Selskaper og finansinstitusjoner verden over føler det politiske presset for å vise at de tar klima- og miljøkrisen på alvor. I respons kappes de om å annonsere nye målsetninger om «netto nullutslipp» og «netto null natur» innen gitte årstall. Nøkkelordet her er «netto». Svært få selskaper har planer om å redusere sine faktiske utslipp og naturødeleggelser til null, men ser heller for seg en kombinasjon av utslippskutt og betaling for at egne utslipp og ødeleggelser skal kompenseres for gjennom kutt og restaurering andre steder.
Storselskapenes miljøvyer medfører dermed en drastisk økning i etterspørselen etter ulike ordninger for kompensasjon av CO2-utslipp og naturødeleggelser, kalt offsets. Offsets for utslipp har eksistert lenge, blant annet har de vært i bruk i EUs kvotemarked. Likevel har offsetting etter hvert vist seg å ikke levere som lovet. Undersøkelser viser at utslippsreduksjoner som følge av de kompenserende prosjektene ofte uteblir, samtidig som lokale økosystemer, næringsliv og samfunn kan bli skadelidende. I senere år har det blitt stadig mer populært for selskaper å kjøpe utslippskompensasjoner basert på såkalte «naturbaserte løsninger», altså prosjekter som binder karbon gjennom naturlige prosesser (for eksempel skogplanting). Siden systemet legger opp til å redusere utslipp der det koster minst, gjennomføres store deler av prosjektene i det globale Sør, hvor de i mange tilfeller har medført landran fra småbønder og urfolk ved at de presses ut av landområdene sine for å bane vei for verneområder og plantasjeskog.
Kompensasjonsordninger for tap av natur har ikke vært like utbredt på grunn av vanskelighetene knyttet til sammenlignbarhet mellom ulike naturområder. Hvordan skal restaurering eller avsetning av én type natur kunne kompensere for tap av en annen? De siste årene har det imidlertid kommet på plass en rekke initiativ for å drive fram en ekspansjon i offsetting-mekanismer også på dette området. Internasjonale målsettinger om å stoppe tap av natur, slik de er uttrykt blant annet i FN-konvensjonen for biologisk mangfold, har blitt utvannet gjennom en bevegelse mot nye mål om «netto forbedringer» i naturmangfold. I forlengelsen av dette har selskaper mulighet til å kjøpe restaureringskvoter for å kompensere natur som de selv har ødelagt. Disse instrumentene har så langt begrenset effekt: økosystemer og områder som avsettes som kompenserende habitater for viltlevende dyr holder for lav kvalitet eller dekker ikke behov som erstatningsareal. Erstatningsarealer er mangelvare, også i det globale Sør, der de kompenserende arealer ofte hentes fra.
Parallelt med dette har nye rammeverk blitt utviklet for å knytte kompensasjonsordninger for utslipp og naturødeleggelser til omsettelige verdipapirer. Offsetting-systemet overfører varebytte-logikken til miljøet ved å innføre abstrakte begreper som naturkapital, økosystemtjenester og forurensningsrettigheter. Disse prises og blir grunnlag for finansielle produkter vi allerede kjenner navnene på: forsikringer, derivater, futures, swap funds og blockchains. Nå vil UNEP legge til rette for nye runder med spekulasjon, gjennom lanseringen av instrumenter som «nature-backed securities», der produktet som ledet til en internasjonal finanskrise i 2008 nå skal brukes til å pakke sammen og omsette naturvern- og restaureringsprosjekter i finansmarkedene. En større utbredelse av slike finansinstrumenter er knyttet til alvorlig risiko for nye bølger av landran, økologisk destruktive megaprosjekter og svindel, men også finansielle spekulasjonsbobler som kan gi store realøkonomiske konsekvenser når de til slutt sprekker.
Forhandlingene om en ny naturavtale under Konvensjonen om biologisk mangfold som skjer høsten 2022, vil være avgjørende for hvordan vi skal konfrontere naturkrisen i verden. Naturkrisen kan ikke møtes med falske løsninger som lar storselskapene kjøpe seg fri fra sitt ansvar og fôrer en oppblåst finanssektor med nye spekulasjonsobjekter.
Attac Norge krever:
- Forbud mot at selskaper kan bruke karbon- eller biomangfold-offsets til å hevde reduserte utslipp eller naturpåvirkning i sin rapportering og markedsføring.
- Avvisning av miljøpolitiske virkemidler som bygger på finansialisering av natur.
- Avvikling av kvotemarkeder for CO2-utslipp til fordel for høye og gradvis stigende karbonavgifter koblet med omfordelingsmekanismer.
Uttalelse vedtatt av Attac Norges styre 22. mai 2022.