WTOs ministermøte ble avsluttet like over 05.00 i natt, to dager på overtid. Da ble en pakke med avtaler klubbet gjennom av WTOs generaldirektør Ngozi Okonjo-Iweala.
Selv om kanskje en rekke handelsministre nå feirer gjennomslaget, feirer ikke det globale sivilsamfunnet. Dokumentene som har blitt presset gjennom via intense forhandlinger i lukkede rom vil ikke føre til hverken tilgang på vaksiner og medisin, matsikkerhet, eller å hindre overfiske fra store trålere.
– En ny WTO-avtale er ikke som en ny klimaavtale der målet er å redde klimaet. En ny WTO-avtale vil innebære at WTO prinsippene om økt grensekryssende handel er utvidet til å gjelde enda en sektor. Ideologien bak økt grensekryssende handel i WTO betyr mindre statlig regulering av markedet, sier en rekke norske organisasjoner.
Norge på gangen – sjokkerende dårlige prosesser i WTO
WTO er en organisasjon med 164 medlemmer der alle har en stemme og rett til å delta i forhandlingene. Under dette ministermøtet har dette blitt satt fullstendig til side. I de såkalte ‘grønne-rommene var det bare noen få land som var invitert og kjørte alle forhandlingene. Norge var ikke invitert og satt på gangen sammen med den store majoritet av landene.
– Jeg er sjokkert av hva jeg har sett denne uka. Små grupper er en legitim måte å bygge konsensus på hvis utfallet presenteres som tekst som kan forhandles videre og delegatene får både tid og oversettelse for å sette seg inn i hva teksten betyr, men ikke som en ‘take or leave it avtale’, sier Rolv Rynning Hanssen, internasjonal rådgiver i Fagforbundet.
En dårlig fiskeavtale
WTO-landene skulle forhandle om en avtale som forbyr visse fiskerisubsidier til blant annet ulovlig og urapportert fiske, overfiske og overkapasitet, og på samme tid gi effektive unntak for utviklingsland. Problemet er at det ikke ble gjort noen differensiering mellom store industrialiserte fiskeflåter og små båter, eller aktive og passive redskap, som ville vært viktig for å bekjempe overfiske.
Avtaleteksten hadde tidligere i uka et kapittel på forbud mot subsidier til overkapasitet, altså subsidier som øker kapasiteten til å fiske. Dette kapittelet er nå redusert til en paragraf som tillater disse subsidiene i landenes økonomiske sone (EEZ). Siden det ikke gjøres noen forskjell på størrelsen på båtene, og spesielt båter fra industrialiserte land som har svære subsidieprogrammer og som historisk og i dag har et stort ansvar for overfiske, vil avtalen ende opp med å beskytte store båter.
Det ble en avtale om å forby subsidier til IUU fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske). For utviklingsland som har kapasitetsproblemer når det kommer til rapportering, ble det gjort et unntak fra disse forbudene i 2 år i den økonomiske sonen.
Siden kapittelet om overkapasitet ble tatt ut i de siste timene i forhandlingene, ble det enighet om å bli enige om en større avtale innen 4 år. Hvis dette ikke skjer, så faller forpliktelsen fra dette ministermøtet.
Det kan høres ut som de ble enige om lite. Men det er et godt utfall at rettighetene i UNCLOS-avtalen (havretten) ble opprettholdt da landene har beholdt sin rett til å bestemme over fiskeriforvaltning i egen økonomisk sone.
Vi kommer ikke til å redde havet og fiskebestanden med en avtale i WTO som i hovedsak er skapt for økt grensekryssende handel med reduserte handelsbarrierer. Utviklingsland trenger teknisk og finansiell assistanse til monitorering, kontroll og overvåking av ulovlig fiske og overfiske. Dette arbeidet må gjøres der det foregår i dag, som er FAO og regionale fiskeriorganisasjoner som har kompetanse på fiskeriforvaltning.
