Det er nesten rørende at verdens største datainnsamler og reklamefirma er så opptatt av at alle mennesker – uansett hvor de bor – skal bli like mye utnyttet. Med Privacy Sandbox strammer nemlig Google grepet om sin markedsandel for datainnsamling.

Illustrasjon: skolejente sitter ved en pult. Et stort øye ser ned på henne.

I ekte orwelliansk ånd introduserte Google den nye personvernplanen sin tidligere i høst. Privacy Sandbox er er serie forslag og tiltak for nettleseren Chrome som skal sikre at nettsider funker optimalt uten tredeparts-cookies eller andre sporingsmekanismer. Selskaper og nettsider vil kunne melde seg på og bli «sertifisert» av Google. Dette blir presentert som en måte å sikre at «personvern er like tilgjengelig for alle i verden».

Å begrense tilgangen til cookies og sporingsmekanismer fra tredjeparter høres i utgangspunktet fornuftig ut. Er det ikke bra å stoppe innsamling av data? Det som derimot ikke sies høyt er hva som kommer i stedet: ved å fjerne sporing og datainnsamling fra tredjepartsaktører i Chrome rydder Google konkurrentene av banen. For deres egne sporings- og innsamlingsmekanismer får selvfølgelig bli værende.

Personvernvasking er det som skjer når firmaer som Google, Amazon, Meta og andre klapper deg på hodet for å distrahere deg fra at de nettopp slo deg hardt i armen.

Google Chrome er verdens største nettleser, med en global markedsandel på over 63%. Hele 43% skiller Chrome og Safari, som innehar andreplass på lista. For Googles søkemotorer og dataløsninger ikke er det de tjener penger på. Over 80% av Googles overskudd kommer fra reklametjenester, reklame som målrettes og spisses basert på hva Google vet om deg. De er med andre ord helt avhengige av å kunne samle inn store mengder data om brukerne for å kunne levere tjenestene sine. Dette kommer de ikke til å gi slipp på med det første.

Elevene er låst fast

Da er det jo bare å bytte nettleser så er problemet løst? Ja, om man har en PC som lar en bytte. Om man for eksempel er elev på en av Norges mange «googleskoler» og bruker Chromebook til skolearbeidet, så er man låst. På Chromebooks knyttet opp til Googles skoleunivers kan man nemlig ikke avinstallere Chrome, og man kan heller ikke laste ned en annen nettleser.

Men Google har ikke lov å spore barn i skolen uansett, så hva er problemet? Her må vi ha tunga rett i munnen, for det at Google ikke samler inn data om skolebarn er en sannhet med modifikasjoner. Gjennom avtalen med Datatilsynet er Google forpliktet til å «ikke bruke innsamlet data fra kjernetjenester som Gmail, Hangouts, Chat, Meet, Docs, Sheets, Slides og Drive». Denne avtalen nevner ikke Google Chrome, nettleseren elevene er låst til, og den forbyr ikke selve innsamlingen av data – bare bruk av disse dataene i reklamesammenheng.

Personvernvasking

Til tross for at de gjør seg høye og mørke når de snakker om ivaretakelse av brukernes personvern er Google overhodet ikke en troverdig aktør på dette feltet. Snarere tvert imot. Privacy Sandbox er det man kaller «personvernvasking» (privacy washing). Personvernvasking er det som skjer når firmaer som Google, Amazon, Meta og andre klapper deg på hodet for å distrahere deg fra at de nettopp slo deg hardt i armen. I praksis betyr dette at firmaene, som lever av å kunne samle inn data om deg og meg, presenterer tiltak og pakker som får det til å fremstå som om de er opptatt av ditt personvern og dine rettigheter på nett. De bruker buzzord og fraser for å knytte tiltakene opp mot personvern når de egentlig handler om å fortsette eller forsterke allerede eksisterende praksis. Det er et salgstriks, et omdømmegrep og et luftspeil for å skjule overvåkningskapitalismens skade på vår autonomi, samfunnsdebatten og samfunssikkerheten.

For det er nettopp dette det koker ned til: Google gir blanke i ditt og dine barns personvern. Gjennom Privacy Sandbox strammer Google grepet om sin markedsandel for innsamling av data og de norske googleskolene ligger klare på et sølvfat. Det burde ikke være opp til hver enkelt skoleeier – eller i verste fall hver enkelt elev – å stå imot et globalt konsern og et kapitalistisk system. Systemproblemer krever systemløsninger: de folkevalgte må på banen og ta tilbake den demokratiske kontrollen over skolens datasystemer.

Helene H. Sæle