Verdens rikeste mann kjøper verdens viktigste plattform – hva så?
Er det så ille om verdens rikeste menneske eier en av de viktigste plattformene vi har for debatter om samfunnets utvikling? Han vil jo tross alt åpne opp Twitters kildekode og kryptere meldingstjenesten. Tesla-investor Ross Gerber syns oppkjøpet er topp. I hans og mange andres øyne er Elon Musk en forkjemper for menneskeheten. Gerber sa om oppkjøpet: «Grunnen til at Elon involverer seg er ikke per se ytringsfrihet, det handler om å beskytte demokratiet, det er en større sak.»
Musk skal «fikse» et ytringsfrihetsproblem han mener Twitter har. Han er en selvproklamert ytringsfrihets-absolutist. Det er klart at Twitter uten Elon Musk har hatt svin på skogen. Men det betyr ikke at alternativet er at én mann – som så vidt jeg ser ikke har klart å komme med en tydelig definisjon heller – skal få bestemme hva ytringsfrihet er eller ikke.
Det har ikke noe å si om Musk er for ytringsfrihet – det er ikke ytringsfrihet når noen har absolutt makt over rommet hvor man snakker. Det er et demokratisk problem heller enn en løsning.
Avtalen blir et av historiens største private oppkjøp. Det er rart som forankra på venstresida å nærmest savne Wall Street. Men det å flytte makten fra børs over i hendene til en enkeltperson, er ikke mer demokratisk – tvert om. På Wall Street finnes i det minste en viss reell sammenheng, hvor tynn den enn måtte være, mellom forbrukernes ønsker og utforming av plattform. Ved å ta Twitter av børs undergraves markedets samspill med selskapet. Selv Mark Zuckerberg må forholde seg til investorer, som vi får håpe fører til en slags debatt om plattformens framtid.
Desentralisering av makt er et presserende behov for å imøtegå globale krysskriser som økende ulikhet, polarisering og miljøkrise. Musks overtakelse av Twitter er et betydelig skritt i retning mer sentralisering. Det er problematisk at en person kan smelle i bordet et beløp tilsvarende et statsbudsjett og kjøpe bytorget den har kranglet med. Jo visst, åpen kildekode og kryptert meldingstjeneste er bra, men sånn bør det være uansett. Det er et politisk krav som må på plass for alle, ikke være en milliardærs nådegave for å få kontrollere det offentlige rom.
«Musk er notorisk for å motvirke forsøk på fagorganisering»
Musks oppkjøp av Twitter er et hardt slag for demokratiet på et prinsipielt nivå. Men vi skal heller ikke glemme at forretningsmannen Musk er kjent for å ha antidemokratiske holdninger. Han prøvd å tvinge fram koronalettelser da pandemien herjet som verst for å holde Tesla-produksjonen i gang. Tesla har den siste tiden også kommet i hardt vær for å ha en gjennomgående rasistisk og sexistisk kultur. (I en gransking av det amerikanske arbeidstilsynet kom det fram at hvite arbeidere kaller delene av fabrikkene hvor sorte arbeidere er i flertall, for «plantasjen».) Musk er også notorisk for å motvirke forsøk på fagorganisering. På miljøfronten byttes Tesla-batterienes råvarer ut, noe som minsker batterienes levetid, for å booste selskapets bunnlinje.
Det er altså lite Musk gjør for ikke å maksimere profitten. At han kjøper opp et selskap som blør, tyder på at han kan se Twitter som en investering og vil kommersialisere plattformen ytterligere.
Noen er, på Twitter så klart, opportunistiske og håper på at Musk vil radere plattformen – og dermed seg selv – siden folk vil forlate plattformen når drapstrusler og konspirasjonsteorier inviteres inn via vidåpne dører. Det er lov å håpe, men det er ikke bra for demokratiet at man tror positiv endring kommer av at milliardærer gjør dårlige valg.
Enkelte marxister holder på ideen om at kapitalismen vil spise opp seg selv. En bedre løsning er at sivilsamfunnet kommer sammen og finner nye løsninger.
Teksten ble først publisert i Klassekampens Fokus-spalte 02.05.22