Hopp til innholdet
Hjem » Artikler » Organisasjon » Arrangementer » Spennende diskusjoner i Mönchengladbach

Spennende diskusjoner i Mönchengladbach

Det europeiske sommeruniversitetet (ESU) for sosiale bevegelser er en samling for europeiske bevegelser som jobber for global rettferdighet og økologisk bærekraft. ESU har blitt arrangert flere ganger siden 2008. I utgangspunktet har Attac-bevegelsen vært sentral i organiseringen av samlingen, men den omfatter også en rekke andre organisasjoner.

ESU ble i år arrangert 17.-21- august i den tyske byen Mönchengladbach, med ca. 700 deltagere fra forskjellige land i og utenfor Europa. En gruppe på 12 aktivister fra Attac Norge og Norges sosiale forum reiste ned til samlingen for å lære og utveksle erfaringer.

Programmet på sommeruniversitetet var svært bredt, med en rekke workshops og plenumsmøter om kapitalisme, klimarettferdighet, feminisme, rasisme, demokrati og mye annet, i tillegg til et variert kulturelt program. Tematisk sett var det nok likevel en viss overvekt av møter som handlet om ulike aspekter av klima- og miljøkrisen. Workshop-møtene tok mange ulike former, fra tradisjonelle paneldebatter til mer praktisk orienterte idémyldringer om strategi eller aktivistisk praksis.

Attac Norge var involvert i organiseringen av tre ulike workshops på sommeruniversitetet, om henholdsvis medisinske patenter, de store teknologiselskapene og karbon-offsets:

Medisinske patenter

I Norge kan det fort virke som at COVID-19-pandemien ligger i en fjern fortid, men i det globale sør er sykdommen fortsatt en høyst reell del av hverdagen. Muligheten som disse landene har til å produsere vaksiner og annet medisinsk utstyr er fortsatt sterkt begrenset av TRIPS-avtalen, det internasjonale regelverket for patentrettigheter. På møtet om medisinske patenter gjorde vi opp status og diskuterte lærdommer fra de siste to årenes kamp for et unntak fra dette regelverket for vaksiner og annet COVID-relatert medisinsk utstyr. Nick Dearden fra Global Justice Now gikk gjennom historikken til patenter, og viste hvordan det drakoniske regelverket vi kjenner i dag er et relativt nytt fenomen som storselskapene har fått gjennom som del av den nyliberale vendingen siden 1980-tallet. Maaza Seyoum fra People’s Vaccine alliance presenterte den internasjonale kampanjen for et COVID-relatert TRIPS-unntak og gikk gjennom hvordan saken har utviklet seg. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for et helhetlig TRIPS-unntak, har kampanjen skapt oppmerksomhet rundt de groteske utslagene som den ensidige beskyttelsen av selskapers patentrettigheter har produsert, Den bidro også til å dytte de rike landene til å akseptere et begrenset unntak på vaksineproduksjon og justeringer av regelverket på tvangslisensiering under WTO-ministermøtet i juni. Selv om disse endringene er utilstrekkelige sett opp mot de reelle behovene, var diskusjonen inne på at legemiddelselskapene likevel kjemper med nebb og klør for å motarbeide land som prøver å utvide vaksineproduksjonen sin ved å benytte seg av de få åpningene som finnes i TRIPS-regelverket. Det blir viktig å følge disse kampene i individuelle land, samtidig som vi jobber for større endringer i patentreglene på internasjonalt nivå.

Teknologigigantene

Møtet «Digitalisation and the Reorganisation of Capitalism» tok opp forskjellige digitale emner. Det var Simon Schaupp som begynte med å presentere emnet i doktorgradsoppgaven sin: Den digitaliserte ‘gig-økonomien’ som skapes av Foodora, Delivery hero, osv. Han pekte på hvordan arbeiderne polariseres mellom digitale eksperter på den ene siden, og manuelle arbeidere under algoritmisk kontroll på den andre. Simon har selv jobbet som «driver» i gig-selskapene, og forklarte at når algoritmisk kontroll brukes som et middel til å komprimere og devaluere menneskelig arbeid, utvikler det seg også motstand og selvorganisering. Den andre delen, presentert av Thomas Dürmeier fra Goliath Watch og Hagen Echzell fra Attac Norge, dreide seg om monopolistiske strukturer blant digitale selskaper. Mens Thomas sitt foredrag tok utgangspunkt i et antitrust-perspektiv som dreide seg om hvorvidt vi burde regulere eller knuse stormonopoler som Meta, som eier b.a. Facebook, Instagram og Whatsapp, fokuserte Hagen på teknologiske og sosiale metoder for å forhindre monopolisering hos digitale plattformer. Han forklarte at systemer som epost eller SMS er tekniske standarder, som kan implementeres av hvem som helst, akkurat som man kan følge en oppskrift for å lage kaffe. De digitale plattformene vi ser i dag likner mer en Starbucks-café: privatiserte rom som kan tvinge sine egne regler på brukerne og plage dem med reklame. Med Matrix og Mastodon som eksempler, pekte han på nye tekniske standarder som gjør det mulig å bygge åpne, selvorganiserte meldingstjenester og sosiale nettverk. Ved hjelp av det nye EU-regelverket «Digital Markets Act», som forplikter meldingstjenester til å åpne opp standardene de bygger på, er det mulig å få tilbake kontrollen over kommunikasjonen vår.

