket på immaterielle rettigheter innebærer et unntak for opphavsrett, industrielt design, patenter og beskyttelse av fortrolige opplysninger.

Å kun gi unntak for patenter vil ikke føre til at et selskap er i stand til å produsere nye legemidler.
I dagens patentsystem er det dessuten mye som ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten.
For at unntaket skal monne, må informasjon om blant annet kliniske tester også offentliggjøres.

Det var meningen at verdens handels- og utenriksministre skulle komme til en enighet om unntak under WTOs tolvte ministermøte denne uka. Da Europa igjen stengte grensene for en rekke land på fredag grunnet omikron-mutasjonen, ble møtet utsatt. Mutasjonen viser viktigheten av å sikre en pandemihåndtering som ikke gjøres på legemiddelindustriens premisser – fortere enn svint. Til tross for behovet for rask, effektiv og rettferdig pandemihåndtering har Norge glimret med fravær av et standpunkt i over et år.

Foto: Martin Sanchez/Unsplash

Da forslaget først ble presentert, frykta imidlertid Norge at framtidig legemiddelproduksjon var trua
under et slikt unntak. Det var som tatt ut av kommunikasjonsavdelingen til Pfizer eller Moderna.
Siden har to påfølgende regjeringer presentert seg med hakk i plata: Det viktigste er «å finne en løsning».
Nå skal det også inngås kompromiss. Den selvgode forhandlingsrollen Norge har inntatt de siste åra,
må pensjoneres. Nå må det leveres resultater i solidaritet med verdens sårbare grupper.

For å gjøre vondt verre undergraver rike land bønnen fra det globale Sør dobbelt opp. I stedet
for å svare på bønnen om unntak sender de inn en trojansk liberaliseringshest via en diskusjon
rundt WTOs pandemihåndtering, den såkalte Walker-prosessen. Det overstyrer arbeidet med unntaket.
De første utkastene av teksten inneholdt ikke formuleringer om immaterielle rettigheter.

Nå finnes det noen svake og uforpliktende nikk til unntaket.
Det teksten i stedet inneholder, er brede ønsker om:

1) Begrensninger på eksportrestriksjoner.

2) Press for regulatorisk samarbeid.

3) Tjenesteliberalisering.

4) Begrensninger på bruk av eksportrestriksjoner.

5) Langt mer åpenhet og tilgang til prosesser for privat næringsliv.

Dette er et kynisk liberaliseringstiltak signert de mektigste landene i Ottawa-gruppa, hvor Norge er ett av
14 medlemmer. Å legge begrensninger på det globale Sørs mulighet til å innføre eksportrestriksjoner for
å ivareta matsikkerhet og helse for sin befolkning, innskrenker handlingsrommet for å håndtere pandemien. Flere har påpekt at når etterspørselen overstiger produksjonen – som er tilfellet for utstyr og legemidler under pandemien – taper lavinntektsland mot høyinntektsland fordi de sistnevnte kan gå med på høyere priser.

Kontroversielt er også det teksten sier om tjenesteliberalisering. Her står det at koronatiltak for offentlig
else som rammer tjenestehandelen negativt, skal fjernes så raskt som mulig.

Forhandlingene har i altfor stor grad ignorert det globale sørs ønsker om et rammeverk for matsikkerhet og immaterielle rettigheter. Et viktig krav fra Egypt, Pakistan, Sør-Afrika og Sri Lanka er at utviklingsland må få støtte sine bønder og konsumenter gjennom offentlige matlagerprogrammer – spesielt under en pandemi – som ikke regnes med i det totale subsidietaket i WTO. Dette forslaget er ignorert i Walker-prosessen.

De nevnte landene ønsker også et bindende regelverk for å sikre TRIPS-unntak i møte med denne og kommende pandemier.

Norge opptrer arrogant når de slenger et helt nytt patentforslag på bordet. Det er verken det forslaget
Sør-Afrika og India, EU eller USA har presentert – som om Norge har forstått noe over 100 andre land ikke har. Vi må huske at unntaket til Sør-Afrika og India ikke er fremma for at Norge skal få tak i nok vaksiner og medisinsk utstyr. Det er for at de som nå står bakerst i køen, skal få tilgang til livsviktige vaksiner, legemidler og utstyr i pandemibekjempelsen.

Norge må ned fra sin høye hest og støtte TRIPS-unntaket foreslått av Sør-Afrika og India i WTOs General Council snarest. Så kan liberaliseringskravene i Walker-prosessen forkastes.

 

Teksten ble først publisert som kronikk i Klassekampen 30.11.21

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Hege Skarrud

Hege Skarrud

Leder i Attac Norge
Hege Skarrud (f. 1990) er leder i Attac Norge. Hun har en bachelorgrad i internasjonal politikk fra Kingston University og en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU, med fordypning i politisk økonomi og miljø. Hege har tidligere vært leder i miljø- og uviklingsorganisasjonen Spire, og parksjef i Oslo Pride.
Hege Skarrud

Siste innlegg fra Hege Skarrud (se alle)