Gigatech ønsker seg legemiddelindustriens monopolregler i WTO.
Trips har de siste to årene skapt assosiasjoner til mer enn kun planter som må i skadedyrkarantene på bad og balkonger. Trips er også akronymet for avtalen i WTO som sikrer storselskaper monopolmakt over krisehåndtering og samfunnsutvikling. Denne avtalen har legemiddelindustrien tjent rått på under pandemien (og før). Nå vil teknologigigantene, eller gigatech, ha samme mulighet.
Trips-avtalen har under pandemien vært hegnet om av en rekke rike land. Norge, USA, EU og flere har nektet å gå med på et bredt unntak fra avtalen slik at nødvendig kunnskap og teknologi kan deles for å bekjempe pandemien. Rettferdig pandemihåndtering har nemlig ikke betydd deling av kunnskap for legemiddelindustrien, heller vilkårlig prissetting av vaksiner.
Mens millioner av mennesker rammes av covid-19, ser legemiddelindustrien enorm omsetning. Allerede våren 2021 hadde covid-vaksinene skapt ni nye dollarmilliardærer. Pfizers vaksine er den mest lukrative varen noensinne. I stor grad kan Pfizer klappe seg selv på skulderen for den bragden. Ikke på grunn av deres utrolige innovasjon og eminente fordeling av vaksiner (for av disse utmerkelsene besitter de ingen). Det er fordi de, og andre legemiddelselskaper, med hjelp fra USA på 1990-tallet sikret Trips-avtalen i WTO. Slik fikk de innført regler om privat eierskap over kunnskap som var nødvendig for å skape varen de tilbød. Før Trips var vaksiner og medisiner sett på som fellesgoder – i stor grad også i politikken. Det er en lang vei fra fellesgoder til private monopoler, selv om akronymet er kort.
Å få sin monopolmakt ivaretatt sånn i den økonomisk liberale verdensordenen er en våt drøm delt av flere. Gigatech har lobbet for dette lenge i WTO. Glem ikke at WTO er institusjonen hvor regler skapes så enhver ressurs kan byttes ut med en annen – om det så er hvordan barnet ditt leker byttet mot reklame.
«Før Trips var vaksiner og medisiner sett på som fellesgoder»
Kunnskap om hvordan en vaksine produseres er et såkalt «ikke-rivaliserende» gode, fordi dens tilstand ikke svekkes av at flere har den. Det samme gjelder data. Selv om det trengs laboratorier for å utvikle vaksiner og servere for å prosessere data, er det i hovedsak privat eierskap over kunnskap og informasjon som har gjort legemiddel- og techindustrien til eksepsjonelt lukrative sektorer.
Techindustrien har ikke formelt sett fått sin monopolisering svart på hvitt enda. Men de er nærme. Ønskelisten deres gjenspeiles i utkast til avtalen om «e-handel» i WTO. Øverst på listen er krav om fri flyt av data og forbud mot innsyn i kildekoder. Med fri flyt av data vil gigatech få rett til å kreve eierskap over dataene de samler inn om oss og prosessere slik de vil. Og uten mulighet til å kreve innsyn i en kildekode kan vi ikke, som med legemidler, se hva som puttes inn og hvordan det behandles. Før var det mangel på kunnskap om hvordan den digitale økonomien opererer og fraværende politiske tiltak som tillot gigatechs monopol. I dag er det villet ignoranse og hodeløse politiske tiltak som vil forsterke og skjerme det i uoverskuelig framtid.
Å gi gigatech en type Trips-avtale er mildt sagt en dårlig idé. Vi skal ikke ha avtaler som befester noens monopolrett over fellesskapets ressurser og infrastruktur. Vi skal ha mindre sentralisering av makt.
Når utenriksministeren om to uker reiser til ministermøtet i WTO, må hun avvise gigatechs forhandlinger til fordel for digitalisering på demokratiets premisser. I samme slengen bør hun støtte en rekke lands krav om unntak fra Trips-avtalen og en ny æra for immaterielle rettigheter og monopolmakt. Året er 2022, det er lov å (for guds skyld) ikke gjenta feil fra fortiden.
Teksten ble først publisert i Klassenkampens Fokus-spalte 30.05.22