Etter konkursen til Silicon Valley Bank og Credit Suisse har myndighetene i USA og EU nok en gang måttet trå til med offentlige redningspakker for å holde et vaklevorent finanssystem flytende. I stedet for å ta et nødvendig oppgjør med sektoren, planlegger EU å utsette implementeringen av internasjonale minstestandarder for finansregulering.
I mars gikk den amerikanske banken Silicon Valley Bank (SVB) konkurs, fulgt av Signature bank kort tid etter. Begge bankene hadde først og fremst gitt utlån til amerikanske tech-selskaper, men deres kollaps viste seg raskt å få ringvirkninger langt utenfor det sørlige California.
Uroen som de amerikanske bankkonkursene forårsaket i finansmarkedene var nok til å velte en kjempe som lenge hadde stått på leirføtter: Credit Suisse. Den sveitsiske banken overlevde så vidt den internasjonale finanskrisen i 2008, med en nedgang på 97 % fra nivået den hadde i 2007. Likevel var CS regnet blant de mest systemkritiske bankene i verden,som kan forårsake en alvorlig destabilisering av den internasjonale økonomien dersom de kollapser – et fenomen kjent som Too big to fail. I tillegg til å ha gått på store tap under pandemien var banken i 2022 rammet av en serie skandaler knyttet til blant annet hvitvasking, korrupsjon og sanksjonsbrudd. Som følge av dette trakk mange av de største investorene seg ut i fjor høst, men ved hjelp av ferske kapitalinnskudd fra statseide investeringsbanker i Saudi-Arabia og Qatar har CS holdt seg flytende – inntil nå.
Etter sterkt press fra sveitsiske myndigheter ble Credit Suisse nylig kjøpt opp av sin rival UBS for en brøkdel av børsverdien. Slik fikk aksjeeierne beholde mesteparten av investeringen sin, mens likviditetsstøtte på $100 milliarder ble lagt på bordet av myndighetene for å dekke innskuddsuttak i UBS. Tilsvarende manøvrer har blitt igangsatt av amerikanske myndigheter for å beskytte innskudd i SVB.
Konkursen til Credit Suisse demonstrerte tydelig at europeiske finansinstitusjoner er vel så sårbare for svingninger i finansmarkedene som deres amerikanske motstykker. Tross dette er EU i ferd med å vedta en lovpakke med finansreguleringer som på flere vesentlige punkter avviker fra Basel III-regelverket – internasjonale minstestandarder som ble utformet i etterkant av 2008-krisen. Basel III-rammeverket legger til grunn nye krav knyttet til blant annet egenkapital, lånefinansiering, likviditet og risikovurderinger. Reglene utgjør en ganske beskjeden minstestandard som vanskelig kan sies å bøte på de strukturelle ubalansene i det internasjonale finanssystemet.
EUs bankpakke er i stor grad ment som en innføring av disse kravene i unionens lovgivning, men inneholder flere utvanninger og utsettelser av de opprinnelige kravene. Blant annet stiller den svakere kapitalkrav til banker som gjennomfører sine egne interne modelleringer av risiko (typisk større banker), og svakere krav til risikovurdering ved boliglån og utlån til selskaper uten kredittvurdering.
Utover disse avvikene fra Basel-reglene, er det en alvorlig svakhet ved bankpakken at den ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimarisikoen ved investeringer i fossil energi. Gitt den pågående klimakrisen er det minste man kan kreve at finansinstitusjoner sikrer alle sine investeringer i utvinning av fossil energi en-til-en med egne midler, altså at de setter av en krone som sikkerhet for hver krone investert. Bankpakken til EU tar heller ikke et oppgjør med den ekstreme konsentrasjonen av økonomisk makt blant de største bankene. Så lenge det finnes et sjikt av systemkritiske banker som ikke kan gå konkurs uten at det truer stabiliteten i hele det økonomiske systemet, vil disse fortsette å fordreie økonomien gjennom spekulative investeringer, for til slutt å sende regningen til statlige myndigheter når investeringene går feil.
Organisasjonen Finance Watch har formulert et brev til EUs finansmyndigheter med krav om at Basel-regelverket gjennomføres til fulle.
Attac Norge støtter disse kravene. Vi mener også at det trengs en radikal omlegging av finanssektoren for å bryte opp den ekstreme maktkonsentrasjonen som preger bankvesenet og sikre en mer demokratisk kontroll over allokeringen av samfunnets ressurser.