Anniken Huitfeldt og Anne Beathe Tvinnereim imøtekommer kravet om et bredt unntak fra avtalen om immaterielle rettigheter i WTO, som er støttet av internasjonalt sivilsamfunn og rundt 120 land i WTO, med å forklare at Norge driver «vaksinebistand» (Klassekampen 9. desember).
Det er fint at Norge leverer på sine lovnader om å dele vaksinedoser gjennom ACT-A. Men det er jo ikke bistand det bes om. Det kreves rettferdighet ved at land skal få muligheten til å sette i gang produksjon av vaksiner, medisiner, testutstyr og medisinsk utstyr for å bekjempe pandemien. Et slikt unntak er fullt mulig i WTO-regelverket i en krisesituasjon. Det er positivt at Huitfeldt og Tvinnereim støtter EUs forslag om å gjøre regelverket for tvangslisensiering enklere å bruke. Det vil ruste oss bedre i møte med nye epidemier og pandemier. Forslaget må likevel sees som et tillegg. Akkurat nå trenger vi tiltak som løser pandemien raskt. Tvangslisensiering er for komplisert og langtekkelig å få på plass.
Grunnen til at det bes om et unntak for hele regelverket for immaterielle rettigheter, er at land og/eller selskap må kunne starte opp produksjon uten frykt for søksmål om eierrettigheter. De som holder monopolene på kunnskapen som trengs for å bekjempe pandemien, hevder at det ikke trengs økt vaksineproduksjon. De mener at de, altså legemiddelindustrien, klarer å levere på behovet. Likevel ligger de bakpå med rundt tre milliarder doser på sine egne produksjonsmål. Nå må også endringer i vaksinene til mot den nye mutasjonen. Dermed må produksjonen ytterligere opp.
Det distribueres for tida seks ganger så mange boosterdoser som første doser til fattige land, ifølge WHO. Dosene går altså dit det er mest penger. Fattige land kan ikke sitte og vente på det magre COVAX-samarbeidet. Spesielt når det ikke finnes doser å kjøpe fordi produksjonsnivået er for lavt eller rike land hamstrer.
Huitfeldt og Tvinnereim sier at det er viktig med partnerskap med legemiddelindustrien, og at de lenge har jobbet for at «selskapene må gjøre sitt ytterste for å bidra til teknologioverføring der det er mulig». Er det én ting som ikke har fungert siden Trips-avtalen ble inngått for 25 år siden, er det teknologioverføring til lavinntektsland. Nettopp derfor ber vi om et bredt Trips-unntak.
Dagens sporadiske dumping av vaksiner uten å la land tilrettelegge for distribusjon legger press på allerede tynnslitte helsesystem. Derfor trengs bedre regler for tvangslisensiering og et bredt Trips-unntak – samtidig. En videreføring av dogmet om å drive bistand over rettferdighet viderefører maktkonsentrasjonen til legemiddelindustrien og deres investorer.