Uttalelse vedtatt av Attac Norges landsmøte 05. mars 2023
En svært ubalansert maktstruktur
Den digitale utopien fra 1990- og 2000-tallet er død. Internettet ble da feiret som et frigjørende verktøy som skulle gi alle samme muligheter, frigjort fra materielle og økonomiske begrensninger. Men det nettet og denne teknologien finnes ikke i dag. I stedet har det digitale rommet blitt et speilbilde av en kapitalistisk samfunnsorden der den økonomiske makten konsentreres på stadig færre hender. Folk flest mister mulighet til å bestemme over sitt liv, uten å gjenkjenne eller forstå maktstrukturene som styrer hverdagen deres. Den digitale teknologien drevet av det frie markedet frigjorde oss ikke, tvert imot har den gjort oss til et lett bytte for manipulasjon.
Hver dag får teknologigigantene milliarder av brukere til å se på annonser som påvirker befolkningens adferd, mens folk prøver å gå gjennom hverdagen sin, holde kontakt med familie, ta en pause fra jobb, eller lete etter viktig informasjon. Tilgang til brukernes data og oppmerksomhet utgjør den reelle verdien av selskaper som Google og Facebook. Dagens digitale økonomi har dannet et kommersielt overvåkingssystem uten sidestykke i menneskehetens historie. Man kan se resultatene av denne modellen i manipulasjonen av demokratiske valg, som folkeavstemningen om Brexit eller presidentvalgene i USA og Brasil.
Samtidig er Amazon ikke lenger bare en nettbutikk, Google er ikke lenger en enkel søkemotoroperatør, og Microsoft er ikke bare en produsent av operativsystemer og Office-programmer. Betydelige deler av selskapenes omsetning kommer fra skytjenester og plattformer som forsterker brukeres avhengighet og gir disse selskapene tilgang til uendelige mengder med data. Næringslivsaktører, offentlige institusjoner og stater gir fra seg alt datasuverenitet og blir fanget i en ond sirkel. For eksempel handler mye av det de nye generasjonene av IT-fagfolk lærer på skoler, yrkesskoler og universiteter i dag om å bruke teknologigigantenes produkter, ikke om å lære om selve teknologien som enkelt kan drives leverandøruavhengig, gratis, suverent og med norsk vannkraft.
Disse maktstrukturene, som virker så selvinnlysende og uoverstigelige, og som likevel er usynlige, er ikke et resultat av tekniske nødvendigheter. Den er et resultat av politisk forsømmelse, et resultat av manglende problembevissthet og et symptom på en gigantisk markedssvikt. Vi kan og må skape en digital verden som setter demokratiske prinsipper og samfunnet foran profitt.
Grunnleggende prinsipper
Demokratiske prinsipper må legges til grunn
Attac jobber for en slik demokratisk digitalisering av Norge. En digitaliseringsprosess som sikrer at befolknings rettigheter respekteres, at velferdssamfunn opprettholdes og at demokratiet styrkes og videreføres. For å klare dette må noen prinsipper ligge til grunn.
Felles ressurser – den digitale allmenningen
Skape digitalt mangfold og uavhengighet
Offentlige anskaffelseskriterier bør utformes på en slik måte at kode som er finansiert med offentlige midler, til slutt er tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens. Dette garanterer åpenhet, videreutvikling og dermed konstant forbedring av offentlige tjenester. Attac slutter seg derfor til oppropet «Public Money – Public Code». Skandaler som det nye IT-systemet til Helse Midt-Norge viser resultater av å bruke ferdiglagde løsninger fra utenlandske selskaper som prioriterer profitt over tjenestes kvalitet og brukeres rettigheter.
Tilgang til data er også avgjørende. Selskaper som Tesla og Google henter ut verdifulle data gjennom våre el-biler og mobiltelefoner, data som de holder hemmelig, som de har absolutt kontroll over, og som styrker deres markedsmakt. Attac er positiv til datainnhenting når det ikke går på bekostning av personvern, men vi krever en omfattende regulering av hvem som får tilgang og rett til data og en ytterligere styrking av brukeres selvbestemmelsesrett. EU har allerede tatt et viktig skritt i riktig retning med den foreslåtte dataforordningen (Data Act), men det er fortsatt en lang vei å gå. Hvis forbrukere betaler penger for maskinvare, bør de få lov til å bestemme hvem som skal dra nytte av de innsamlede dataene. Datadonasjoner til samarbeidsbaserte, åpne plattformer – «digital dugnad» – er et godt eksempel på noe som kan inngå i den digitale allmenningen.
Strengere personvern
Teknologigigantenes kappløp for data strider med personvern, som blant annet kommer til uttrykk i artikkel 12 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og Den europeiske personvernforordningen, som også gjelder i Norge. Derfor inneholder hackeretikken til den tyske Chaos Computer Club prinsippet «benytt samfunnsdata, beskytt persondata». Dette er et prinsipp vi støtter.
I stadig større skala misbrukes private data for å drive ulovlig målrettet reklamevirksomhet og for å sikre profitt og uten rettslig grunnlag. Men selv om vi støtter et generelt forbudt mot målrettet reklame, er hovedproblemet ikke mangel på regelverk. Hovedutfordringen ligger i mangel på håndheving av eksisterende lover. Mens land som Tyskland og Frankrike leder an og nå i økende grad ilegger bøter i milliardklassen, er også Norge nå langsomt i ferd med å utvikle en forståelse av Den europeiske personvernforordningen, som vi sluttet oss til i 2018.
Personvernkommisjonens rapport er en viktig milepæl, men den må følges av en betydelig budsjettøkning for Datatilsynet, som ikke kan håndheve personvernloven effektivt med sine knapt 60 ansatte. Schrems II-dommen, som forbyr bruk av amerikanske skyleverandører og tjenester for behandling av personopplysninger, eller i det minste plasserer det i en juridisk gråsone der individuelle risikovurderinger er nødvendige, spiller også en avgjørende rolle her.
Vi ser hvordan en mangfoldig IT-bransje vokser frem i andre europeiske land: løsninger med åpen kildekode, som den tyske Nextcloud, den franske Matrix-protokollen, eller ulike europeiske skyleverandører bruker europeiske personverngarantier som et konkurransefortrinn. Siden norske selskaper for tiden ikke kan konkurrere på pris med kinesiske eller amerikanske aktører, vil håndheving av eksisterende personvernlovgivning fremme IT-innovasjon og gi landet betydelige ekstrainntekter fra bøter til hovedsakelig ikke-europeiske selskaper. Som et land kjent for sitt strenge vern av menneskerettighetene, må Norge snarest styrke håndheving av personvern.
Digital suverenitet
For å utføre de nasjonale grunnleggende funksjonene under et demokratisk styre må staten sikre seg suverenitet. At Ukraina er nå avhengig av Elon Musks satellittnettverk «Starlink» for å forsvare seg mot Russland, er et perfekt eksempel på hvorfor Norge må bygge en solid digital suverenitet. Norges forsvar er for eksempel i stor grad avhengig av Microsofts Office-plattform.
Digitalisering av samfunnet er en svært omfattende oppgave som også krever deltakelse fra private aktører, men staten må sikre kontroll og eiendom over avgjørende digital infrastruktur og data. Dette er også viktig for å sikre at verdiskaping i denne nye økonomien kommer hele samfunnet til gode, slik at den monopolistiske tendensen og maktkonsentrasjonen som dominerer markedet motarbeides.
Digital suverenitet vil i tillegg tjene innovasjon i det digitale markedet her i Norge. Landet har produsert mange innovasjoner tidligere, som objektorientert programmering, nettleseren Opera, Televerkets Forskningsinstitutt (som Telenor R&I tidligere het) var til og med medinitiativtaker til den globale kommunikasjonsstandarden GSM, som gjorde mobiltelefoni og SMS mulig. Hvis butikkjeden Lidl klarer å tilby sin egen offentlige skyplattform i Tyskland, kan Norge lett være like ambisiøs og innovativ. Det er en tapt mulighet og naivt å bli frivillig avhengig av private selskaper under dekke av såkalt samarbeid. Vi vil også understreke at korte distanser også sparer energi i transport av informasjon, og at nordiske datasentre derfor kan være fordelaktige. Dessuten kan datasentre i Norge forsynes direkte med fornybar strøm fra vannkraft.
