Gode ​​debatter på Twitter overskygges av clickbait-drevet forargelse, hat og falske nyheter, skriver SPD-leder Saskia Esken. Og det er derfor hun forlater Twitter.

Teksten ble opprinnelig publisert hos Die Zeit 27. oktober. Oversatt av Attac Norge.

Når de første smarttelefonene kom tidlig på 2000-tallet, var vi mange som var raske med å kutte nettforbindelsen, eller hvertfall hektisk forsøkte, om vi ved et uhell trykket på en lenke og mobilen gikk online. Frykten for skyhøye telefonregninger var rett og slett for stor. Denne frykten for dyre nettpriser og knirkende 56k-modem forsvant raskt i takt med utviklingen av teknologien, og druknet i entusiasmen for mulighetene teknologien skulle gi samfunnet.

Elon Musk vil ikke gjøre plattformen til et ideelt drevet sosialt nettverk.

Å fremme frigjøring av mennesker, koble dem sammen på lik linje og demokratisere samhandlinger, var i starten formålet med internett. 50 år etter den første internetttilkoblingen og 30 år etter lanseringen av Word Wide Web må vi slå fast at de sosiopolitiske ideene om en demokratisk digitalisering har gått tapt.  

I dag er den digitale sfæren kontrollert av noen få selskaper og deres kommersielle interesser. Den grunnleggende demokratiske ideen om nettet har blitt alvorlig skadet, men også i politikkens kjerne er sentrale spørsmål om digitalisering ikke langt unna. Tim Berners Lee, en av grunnleggerne av internett og World Wide Web, har oppfordret oss om å ta internett tilbake, og gjøre det til det som også jeg ser for meg, nemlig en åpen og desentralisert struktur som er demokratiskt designet og kontrollert til gavn for alle mennesker, og ikke bare noen få. Kapitalens utnyttelse har ødelagt WWW.

Dette kan vises på det mest imponerende vis med sosiale nettverk: På overflaten tjener de til å koble brukere, men i virkeligheten er vi bare varer der, redusert til summen av våre data, vaner og preferanser. Forargelses- og oppmerksomhetsøkonomien, slik vi idag opplever det i sosiale medier, skader vår politiske kultur. Hat og hets truer sosialt samhold, kampanjer for desinformasjon og manipulasjon av den offentlige opinionen setter demokratiet vårt i fare. Kampen mot disse fenomenene går mot plattformenes økonomiske interesser og derfor blir våre rop om selvregulering, så vel som våre reguleringsforsøk mer eller mindre resultatløse.

Denne utviklingen er spesielt synlig på Twitter, ikke minst fordi plattformen har måttet pyntes opp for salg i årevis. Twitter gjør ingenting mot falske profiler, opptrer avgjort uaktsomt i håndteringen av rapportert straffbart innhold som fornærmelser eller hets mot folk, og avstår ikke fra ulovlige Twitter-blokkeringer selv etter klare dommer. Elon Musks annonserte overtakelse av Twitter vil nok ikke gjøre plattformen til et ideelt drevet sosialt nettverk.

De har massiv innflytelse på livene våre uten spor av demokratisk kontroll.

For hver dag som går, blir det tydeligere for meg at de kommersielle plattformene ikke opprettholdes for å styrke mennesker og et fritt demokratisk samfunn. Den gode debatten med de åpensinnede, nysgjerrige og respektfulle Twitter-vennene jeg pleide å ha, er dessverre begravet under lag på lag med clickbait-drevet forargelse, ofte kvinnefiendtlig hat, falske kontoer og falske nyheter.  I denne digitale verden trenger vi et offentlig rom der meningsdanning og demokratisk tankegang kan diskuteres og styrkes.  Sosiale plattformer trenger gode verktøy for å styrke det sosiale nettverket både offentlig og privat, slik at det ikke bare noen få aktørers krav som blir opprettholdt i prosessen. Derfor har jeg bestemt meg for å forlate Twitter. Og jeg vil bruke all min energi på å demokratisere de digitale plattformene og tilgjengeliggjøre verktøy som kan hjelpe oss i den retningen.

Vi trenger en demokratisering av digitaliteten

Spørsmålet om strukturer og maktforhold i den digitale verden dukker opp også i andre sammenhenger. Påvirkningen fra Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft er omfattende og går langt utover den digitale sfæren. Datalagring, søkemotorer, kommunikasjon og e-handel – domineres av fem selskaper med en markedsverdi på rundt syv billioner dollar og monopol-lignende markedsandeler. De har massiv innflytelse på livene våre uten spor av demokratisk kontroll. I USA ble sammenlignbare store selskaper i oljeindustrien brutt opp på 1930-tallet – et grep som blir diskutert igjen og igjen også for de store globale aktørene i den digitale økonomien. Det er med god grunn.

