Digitalisering er mye mer enn en rekke nye verktøy som automatiserer livet vårt, digitaliseringsprosesser vil endre måten samfunnet vårt organiserer seg på, måten vi forholder oss til andre på, og måten vi oppfatter oss selv på.
Vi var tilstede på statsbudsjetthøring for Transport-og Kommunkasjonskomiteen for å minne politkerne på løftene om en demokratisk digitalisering i Hurdalsplattformen.
Kort oppsummert sa vi :
- Regjeringen må prioritere utredning av data som felles strategisk gode og en konsesjonsordning for bruk, behandling og lagring av all data i de utredninger og tiltak som følger opp Hurdalsplattformen.
- Regjeringen må sette ned et et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet. Det trengs en bred sammensetning, ikke bare fra næringslivet og akademia, men med representanter fra ulike deler av sivilsamfunnet, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner.
Innspill Prop. 1 S (2022–2023), programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitik, kapittel 541 tildelt Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Attac Norge takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring.
Digitalisering er mye mer enn en rekke nye verktøy som automatiserer livet vårt, digitaliseringsprosesser vil endre måten samfunnet vårt organiserer seg på, måten vi forholder oss til andre på, og måten vi oppfatter oss selv på. Digitaliseringen betyr derfor grunnleggende endringer for oss som borgere i et demokrati, i arbeidslivet og i nesten alle våre hverdagsoppgaver. Dette handler om mye mer enn effektivisering av tjenester, nye kommunikasjonsverktøy eller mer lønnsomme virksomheter.
Dessverre er det reelle omfanget av digitaliseringen i liten grad drøftet av regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2023. Enten ser regjeringen på digitalisering som en del av sitt arbeid med å fornye og utvikle offentlig sektor (sammen med Tillitsreformen og innovasjon), eller som nye verktøy som vil hjelpe Norges økonomi i overgangen mot et lavutslippssamfunn innen 2050. Regjeringen legger seg her tett opp til politikken til forrige regjering på bekostning av egne løfter fra Hurdalsplattformen. Det blir umulig å sikre en demokratisk, bærekraftig og inkluderende digitalisering om regjeringens digitaliseringspolitikk bare handler om videreføring av den nåværende digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, Meld. St. 22 (2020–2021) «Data som ressurs», og Meld. St. 28 (2020–2021) «Vår felles digitale grunnmur». Regjeringens ambisjon om å gjennomføre «eit taktskifte i digitaliseringa» krever en ny politisk ramme som forlater det fragmenterte og overfladiske perspektivet som disse dokumentene tar utgangspunkt i.
Hurdalsplattformen er et godt utgangspunkt til en digitaliseringspolitikk som oppfyller de demokratiske forventningene fra det norske sivilsamfunnet og som bidrar til den kulturelle omstillingen som denne teknologien krever. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de ønsker en demokratisk kontroll over digitalisering av samfunnet, en kritisk forståelse av denne prosessen, og sikre at verdiskapning nyttes av hele samfunnet. Vi savner konkrete tiltak i forslaget til statsbudsjett 2023 som utvikler denne politikken, derfor mener vi at den første prioriteringen i kapittel 541 bør presiseres, altså der de skriver «Det skal gjennomføres utredninger og tiltak som følger opp Hurdalsplattformen».
Attac anbefaler følgende merknader
- Komitéen ber regjeringen om å prioritere utredning av data som felles strategisk gode og en konsesjonsordning for bruk, behandling og lagring av all data i de utredninger og tiltak som følger opp Hurdalsplattformen.
- I Hurdalsplattformen foreslår regjeringen å sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet. Komitéen ber regjeringen å sette ned et slikt utvalg, med en bred sammensetning, ikke bare fra næringslivet og akademia, men også med representanter fra ulike deler av sivilsamfunnet, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner.
Med vennlig hilsen,
Diego Marin Rios
Politisk ansvarlig, Attac Norge