Det 12. ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har flere ganger blitt utsatt på grunn av pandemien, men går av stabelen i Genève 12. juni. Ministermøtet er WTOs høyeste organ, og her møtes ministre fra alle de 164 medlemslandene til å forhandle om nye regleri WTO. Fra Norge reiser en større delegasjon ledet av Utenriksdepartementet. Leder i Attac Norge, Hege Skarrud, deltar i den norske delegasjonen som sivilsamfunnets representant.
Foran dette møtet er det knyttet stor usikkerhet om hva utfallene blir, og om det i det hele tatt vil bli noen utfall. Putins invasjon av Ukraina har blant annet gjort flere andre toppmøter nærmest umulige å gjennomføre, da land ikke ønsker å forhandle med Russland (til dette ser det ut til at Russland blir hjemme). I tillegg har WTOs rolle i å hindre effektiv og rettferdig vaksinefordeling gjort at det er mye press på organisasjonen for å både løse den floken, og komme med regler for å også løse andre presserende kriser.
De mest fremtredende sakene på bordet er:
- En potensiell avtale for å dempe skadelige fiskerisubsidier,
- et kompromiss på intellektuell eiendom for Covid-19-vaksiner,
- et arbeidsprogram for å møte økende bekymringer om matsikkerhet,
- og hvorvidt ministrene kan bli enige om grunnleggende ønsker for å starte diskusjoner om en WTO-reform.
Det er også disse sakene den norske regjeringen prioriterer under ministermøtet.
Kort om hva som ligger på forhandlingsbordet:
Fiskerisubsidier:
FNs Bærekraftsmal legger opp til en bærekraftig fiskeriforvaltning, og FN har bedt WTO om å komme med et regelverk for fiskerisubsidier for sikre dette.
Den foreslåtte teksten om fiskerisubisider kommer ikke til å holde de som er ansvarlige for overfiske til ansvar. Teksten vil gjøre WTO til et organ som bestemmer over lands fiskeriforvaltningstiltak, til tross for at WTO ikke har noen fiskeriforvaltningsekspertise og de har heller ingen god merittliste på miljø.
I mandatet fra bærekraftsmål 14.6 står det at visse former for fiskerisubsider skal forbys, på samme tid skal differensiert og særskilt behandling av utviklingsland være en integrert del av avtalen. Differensiert og særskilt behandling som foreslås i teksten er bare midlertidig og er geografisk begrensa til territorial farvannet (12 nautiske mil). Småskala fiskere i utviklingsland fisker også utenfor 12 nautiske mil og vil ha behov for en bedre beskyttelse mot disse forbudene.
Teksten mislykkes i å ta tak i industrifisket som er historisk ansvarlig for den alvorlige situasjonen som verdens fiskebestander er i. Teksten per nå oppfyller heller ikke bærekraftsmålene.
Attac har signert et opprop for et bedre forslag som forsvarer småskala fiskere og fisken.
WTO-reform:
Dagens regelverk i WTO ligger fast. På grunn av manglende enighet om nye avtaler er det uttrykt et ønske om å gjennomføre en WTO-reform. Som utenriksminister Anniken Huitfeldt sa på møte i WTO-utvalget 15.11 er det lite enighet innad i organisasjonen om hva en slik reform skal innebære. For Norge innebærer en slik reform å se på de tre grunnpilarene i WTO: forhandlinger, implementering og monitorering, og tvisteløsning. Norge uttaler at det er det multilaterale systemet og avtalene som må være grunnpilaren i internasjonalt handelsregelverk.
G20-landene har uttrykt at de ønsker å endre prinsippet om konsensus til å godta plurilaterale avtaler – at grupper av land kan framforhandle egne avtaler innafor WTO-systemet, samt at de ønsker reform av tvisteløsningsorganet i WTO og utstrakt åpenhet for å sikre investorer forutsigbarhet. Det vil i praksis si at dagens WTO blir een plattform hvor likesinnede vennegrupper kan forhandle bak lukkede dører, og de mektigste landene får sette agendaen i enda større grad enn i dag. Et slikt WTO vil kunne føre til at det multilaterale organet kollapser og erstattes av regionale avtaler som TISA.
Arbeidsprogram på matsikkerhet:
Matproduksjon er en av de viktigste funksjonene i et samfunn og det er store interessekonflikter innad blant utviklingslandene, generelt blant fattige og rike land, og mellom rike land. Ikke minst er det en interessekonflikt mellom eksportører og bønder, enten de er i Nord eller Sør.
Det er til ministermøtet forsøkt å ta opp de mange argumentene rundt substansen i forhandlingene om lanbruk ved å foreslå tre utkast til tekster for enighet på MC12.
Disse dekker:
- Et utkast til ministererklæring om handel og matsikkerhet – som sannsynligvis vil ta opp det vanskelige og nå aktuelle spørsmålet om eksportrestriksjoner på viktige matvarer;
- Et utkast til ministererklæring om fritak fra eksportrestriksjoner for mat kjøpt av Verdens matvareprogram (WFP) for humanitære formål – som er allment sett på som den ‘lavthengende frukten’ i forhandlingspakken;
- Utkast til vedtak om et arbeidsprogram for videreføring av de bredere forhandlingene om landbrukstilskuddsreduksjoner, med sikte på å få enighet i MC13.
Les mer om eksportrestriksjoner:
Pandemihåndtering:
En av de store prosessene som forberedes fram mot MC12 er «WTO response to the COVID-19 pandemic». Her ligger også det mye omtalte kravet fra India og Sør-Afrika om et unntak fra TRIPS-avtalen i WTO for å sikre tilgang til COVID-19-relaterte vaksiner, medisinsk utsyr og legemidler. EU og USA har lagt fram et forslag til “kompromiss” som heller innskrenker den nåværende TRIPS-avtalen på en rekke områder, enn å utvide handlingsrommet land som trenger det har til å sikre egen befolkning tilgang på livsnødvendig helsehjelp.
Her er det per i dag stor uenighet mellom landene og det er to vidt ulike forslag som ligger på bordet. Over 100 land støtter Sør-Afrika og India sitt forslag fra oktober 2020, det er likevel EU og USA sitt forslag fra mai 2022 som er grunnlaget for videre forhandlinger i WTO.
Les mer om pandemihåndtering og WTO:
