Et lite jordskjelv rammet finansverdenen på fredag. I den største bankkollapsen siden finanskrisen i 2008 blødde Silicon Valley Bank (SVB) 42 milliarder dollar på bare noen timer.
Også to mindre banker har gått konkurs, først Silvergate onsdag 8. mars og Signature mandag 13. mars. Disse to var begge «kryptovennlige» banker, altså blant de få bankene som var villige til å handle med kryptovaluta-selskaper.
Hva var det egentlig som skjedde?
- Lav andel forsikrede innskudd
SVB henvendte seg hovedsaklig til amerikanske startupselskaper uten inntekter, men med store summer cash fra salg av verdipapirer til investorer som ble plassert i SVB. Føderale forsikringer mot bankkrise gjelder bare innskudd/kontier på inntil 250 000 dollar og bankene har vanligvis en stor andel forsikrede innskudd, slik at de ikke ender i total kollaps dersom de opplever krise. SVB var også FDIC-forsikret, men bare inntil 2,7 prosent av banken var dekket. Med sine mange svimlende store kontier var SVB med andre ord en ekstremt kriseutsatt bank. - Usikrede veddemål
Denne risikoutsatte posisjonen forsøkte SVB å bøte på i 2021 ved å investere i amerikanske statsobligasjoner som da var tilnærmet rentefrie. Statsobligasjoner regnes i prinsippet for å være svært sikre (mer om dette lenger nede). Men siden styringsrenta er negativt kobla til obligasjonsprisene førte økt styringsrente under inflasjonen til at statsobligasjonene stupte i verdi. Mange banker sikrer seg mot slike verditap ved å spekulere i renteendringer. SVB gjorde derimot ikke dette, og hadde i praksis vedda over hundre milliarder dollar på ett eneste veddemål om at renta skulle forbli uendret. Dette veddemålet tapte de og endte med å måtte selge unna statsobligasjonene med underskudd. - Panikk
Banker er (naturlig nok) avhengig av pengeflyt for å drive. Da investorene ble bedt om å spytte inn 18 mrd kroner for å dekke underskuddet oppstod det panikk. Selv om obligasjonssalget ikke nødvendigvis ble gjort under press, er bankkriser selvoppfyllende profetier; så fort mange nok kunder tror at banken kommer til å kollapse, vil alle være sikre på at de rekker å ta ut pengene sine før alle andre, noe som fører til at banken faktisk kollapser. Fra å være USAs sekstende største bank på torsdag, kunne SVB fredag morgen ikke lenger betale ut eller drive banken som vanlig. Amerikanske myndigheter tok derfor kontroll og satte banken under administrasjon av FDIC. - Kryptokollaps
Kryptovalutamarkedet har kollapset det siste året, med store svindelsaker som den knyttet til FTX-børsen. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til at de to mindre bankene Silvergate og Signature har gått konkurs. Disse konkursene vil føre til flere vanskeligheter for kryptomarkedet da det er få vanlige banker som vil ta risikoen forbundet med disse markedene. Kryptokollapsen vil sannsynligvis ikke få større følger for resten av finansverdenen.
Hva skjer nå?
Det store spørsmålet nå er om denne kollapsen er et midlertidig problem, eller om det blir en langvarig krise lik den verden så i 2008. Frykten for at SVB-kollapsen skal smitte over til andre banker er reell. Amerikanske myndigheter har derfor gått inn med flere tiltak for å forhindre en fullskala finanskrise:
- Kundenes innskudd blir beskyttet, uansett størrelse. For SVBs del betyr dette at selv om nesten ingen av innskuddene var dekket av FDIC-forsikring så blir de reddet av amerikanske myndigheter. Pengene skal hentes fra forsikringspremiene som bankene betaler, slik at det ikke går ut over skattebetalerne.
- Bankenes ledelse blir sparket og investorene blir ikke beskyttet. Biden understreker at de som skal være med på (kapitalisme)leken også må tåle steken. For Norges del betyr dette at de 1,7 mrd som Oljefondet har investert i SVB sannsynligvis er tapt.
- Full granskning og strengere restriksjoner. Biden lover at dette skal få konsekvenser for de ansvarlige. I tillegg peker presidenten på at Kongressen må stramme inn igjen frislippet som skjedde under Trump, slik at dette ikke kan skje igjen.
Hva betyr dette?
SVBs kollaps er et symptom på en sektor ute av politisk kontroll og Bidens tiltak er too little, too late. Hvor mange ganger skal vi redde et system vi vet ikke funker? Denne gangen reddes bankene gjennom Bank Term Funding Program (BTFP), som lar dem låne direkte fra sentralbanken i stedet for å måtte kvitte seg med statsobligasjoner på billigsalg. Kapitalister elsker ordet insentiv; hvilke insentiver har banker for å ta ansvar selv når de kan stole på at myndighetene likevel kommer inn og redder dem?
Så lenge det er rolig i markedet glemmer «alle» at finansmarkedet må holdes i tømmene. Reglene blir stadig slappere og den politiske styringen av finansindustrien slakkes av. Finansindustriens lobbyister har jobbet på spreng for å fjerne reguleringer, inkludert reguleringer som ble innført for å forhindre et nytt krakk likt det i 2008. Som et resultat vokser finansmarkedene, tar enorme risikoer og alle andre må nok en gang ta regninga. Senest i rekka er Credit Suisse, som får et kriselån på 577 milliarder kroner fra den sveitsiske sentralbanken for å dempe uroen i markedet etter at aksjen stupte 24 prosent.
Uflaks? Nei, bare Kapitalismen som funker som den skal
Denne gangen var det tech startup- og kryptobankene som gikk dukken. Disse industriene har enorme lobbyapparater som hjelper dem å unndra seg reguleringer fordi de er så «nytenkende», «innovative» og «potensielt paradigmeendrende». Den samme industrien som det siste tiåret har vært avhengig av lave renter og risikovillig kapital for å i det hele tatt klare å holde seg flytende. Det er en slags billig ironi i dette; vi kan ikke innovere eller vokse oss ut av et strukturelt problem. Selv den mest fantastiske teknologiske utviklingen og industriveksten er stuck innenfor den samme finansstrukturen som alle andre.
Finanssektoren får i pose og sekk, igjen og igjen, mens alle andre må plukke opp bitene. Det er på tide med et nytt system.
De som befinner seg i skjæringspunktet mellom innovasjon og teknologisektoren har gjort seg avhengige av risikokapital – såkalt venture capital. Hvor denne kapitalen ender opp er retningsgivende for den teknologiske utviklingen vi ser, helt frikoblet fra faktiske behov og ønsker. Kapitalistisk innovasjon har gitt oss tjenestefisering, gig-economy og overvåkningskapitalisme. Formålet er ikke utvikling eller forbedring av samfunnet, men privatisering og profitt.
Offentlig sektor og statlig pengepolitikk er sløsing, helt til kapitalistene må reddes ut av en krise de har skapt selv. Samtidig som offentlige midler (ifølge dem) ikke skal brukes på ting som kommer alle til gode (tenk klima, fattigdom, velferd) skal staten stille opp med redningspakker hver gang de selv tar for store risikoer. Finanssektoren får i pose og sekk, igjen og igjen, mens alle andre må plukke opp bitene.
Det er på tide med et nytt system. Snart femten år siden sist bankkollaps står vi fremdeles i et system hvor finanssektoren kan lempe risikoen over på resten av samfunnet mens de selv stikker av med gevinsten.
Illustrasjonfoto fra Miquel Parera / Unsplash