Karbon-offsets

På møtet om karbon-offsets hadde vi med oss Anders Ekeland fra Attac Norge, Attac Frankrike og Nadja Grossenbacher fra den tyske menneskerettighetsorganisasjonen Gesellschaft für Bedrohte Völker som innledere. Karbon-offsets er mekanismer som lar selskaper kompensere egne CO2-utslipp ved å betale for utslippsreduksjoner andre steder.  Det er svært vanskelig å demonstrere at slike prosjekter faktisk fører til reduserte utslipp, eller om man betaler for ting som ville blitt gjennomført uansett. Usikkerheten blir enda større når man trekker inn offsetting gjennom såkalte naturbaserte løsninger, altså karbonbinding gjennom naturlige prosesser som fotosyntese, typisk gjennom skogplanting eller bevaring av naturområder. Anders Ekeland gikk gjennom historikken til offsets: hvordan de gjennom Kyoto-avtalen av 1997 ble introdusert og legitimert som del av tanken om karbonmarkeder, og hvordan denne typen kjøp og salg av utslippskvoter ikke har fungert for å oppnå reelle utslippsreduksjoner. Nadja Grossenbacher gikk inn på hvordan de utslippsreduserende tiltakene kan arte seg på bakken. Siden 70-80 % av verdens naturområder er bebodd og forvaltet av urfolk, oppstår det gjerne konflikter over hvem som har rett til å bruke områdene, og til hvilket formål. Som resultat av bevaringsprosjekter har urfolk i mange tilfeller blitt fordrevet eller mistet muligheter til å drive tradisjonelt naturbruk i sine territorier. Aktørene som settes til å forvalte naturområdene har ofte en militarisert tilnærming til naturbeskyttelse, noe som har medført grove mnenneskerettighetsbrudd blant annet i Kongo. Den raske veksten i etterspørsel etter offsets medfører et enormt behov etter naturområder som kan brukes til å pynte på selskapenes karbonregnskap, som igjen vil medføre hardere arealkonflikter. Etter innledningene var det mange i publikum som engasjerte seg i diskusjonen rundt offset-forbud som et mulig krav fra klimabevegelsen.

Aktivistene fra Norge deltok også på en rekke andre workshops som ga konkrete ideer til temaer og strategier som det er mulig å følge opp. Bare innenfor klima- og mlijøområdet kan man trekke fram workshops som tok opp gjeldsslette for det globale sør som et klimatiltak, taktikk for å vinne støtte til dekarbonsering fra arbeidere i fossile sektorer, og internasjonal mobilisering frem mot COP27-forhandlingene i november.

Aksjon mot RWE

Konferansen sluttet med en stor aksjon rettet mot energiselskapet RWE, som driver den enorme kullgruven Garzweiler utenfor byen. Flere landsbyer og verdifull matjord har historisk blitt jevnet med jorden for å gjøre vei for ekspansjon av dagbruddet, og slaget står nå ved landsbyen Lützerath der lokale klimaaktivister har satt opp leir. Konferansedeltagerne ble busset ut til landsbyen for å danne en «rød linje» mot videre utvidelse av kullutvinningen. Å se utover det flere kilometer brede dagbruddet gjorde et definitivt inntrykk, men det gjorde også den organiserte og kreative motstanden som lokale aktivister hadde klart å mobilisere.

Å delta på ESU22 har gitt oss flere verdifulle kontakter med sosiale bevegelser i andre europeiske land, og har gitt mange konkrete, faglige og strategiske impulser som det er mulig å følge opp i det videre arbeidet vårt for en rettferdig verden.