Datasenter er en sentral del av den digitale infrastrukturen. I dag er 70 prosent av verdens datasenter eid av 3 selskaper. På bakgrunn av dette har Attac Norge sendt innspill til revidering av Datasenterstrategien.
Innspill til Datasenterstrategien «Norske datasenter – bærekraftige, digitale kraftsenter.
Attac Norge mener en revidering av datasenterstrategien er velkomment og nødvendig. Den gjeldende datasenterstrategien tar dessverre ikke nok hensyn til verken teknologiens mulige negative konsekvenser eller de negative forholdene i det digitale markedet.
Strategien er preget av et utelukkende næringsperspektiv med vekt på tilrettelegging for utenlandske investorer, som om Norge var et land som bare kan tilby billig strøm på verdensmarkedet. Det er nødvendig og ønskelig med private investorer, men dette er et altfor snevert perspektiv.
Digital teknologi fører til endringer i hele samfunnet, i politikk, økonomi og kultur. Derfor bør digitaliseringspolitikk ta hensyn til digitaliseringens konsekvenser i alle samfunnsområder, ikke bare næringslivet. En digitaliseringspolitikk må ta utgangspunkt i hvordan det digitale markedet ser ut, og hvordan det burde se ut.
I dagens digitale økonomi har enkelte aktører nærmest monopol, det er mangel på åpenhet og en permanent fare for misbruk. I resten av verden, spesielt EU, er det et stort fokus på å regulere den digitale økonomien for å sikre personvern, sørge for riktig skatteregler for bransjen og ende den usunne konkurransesituasjonen. Viktigst når det gjelder datasenterstrategien er likevel en digitaliseringsstrategi som sikrer digital selvstendighet.
Charles Michel, president i Det europeiske råd sier at EUs digitaliseringsstrategi «har som mål å sikre Europas digitale selvstendighet, ta grep og skape et rettferdig digitalt marked, og opprettholde Europas demokratiske verdier».
Disse målene bør ligge til grunn i datasenterstrategien. Istedenfor å legge landets strategiske interesser og befolkningens velferd til grunn, fallbyr vi våre naturressurser til investorer. Fagre løfter om nye arbeidsplasser fra datasenter har visst seg å være titalls istedenfor tusentalls.
Datasenterstrategien bør ta hensyn til det norske samfunnet i sin helhet og inngå i en større digital strategi med de samme demokratiske grunnprinsippene som EU, slik regjeringen også legger til grunn i Hurdalsplattformen. Strategien må følgelig også tilpasses EUs Data Governance Act.
Med disse prinsippene som bakgrunn vil vi spille inn disse konkrete vurderingene til datasenterstrategien:
Datasenter som infrastruktur:
-I Hurdalsplattformen forplikter regjeringspartiene seg til å «Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling». Datasenter er sentral digital infrastruktur og må inngå i denne vurderingen. Det offentliges behov bør inkluderes i strategiens kartlegging. Myndighetene bør i det minste ha egen kontroll over infrastrukturen som sikrer drift og lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur. Dette er kritisk infrastruktur som ikke bør være prisgitt private aktører.
-I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene også at de skal «Sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester». Behovet for egen infrastruktur, inkludert datasenter, bør vurderes sammen med behovet for egen kompetanse da dette ofte er tett knyttet sammen.
Bærekraft og energibruk
I lys av den akutte energikrisen i Europa nå, sammen med naturtapskrisen og klimakrisen, må etableringen av datasentre vurderes på flere bærekraftsparametere.
– Etablering av datasenter bør vurderes opp mot lokal energikapasitet. Nye store datasentrene kan legge sterkt press på lokale strømnett og føre til økte kostnader for andre i nærområdet. Økte kostnader som resultat av etableringen av de nye datasentrene bør regnes inn før man tillater etablering, og i stor grad belastes eiere og utbyggere.
– Bruk av grønn energi, spillvarmebruk og redusert forbruk gjennom alternative måter å kjøle på bør derfor ha svært stor vekt ved etablering av datasenter.
– Tilsvarende bør det være strenge krav til områdene det etableres datasenter, for å verne natur og matjord. Datasenter bør etableres der det er fysiske fordeler, slik som i fjellhaller eller i tilknytning til etablerte kraftverk, men ikke på bekostning viktige verdier som matjord og natur.
Markedsvilkår
– Subsidier og skattekutt bør vurderes kritisk. Offentlig politikk bør være nøytral og gi samme vilkår til små og store aktører. Det digitale markedet er dominert av noen få store aktører, offentlige tilskudd og økonomiske fordeler må motarbeide og ikke forsterke dette negative trekket av den digitale økonomien. Den gjeldende datasenterstrategien, samt flere kommuners og statlige aktørers strategi, legger i stor grad vekt på å legge til rette for store aktører som Google. Her bør man tilstrebe en strategi som ikke hovedsaklig styrker de største aktørene, men sikrer et mangfoldig marked.
Regulering for redusert kraftbehov
Storforbrukere av datakraft er online-reklame, streaming og utvinning av kryptovaluta. Dette øker presset for utbygging av datasenter, og øker energibehovet til bransjen. Regulering av disse formene vil frigjøre ressurser til viktigere bruk. Slik regulering vil være teknisk krav og begrensninger som ikke gjelder de enkelte datasenter, men må innføres på generelt nivå.
– Det kan stilles krav til reklame og streaming for å begrense bruken av datakraft (noe Tyskland vurderer i sin planlagte datasenterstrategi). Teknisk kan dette bety at f.eks. høyoppløselig(4K) streaming begrenses, og man må første laste ned lokalt før høyoppløselig video kan vises. Dette krever langt mindre datakraft, og dermed energi, men er en svært liten belastning for brukerne. Høyoppløselig video i reklame og andre kraftkrevende prosesser har liten verdi og kan med fordel begrenses.
– Utvinning av kryptovaluta med såkalt «proof-of-work», bør avgiftsbelegges hardt for å unngå at ressurser brukes på dette. Dette gir ingen direkte samfunnsgevinster, men bruker store mengder energi og en avgift må begrunnes i at man ikke ønsker slik bruk av energi. En målrettet høy avgift (50 prosent eller mer) på gevinsten fra dette vil legge en kraftig demper på slik bruk av datakraft, men vil ikke ramme forskning og utvikling slik et forbud potensielt kan gjøre.
Kryptoutvinning framstår som hovedargumentet for å fjerne subsidieringen av datasenter gjennom redusert el-avgift, men en målrettet avgift på slik utvinning vil ha større effekt for å begrense dette.