Disse monopollignende strukturene setter ikke bare markedene i fare, de truer også teknologiske fremskritt og ikke minst samfunnet Hvor er de innovative ideene og visjonene som digitaliseringen har produsert tidligere? Hvis profitt er den eneste gjenværende drivkraften, så er Bitcoins århundrets innovasjon. Men ifølge en studie slipper bitcoin-mining ut rundt 48 millioner tonn CO₂ hvert år. Hva er innovativt med det?

EUs Digital Market Act og Digital Services Act er imidlertidig ikke nok. Vi må omorganisere strukturene i det digitale rommet.

Microsoft og Google kjøper opp innovasjoner som kan utkonkurrere dem, og hindrer dermed konkurranse fra alternativ teknologier, ideer og konsepter. Markedsdominasjon fra Facebook har fått mange alternative sosiale nettverk til å forsvinne. Nasjonal rettshåndhevelse mot disse strukturene blir stadig vanskeligere. Det er ingen tilfeldighet at Peter Thiel, en milliardærinvestor i den digitale økonomien, sier at konkurranse er for tapere og at ekte suksess bare kan realiseres i et monopol.

Et rellt paradigmeskifte

Med Digital Market Act (DMA) og Digital Services Act (DSA) har EU som mål å motvirke denne utviklingen. Dette er imidlertidig ikke nok. Vi må omorganisere strukturene i det digitale rommet. Merverdien av digitalisering kommer i dag bare noen få til gode, ikke de mange og ikke samfunnet. Store selskaper absorberer profitten av digitalisering. I tillegg har den offentlig sektoren blitt fratatt rundt 100 milliarder dollar gjennom skatteunndragelser de siste ti årene. Det vi trenger er en demokratisering av det digitale, dets strukturer og mulighetene det gir oss. Vi trenger et reelt paradigmeskifte, som gir reelt digitalt utbytte for samfunnet og for oss alle.

Vi trenger også en ny, åpen og demokratisk kontrollert måte å håndtere data på. Eksklusive rettigheter for bruk av data og isolerte databaser, såkalte «siloer», i det offentlige står i veien for fremskritt. Slike datasiloer kommer bare noen få til gode, tilgjengeliggjøring av data vil være er en gode for alle. Det genererer merverdi og skaper innovasjon gjennom konkurranse. Demokratisk tilgang til data, sosiale plattformer og deres innhold er ikke mindre viktig enn tilgang til strøm eller vann. Det handler om offentlige tjenester i den digitale tidsalderen.

Potensialet er stort hvis vi er villige til å prøve nye ting. For eksempel forventer jeg at det nye datainstituttet som den tyske regjeringen nå lanserer, skal fremme alternative former for databruk som innrettet for fellesskapets beste. Vi må sørge for at digitale fremskritt blir sosiale fremskritt – det er det jeg forventer av en sosialdemokratisk digitalpolitikk.

Det handler om offentlige tjenester i den digitale tidsalderen.

Enten det er i offentlige rom eller verktøy for sivilsamfunnet, trenger vi å tilgjengeligggjøre data og digitale infrastrukturer – vi må styrke den digitale suvereniteten til mennesker, næringsliv og samfunn i Europa. Det er mer enn bare nøkkelbransjer som brikkeproduksjon, IT-sikkerhet og programvareutvikling som står på spill. For å få en demokratiske utforming av den digitalisert verdenen trenger vi digitalt suverene borgere. Borgere som har forståelse for digital kultur og teknologi, som fremmer bruken av data og som respekterer personvern og IT-sikkerhet som verdier det er verdt å beskytte. Ikke minst med tanke på den økende internasjonale systemkonkurransen er digital kompetanse og suveren deltakelse i ferd med å bli avgjørende for alle innbyggere. Vi trenger en strategi for mer suverenitet og motstandsdyktighet som kombinerer teknologisk innovasjon, demokratisk utforming og nødvendig kompetansene for å oppnå det. I disse tider trenger vi en regjering som forstår demokratisk digitalisering som et demokratisk oppdrag – som gagner alle i samfunnet.

Saskia Esken har forlatt Twitter og laget profil på Mastodon-nettverket istedenfor. Du kan følge henne her: mastodon.social/@eskensaskia

Du kan selvfølgelig også følge Attac der. Vi er på den norske serveren Snabelen og du kan følge oss her: snabelen.no/@attacnorge

Saskia Esken