Investeringsfondet Norfund, som er heleid av staten og får penger over bistandsbudsjettet, har gått til søksmål mot Honduras etter at landets nye demokratisk valgte regjering innførte en ny energilov.
Norfund mener de ikke får betalt det de har krav på etter avtaler som fondet inngikk med det tidligere kuppregimet. Fondet saksøker det fattige landet gjennom den beryktede ISDS-ordningen, som gir utenlandske selskaper og investorer rett til å saksøke stater i private investordomstoler utenom det offentlige rettssystemet og kreve milliardbeløp i erstatning.
Solenergi og kupp
Norfund investerte i 2014 og 2015 i to solparker i Honduras sammen med det norske selskapet Scatec. Nå har både Norfund og Scatec gått til to separate men identiske søksmål mot det fattige landet. Norfund og Scatec inngikk strømkjøpavtaler med den forrige regjeringen, som tok makten i 2009 gjennom et brutalt militærkupp. For å sikre seg politisk og økonomisk støtte, inngikk regimet en rekke lukrative avtaler med utenlandske selskaper og investorer, blant annet i strømsektoren. Energipolitikken var preget av korrupsjon, organisert kriminalitet og privatisering.
Den nye demokratisk valgte regjeringen har innført midlertidig makspris på strøm og en ny energilov. Det betyr mindre inntekter til Norfund og Scatec som ikke lenger vil få betalt i henhold til de lukrative avtalene de inngikk med det udemokratiske kuppregimet.
Den nye loven innebærer blant annet at selskaper som har inngått strømkjøpavtaler med det tidligere regimet må reforhandle disse og gi innbyggerne lavere strømpriser og ta lavere renter. Målet med loven er å få demokratisk kontroll over strømsektoren, for å gjøre strøm til et offentlig gode og sikre overkommelige strømpriser til hundretusener av fattige familier som i dag mangler strøm. I tillegg har loven mål om å redusere underskuddet til det nasjonale energiselskapet (ENEE) og å bygge ut offentlig eid fornybar energi som et tiltak for å bidra til en rettferdig grønn omstilling. Loven anerkjenner tilgang til elektrisitet som en menneskerett.
I 2015 fikk hun «den grønne Nobel-prisen», Goldmans miljøpris for arbeidet sitt, men i 2016 ble hun myrdet i sitt hjem på oppdrag av utbyggerne hun kjempet mot. Siden da har minst 48 miljøforkjempere blitt drept i Honduras. Foto UN Environment/Wikimedia Commons
Flere utenlandske selskaper har forhandlet fram nye avtaler og gått med på å si fra seg fordelene de fikk av kuppregimet, men det nekter Norfund og Scatec å gjøre. De krever at den nye regjeringen skal fortsette å gi dem de samme økonomiske insentivene som det forrige regimet, til tross for at det medfører store utgifter for staten.
Norske investeringer for utvikling
Norfund er heleid av Utenriksdepartementet og får hvert år milliarder over bistandsbudsjettet. Fondet har som mandat å bidra til å skape arbeidsplasser og bærekraftig utvikling. Det skal de gjøre gjennom å investere i ulike prosjekter. Siden Norfunds mandat er å bidra til utvikling, ikke profittmaksimering, skal fondet ta større risiko enn det private investorer gjør.
Norfund ble opprettet i 1997, med datidens ideologiske begrunnelse om at private investorer var best egnet til å drive økonomisk utvikling. De har tidligere fått kritikk for sin bruk av skatteparadis og investeringer som går på bekostning av miljø og lokalbefolkning. De har også blitt kritisert fordi de sliter med å dokumentere utviklingseffekten av det de gjør.
Norfund trenger ikke å beskytte sine investeringer fordi fondet etter mandatet de har fått fra Stortinget, ikke skal søke profittmaksimering på investeringene sine. Likevel oppfører de seg som en rent kommersiell aktør med profittmotiv.
Investor-stat-tvisteløsningsmekanisme
ISDS, såkalt investor-stat-tvisteløsning, gir utenlandske investorer – hovedsakelig store selskaper og investeringsfond – rett til å saksøke stater i et eget privat «rettssystem» og kreve enorme erstatningssummer om myndighetene innfører lover og politiske tiltak som investorene taper penger på.
Selskapene trenger ikke å prøve saken i nasjonale eller internasjonale offentlige domstoler, men kan gå til søksmål i egne spesialdomstoler.
Land straffes økonomisk om myndighetene innfører demokratisk politikk som setter beskyttelse av mennesker og miljø foran utenlandske investorers kommersielle interesser. Når sårt tiltrengte offentlige midler må brukes til å betale gigantiske erstatningssummer til utenlandske selskaper og investeringsfond, er det landets innbyggere som rammes, og særlig de fattigste.
En rekke internasjonale investeringsavtaler inneholder slike ISDS-mekanismer. Honduras har ikke en ISDS-avtale med Norge. Imidlertid innførte kuppregimet i Honduras en lov som ga utenlandske selskaper rett til å saksøke landet gjennom Verdensbankens ISDS-domstol (ICSID).
ISDS har blitt sterkt kritisert gjennom mange år for å undergrave demokratisk politikk og true miljø, arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Systemet er så kontroversielt at en rekke land har begynt å si opp sine ISDS-avtaler. Regjeringen sa i fjor opp ISDS-avtalene som Norge har med EØS-land. Også EU har sagt opp sine ISDS-avtaler. Regjeringspartner Senterpartiet har gått sterkt ut mot ISDS fordi ordningen undergraver demokratisk politikk og suverenitet.
Norfund og Scatec har full mulighet til å prøve ut saken i nasjonale domstoler i Honduras. Likevel kjører de sakene gjennom det kontroversielle ISDS-systemet.
En grunn til at de går til ISDS-søksmål nå, er at den nye regjeringen og president Xiomara Castro har sagt at de snart vil trekke Honduras ut av ICSID.
En grunn til at de går til ISDS-søksmål nå, er at den nye regjeringen og president Xiomara Castro har sagt at de snart vil trekke Honduras ut av ICSID.
Skandale
Det er skandaløst at regjeringen lar Norfund bruker offentlige utviklingsmidler til å straffe et fattig utviklingsland når en demokratisk valgt regjering forsøker å ta kontroll over strømsektoren for å sikre de fattigste tilgang til strøm og bidra til en rettferdig grønn omstilling.
I Stortinget har både SV og Rødt krevd at Tvinnereim stanser Norfunds søksmål.
Attac krever at Tvinnereim og regjeringen stopper Norfunds søksmål. Om regjeringen lar være å gripe inn, bryter de med sin egen bistandspolitikk og bidrar til å legitimere og opprettholde det dypt urettferdige og antidemokratiske ISDS-systemet.
Vi krever også at Norfund stilles til ansvar for å ikke følge mandatet som Stortinget har gitt dem og for sin uetiske bruk av norske bistandspenger/uetiske oppførsel. Regjeringen bør kutte støtten til Norfund og flytte pengene til bistandsbudsjettet for å unngå bistandskutt i revidert nasjonalbudsjett.