Hovedmålet til regjeringens næringspolitikk er den grønne omstillingen, men dette er ikke med i regjeringens eksportreform. Global handel står for 23% av alle klimautslipp, 24% av globale råvareutvinning og tap av 17% av biologisk mangfold, så vi kan ikke ha en eksportpolitikk som ser bort fra miljøet.
Vi deltok i statsbudsjetthøringen for Stortingets næringskomité og kom med konkrete forslag for en grønnere eksportplan.
Kort oppsummert sa vi:
- Regjeringen må inkludere en konsekvensutredning med vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser av norsk eksport, både i Norge og i utlandet.
- Regjeringen bør inkludere relevante sivilsamfunnsaktører og miljøbevegelse i eksportreformens styringsorganer slik det gjøres med næringslivaktører. I tillegg ber komitéen regjeringen om å utvikle en kommunikasjonsstrategi som en del av eksportreformen.
Prop. 1 S (2022–2023) kapitler tildelt næringskomitéen
Attac Norge takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring. Vårt innspill fokuserer overordnet på Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport.
Gjennom en rekke strategidokumenter har regjeringen kommet med et helhetlig forslag til næringspolitikk. Derfor kan eksportreformen «Hele Norge eksporterer» ikke sees isolert fra næringspolitikken som er formet etter Hurdalsplattformen og Veikart for grønt industriløft. Det er prinsipper, mål og tiltak fra disse dokumentene som utgjør innholdet i statsbudsjett 2023 rettet mot Norges eksportvirksomhet.
Det er positivt at hovedmålet til regjeringens næringspolitikk er den grønne omstillingen som Norge må gå gjennom for å nå målet av å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det er enda mer positivt at regjeringen har satt ambisiøse og klare mål, som for eksempel å øke Norges eksport utenom olje og gass med 50% innen 2030, men det er likevel ikke tydelig hvordan regjeringen skal sikre at den nye eksportinnsatsen oppfyller klima- og miljøkravene og gjennomføres under rammen av FNs bærekraftsmål (SDGs).
Global handel står for 23% av alle klimautslipp, 24% av globale råvareutvinning og tap av 17% av biologisk mangfold, dermed er eksport en svær sensitiv økonomisk sektor når det gjelder arbeidet for bærekraftig utvikling. Dessverre ser vi at regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer» mangler en dypere analyse av sine klima- og miljømessige konsekvenser, og at tiltakene i reformen, som er inkludert i statsbudsjett 2023, ikke er tilstrekkelige nok. Avstanden mellom prinsippene, målene og tiltakene fra regjeringens strategiske dokumenter og eksportreformen er for lang, og reformen mangler et eget, tydelig og konkret miljøperspektiv, i tillegg til sivilsamfunnsdeltakelse.
Hele samfunnet med
Et velfungerende demokrati og en aktiv sivilsamfunnsdeltakelse er inkludert i listen over de gode forutsetningene Norge har for den grønne omstillingen, men dette gjenspeiles ikke i eksportreformens gjennomføringsplan.
I statsbudsjettet anerkjenner regjeringen at eksportmålene og den grønne omstillingen innebærer en innsasts fra hele samfunnet. Dessverre er ikke hele samfunnet med i eksportreformen. De nye organene som styrer reformen, gir privilegier og tilgang til næringslivaktører uten å åpne dørene for miljøbevegelse og andre miljøinteresserte aktører. Når regjeringen skriver om sitt ønske om å finne «best mulig grunnlag for å ta beslutninger» ser kun på næringslivaktører slik at de får delta «i styring av de ulike satsinger». Dette er dessverre et trekk som gjentar seg i handelspolitikk og som stortinget bør motarbeide.
Nasjonalt eksportråd har kun en representant fra arbeidstakere (LO) og mangler stemmer med særkompetanse på handel og miljø. I tillegg finnes det ikke nok informasjon om rådets oppgaver og arbeid. Nettsiden som er tilgjengelig under NFD hører til det avviklede eksportstrategirådet. Team Norway, som ledes av seksjon for internasjonalt næringsfremme hos NFD, har kun plass til næringslivaktører og myndigheter. Det er kun i grønt industriråd at regjeringen åpner for andre representanter fra sivilsamfunn og miljøbevegelse.
Miljøkonsekvenser
Eksportreformen trenger en konkret analyse av klima- og miljøkonsekvensene til eksportvirksomhet. I denne analysen bør inkluderes både konsekvensene i Norge og i utlandet. En helhetlig vurdering av eksports verdikjede er et krav for å lykkes, og dermed bør eksportreformen inkludere et godt og systematisk samspill med andre offentlige institusjoner og sivilsamfunnsaktører som har kompetanse i dette feltet.
Eksportreformen ønsker å heve Norge til verdenstoppen, men akkurat nå er ikke verdenstoppen det beste eksempelet. Regjeringen prioriterer WTO, EU og EØS, og frihandelsavtaler som veier for å nå nye markeder, men dette krever også et kritisk perspektiv. Bærekraftkapitler som noen frihandelsavtaler inkluderer er ikke nok, og WTOs system går inn i sin mest udemokratiske fase. Denne situasjonen bør også tas med i miljøanalyse av den nye eksportinnsatsen.
Attac anbefaler følgende merknader
- Komitéen ber regjeringen inkludere en konsekvensutredning med vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser av norsk eksport, både i Norge og i utlandet.
- Komitéen ber regjeringen inkludere relevante sivilsamfunnsaktører og miljøbevegelse i eksportreformens styringsorganer slik det gjøres med næringslivaktører. I tillegg ber komitéen regjeringen om å utvikle en kommunikasjonsstrategi som en del av eksportreformen.
Med vennlig hilsen,
Diego Marin Rios
Politisk ansvarlig, Attac Norge