– Det er selvfølgelig synd at vi ikke har en global avtale for å unngå kollaps i fiskebestandene. Men her beviser nok en gang WTO for verden at organisasjonen bør gå tilbake til sin kjernerolle som et organ for administrasjon av regler for grensekryssende handel., sier Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen
– Miljømessige og sosiale problemstillinger, samt spørsmål om ressursallokering, må behandles i organer som har kompetanse og ekspertise på slike spørsmål – WTO besitter ikke slike kvaliteter, sier Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen
Ingen tilgang på COVID-19 helseprodukter
I oktober 2020 foreslo India og Sør-Afrika å sette til side immaterielle rettigheter for å øke produksjon og tilgang på vaksiner, medisiner og helseprodukter mot COVID-19. Dette forslaget ble støttet av over 100 land i WTO.
Avtalen gir land rett til å bruke tvangslisenser for å produsere vaksiner, men det har allerede landene mulighet til i TRIPS-avtalen. Varigheten på avtalen er satt til 5 år, som er svært kort tidsperiode for et selskap å investere i produksjon.
Oppsummert har WTO vist seg som urelevant i å respondere på pandemien, og at tilgang på helseprodukter i en krise må sikres en annen plass enn i WTO.
– Igjen viser WTOs ministerkonferanse at EU, USA, UK og Sveits bryr seg mer om sin egen farmasøytiske industri mer enn de bryr seg om folks liv i fattige land., sier Rolv Rynning Hanssen, internasjonal rådgiver i Fagforbundet.
– Vaksiner og medisiner er offentlige fellesgoder som trengs globalt for å bekjempe helsekriser som COVID-19. WTO har nå vist at enorme økonomiske interesser og legemiddelindustriens ønsker styrer over helserettferdighet, sier Anniken Storbakk, generalsekretær, Handelskampanjen.
Matsikkerhet og eksportrestriksjoner
Matvarepriser, krigen i Ukraina og klimaendringer satte matsikkerhet høyt på agendaen for ministermøtet i Geneve. For utviklingsland er det et viktig poeng at jordbruksavtalen i WTO svært urettferdig når det kommer til subsidier og hindrer subsidiering for økt nasjonal produksjon. Til tross mandatet om å komme til en permanent løsning på matvarelagerprogrammer innen 2017, er nå denne saken utsatt igjen til neste ministermøte.
– WTO har igjen mislykkes i å ta tak i den strukturelle ubalansen i det globale handelssystemet for mat, sier leder i Attac Norge, Hege Skarrud.
Erklæringen på matsikkerhet kommer heller ikke med noe som kan bidra med økt nasjonal produksjon for matsikkerhet i en tid med økte priser og ustabil tilgang på råvarer. I denne avtalen ligger det ønsker om at land skal begrense sin bruk av eksportrestriksjoner, også i krisetid – som for eksempel matvaremangel.
– I stedet for å imøtegå krisene rettferdig og bærekraftig, gjør stormaktene i WTO mer av det de alltid gjør; øke plass for egne økonomiske interesser, mens de stikker kjepper i hjulene for offentlige matlagre og støtte til innenlandsk matforsyning, sier Hege Skarrud, leder i Attac Norge
WTO-reform
Fagforbundet, Latin-Amerikagruppene, Attac Norge og Handelskampanjen har fulgt forhandlingene i Genève hele uka. De er klare i sin dom:
- WTO ble opprettet for å øke grensekryssende handel. Vi mener det er essensielt å stoppe WTO-utvidelsen inn i områder som organisasjonen har ingen kompetanse på.
- For å sikre egen fremtid må WTO begynne å respektere sine grunndokumenter om konsensusbehandling og finne måter for inkludering av land og sivilsamfunn, slik vi ser gjort i andre multilaterale forhandlingsorgan.
- Majoriteten av medlemslandene i WTO er også utviklingsland. Nå haster det at WTO leverer på sine lovnader om utvikling.