Sist, men ikke minst, gir lokalt drevne initiativer til og med mulighet for suverenitet på lokalt nivå. Gjennom samarbeid med norske og europeiske partnere er det nå enklere enn noensinne å tilpasse eksisterende åpen kildekode-prosjekter til lokale behov, eller til og med å utvikle helt nye. Spesielt eksemplet med det sosiale nettverket Mastodon viser en ny tilnærming til modereringsproblemet på store plattformer: Mindre, lokale samfunn kan her komme sammen i selvstyrte nettverk, gi seg selv regler og selv bestemme håndhevelsen som et slags digital borettslag. Gjennom «interoperabilitet» opprettholdes likevel kontakten med medlemmer av andre communities. Dette er et godt kompromiss mellom global kommunikasjon og lokal og ansvarlig moderering.
Interoperabilitet og desentralisert digitalt mangfold
I noen tilfeller kan det kan være fornuftig for prosjekter å drive én sentral IT-infrastruktur. Likevel er internett egentlig bygget på prinsippene om desentralisering og digitalt mangfold. Skaperne av World Wide Web (WWW) utformet såkalte «protokoller», dvs. nøyaktig spesifiserte instruksjoner om hvordan alle kan utvikle sine egne programmer for å koble seg til de andre aktørene på internett. Et godt eksempel er e-post. Det viste seg at slike interoperable protokoller er mye mer bærekraftige og fleksible enn store, sentrale plattformer. Fremfor alt finnes det ikke noe sentralt «e-postselskap» som ensidig kan diktere betingelser og ekskludere andre fra et slikt nettverk.
Denne ideen om «protokoller i stedet for plattformer» står i sterk kontrast til plattformer som Facebook, som har kjøpt seg en dominerende posisjon på markedet og med vilje ikke tillater interoperabilitet, men satser på såkalte «innlåsningsmekanismer». Konkurrerende plattformer har dermed ingen sjanse, for når du bytter plattform, mister du forbindelsen til dine tidligere kontakter. Vi støtter derfor intensjonen i EUs Digital Markets Act (DMA), som i det minste bør tvinge meldingstjenester som Facebook Messenger, Whatsapp og Snapchat til å etablere interoperabilitet med alternative meldingstjenester. Men det fordrer også at slike krav utvides til andre tjenester. Samtidig ønsker vi å øke bevisstheten, spesielt i offentlige nøkkelinstitusjoner som universiteter og kommuner, rundt bruken av konkrete, åpne løsninger som Mastodon, Matrix eller annen interoperabel programvare og protokoller.
Sammen for Norges demokratiske digitalisering
Forslag om å bygge en stor politisk allianse for en demokratisk digitalisering, som bygger alternativer og gir plass til en bedre felles debatt om hele saken.
Attac Norge har nå i flere år jobbet for en dypere og kritisk forståelse av dagens digitale økonomi med mål om å utvikle en demokratisk digitaliseringspolitikk som motvirker markedets strukturelle urettferdigheter.
Norges digitaliseringspolitikk lider av en ukritisk positiv tilnærming til teknologien. Den er fullstendig markedsorientert og uansvarlig fragmentert. Denne politikken må samordnes om vi ønsker å opprettholde velferdsstaten og demokratiet. Samordning av denne politikken krever at det legges noen prinsipper til grunn, prinsipper som skal respekteres uansett om det handler om digitalisering på skolen, helsetjenester, i landbruket eller utvikling av kunstig intelligens.
For å klare dette må en stor allianse av sivilsamfunnet opprettes. Sammen med fagbevegelse, sivilsamfunnsorganisasjoner, representanter fra næringsliv og akademia må vi bygge bevegelsen som gir Norge en demokratisk digitalisering.
Attac Norge krever
- Å fremme den digitale allmenningen ved å følge «Public Money – Public Code»-prinsippet og gjennom en omfattende regulering av hvem som får tilgang og rett til samfunnsnyttig data.
- Effektiv og proaktiv håndheving av gjeldende personvernlover blant annet ved å øke budsjettet til Datatilsynet.
- Digital suverenitet over kritisk infrastruktur og viktige
samfunnsområder som landbruk, offentlig forvaltning, utdanning og
helse. Det inneholder at data fra offentlig forvaltning lagres på systemer i Norge som drives av offentlig sektor. - Forpliktelser til interoperabilitet for alle samfunnsrelevante tjenester.
- At offentlige nøkkelinstitusjoner bør fremme bruken av åpne, interoperable løsninger