Digitalisering griper inn på alle samfunnsområder, og det er derfor flere ulike komiteer på Stortinget som behandler spørsmål knyttet til dette. Vi var derfor i dag på høring hos Kommunal- og forvaltningskomiteen og ba om en mer helhetlig digital politikk.

Her håper vi regjeringen vil følge opp løftene fra Hurdalsplattformen om et eget utvalg for demokratisk digitalisering og spesielt ønsker vi at de setter ned et utvalg for demokratisk digitalisering slik de har lovet. Dette ba vi komiteen om å legge til følgende merknad i dag:

-I Hurdalsplattformen foreslår regjeringen å sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet. Komitéen ber regjeringen å sette ned et slikt utvalg, med en bred sammensetning, ikke bare fra næringslivet og akademia, men også med representanter fra ulike deler av sivilsamfunnet, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner. Regulering av kunstig intelligens med fokus på data som felles ressurs og demokratisk kontroll over ulike former for digital infrastruktur, samt tiltak for å styrke den demokratiske debatten om digitalisering bør inngå i utvalgets mandat.

Skjermdump fra Stortingets Nett-TV med Diego Marin Rios som deltar i Stortingets høring.
Se hele høringen på Stortingets Nett-TV.

I tillegg var vi svært samstemte med Amnesty og Forbrukerrådet, som også deltok i høringen, om behovet for et sterkere datatilsyn for å håndheve dagens regelverk.

NTL tok også sterkt til orde for en statssky på høringen, og stiller oss bak det de sa:

Hvorfor trenger vi en statssky? Jo, det gjør vi fordi hvis det skal være et mål for det her landet å ha digital autonomi og digital suverenitet, så må vi sette i gang . […] Danmark har tatt grep, Nederland har tatt grep og ikke minst Tyskland har tatt grep! Her ligger vi langt etter. Mens Solberg-regjeringa innførte et prinsipp om at det som kunne privatiseres, skulle privatiseres, så har andre land gått i motsatt retning. Det er en fornuftig måte å gjøre det på, det bør også skjer her.

Torstein Brechan, forbundssekretær i NTL, som svar på spørsmål fra komiteen.

Les hele vårt innspill her:

Innspill Prop. 1 S (2022–2023), programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitik, kapittel 540, og programkategori 13.45 kapittel 545.

Attac Norge takker for muligheten til å delta på statsbudsjetthøring.

Hurdalsplattformen er et godt utgangspunkt til en digitaliseringspolitikk som oppfyller de demokratiske forventningene fra det norske sivilsamfunnet og som bidrar til den kulturelle omstillingen som denne teknologien krever. I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de ønsker en demokratisk kontroll over digitalisering av landet, en kritisk forståelse av denne prosessen, og sikre at verdiskapning nyttes av hele samfunnet.

Istedenfor å utvikle sin egen politikk har regjeringen valgt å videreføre forrige regjerings digitaliseringspolitikk. Regjeringen har besluttet å videreføre digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, samt stortingsmeldinger 22 og 28 (20-21), uten å legge til noe nytt. Problemet med denne politikken er at den kun dekker den økonomiske siden av digitaliseringen, den er utelukkende rettet mot verdiskapning og effektivisering av offentlig sektor. Digitaliseringen betyr mye mer enn økonomisk gevinst, den fører til grunnleggende endringer for oss som borgere i et demokrati, i arbeidslivet og i nesten alle våre hverdagsoppgaver. Digitaliseringen vil påvirke hele samfunnet utover økonomien, og derfor krever denne prosessen en helhetlig og demokratisk politikk. Her må hele samfunnet være med å forme politikken, ikke bare utvalgte sektorinteresser.

I statsbudsjettet kan man lese at «digitaliseringen av samfunnet skal skje på en bærekraftig og inkluderende måte.», men utvalget som regjeringen har opprettet for regulering av viderebruk av offentlig informasjon består kun av representanter av tre kommuner, noen offentlige institusjoner og en representant av Microsoft Norge. At kun en dominerende næringslivaktør er tatt med i prosessen, mens fagforeninger og andre deler av sivilsamfunnet er utelatt, er udemokratisk, svekker konkurranse og gjenspeiler denne politikkens svært begrenset, fragmenterte og overfladiske perspektiv på digitalisering.

Fraværet av en helhetlig tenkning og demokratisk debatt om digitalisering er et problem. Norge følger heldigvis i stor grad EUs politikkutvikling, der det skjer en selvstendig politikkutvikling, men sammenlignet med land som Tyskland og Frankrike mangler Norge en nasjonal digital politikk. Det gjør oss fullstendig avhengig av kinesiske og amerikanske teknologigiganter.

Vi anbefaler derfor følgende merknad for å veie opp for dette:

-I Hurdalsplattformen foreslår regjeringen å sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet. Komitéen ber regjeringen å sette ned et slikt utvalg, med en bred sammensetning, ikke bare fra næringslivet og akademia, men også med representanter fra ulike deler av sivilsamfunnet, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner. Regulering av kunstig intelligens med fokus på data som felles ressurs og demokratisk kontroll over ulike former for digital infrastruktur, samt tiltak for å styrke den demokratiske debatten om digitalisering bør inngå i utvalgets mandat.

Fraværet av digital strategi er spesielt tydelig når det kommer til det viktigste organet for demokratisk kontroll, nemlig Datatilsynet. I en gjennomdigitalisert hverdag og økonomi er Datatilsynet vel så viktig som andre tilsyn som Petreolumstilsynet eller Mattilsynet, men må klare seg med i overkant av 50 ansatte. Disse gjør en god jobb, men er klart underbemannet med svært lang behandlingstid og lite kapasitet til å jobbe pro-aktivt. Regjeringen vil videreføre ordningen med regulatorisk sandkasse, men det trengs også flere saksbehandlere og midler til flere tiltak for å følge opp nye lover om personvern og databeskyttelse.

Vi anbefaler derfor følgende merknad og endring i budsjettet:

– Komiteen ber regjeringen legge fram en plan for styrking av Datatilsynets kapasitet til å håndheve dagens lovverk og følge opp håndheving av nytt lovverk som kommer gjennom EUs prosesser.

– I år bør post 01 i kapittel 545 (Datatilsynet) økes med 10 millioner for å ansette flere saksbehandlere som en umiddelbar styrking av tilsynets kapasitet.

Med vennlig hilsen,   

Diego Marin Rios

Politisk ansvarlig, Attac Norge