Snart kommer kanskje en mulighet der du betaler for Facebook. Da vil du få en reklamefri utgave av Facebook for cirka 1600kr i året. Den eneste grunnen til at dette kommer er at selskapet prøver å utnytte et smutthull i det europeiske personvernregelverket.
Bakgrunnen for at Meta, som eierselskapet til Facebook og Instagram nå heter, gjør dette er de mange rettsakene mot dem de siste årene.
Ett av ankepunktene, blant annet i Datatilsynets løpende dagbøter for Facebook, er at du ikke kan velge vekk overvåkningen som følger med å bruke Facebook. Ved å innføre en betalingsløsning der du i teorien kan velge vekk reklamen, vil Facebook tilpasse seg lovverket, men kunne fortsette som før. De satser på at de fleste ikke plutselig vil begynne å betale for Facebook, men at muligheten finnes gjør at de kan utnyttet et lite smutthull i regelverket.
- Les mer om saken hos NOYB (på engelsk)
Problemet er at det ikke reklamen som er ulovlig, men overvåkningen som Facebook driver med for å selge reklamen. Det har den vært siden EUs personvern-akt (GDPR) ble innført i 2018. Facebook sporer ikke bare hva du gjør på Facebook, men også på veldig mange andre nettsider du besøker, og bruker dette for å tilpasse reklamen de selger.
Meta vil altså ha en løsning der du betaler for å få oppfylt rettigheten du egentlig allerede har til å ikke bli overvåket. Om de får lov er fortsatt åpent, og vil bli avgjort i rettsaker framover.
Et klart og tydelig forbud mot overvåkning på nettet og i apper ville være lettere å håndheve og unngår slike smutthull.
Men Må du være på Facebook?
Facebook, og etter hvert, Instagram har vokst til å være sentrale deler av det digitale livet til de fleste. Gjennom en rekke grep for å sikre markedsdominansen sin har Meta et jerngrep på en stor del av den digitale offentligheten. Redaksjonelle medier, organisasjoner, offentlige institusjoner og bedrifter har i stor grad tilpasset seg at de «må være på Facebook» for å nå ut til folk.
En del offentlige institusjoner har også i stor grad brukt Twitter (som nå har byttet navn til X) til å kommunisere til offentligheten.
Dette begynner nå å bite de samme i halen. X og Meta gjør det stadig vanskeligere å nå ut til folk via sin tjeneste, og man må i større og større grad betale for det. Samtidig har Meta tatt over store deler av annonsemarkedet som redaksjonelle medier er avhengig av, slik inntektene deres svikter.
Mastodon er et sosialt medie som ikke er privatisert og monopolisert.
Der meldinger fra politiets operasjonssentraler på Twitter tidligere var åpent tilgjengelig for allmennheten er det nå på X begrenset hvor mye kan se uten en konto man betaler for. Det finnes ikke noe alternativt system for å følge politets meldinger per i dag.
Det trenger ikke å være sånn. Myndighetene kan regulere bedre, men alle kan også begynne å bruke alternativer som ikke er bygd Metas forretningsmodell.
Alternativene: Mastodon
Det klareste alternativet er Mastodon. Mastodon ligner på Twitter slik det så ut før, men det som skiller det ut er at det ikke består av et enkelt nettsted som er eid av ett selskap. Mastodon består av mange nettsteder som snakker sammen. Dette skiller det klart og tydelig fra Facebook, Instagram, Twitter og TikTok. Skal du kommunisere med de som er på disse sosiale mediene, «nå ut til folk», så må du opprette en konto hos det private selskapet som eier «mediet».
Skal du kommunisere med Mastodon-brukere så kan du velge mellom en rekke ulike nettsteder (ofte kalt «instanser»), men kommunisere med alle uavhengig av akkurat hvor du oppretter din konto. Altså er det et sosialt medie som ikke er privatisert og monopolisert.
Flere europeiske myndigheter (EU, Tyskland og Nederland) har opprettet egne Mastodon-nettsteder for å kommunisere med innbyggerne, nettopp fordi det er et sosialt medie der de ikke er underlagt et privat selskap. Også flere mediehus, som tyske ARD, har også opprettet sin egen Mastodon-side.
AttacNorge finner du på også Mastodon. Vi har ikke vår egen Mastodon-instans men du finner oss på snabelen.no. Her kan du opprette din egen konto, det er det største norske Mastodon-nettstedet per i dag. Den er drevet av frivillige og finansiert med donasjoner.
Noen andre alternativer er oslo.town, som er målrettet mot folk som bor i Oslo, samenet.social som er målrettet mot samer og samiskspråklige og social.vivaldi.net som blir drevet av det norske selskapet bak nettleseren Vivaldi. Dette er det eneste norskdrevne Mastodon-nettstedet som ikke er drevet av frivillige, men av et selskap.
Hvilket nettsted du velger er ikke veldig viktig, for du kan kommunisere folk som har konto på alle de andre likevel. På samme måte som med epost, der du kan kommunisere med alle andre som har en epost-adresse. Du kan også flytte kontoen din til et annen sted seinere hvis du vil.
Forskjellen på de ulike Mastodon-stedene er at de har ulikt regelverk for hva slags innhold de tillater. I motsetning til hos Facebook og de andre gigantene som har dårlige betalte arbeidere på Filippinene til å modere postene og der det er nærmest umulig å få kontakt med kundeservice om du blir utestengt, så er det kort vei til moderatorer og administratorer på små Mastodon-steder. Det er opp til siden å blokkere spam og trakassering.
Du kan lese mer om Mastodon og mulighetene på allheimen.no. Her finner du flere alternativer til hvor du kan opprette konto, mange guider og tips til hvordan du kan bruke Mastodon og teknologien bak.
Noen kjappe tips:
- Mastodon har ikke en mobil-app, men mange. Det finnes en offisiell app som bare heter Mastodon som kan være grei å starte med, men andre populære er f.eks. Tusky (Android) og Ivory (iOS).
- Hvis du vil at Mastodon skal se mer ut som Twitter og være litt mer oversiktlig kan du bruke nettstedet elk.zone. Det er en såkalt «web-app» som betyr at du åpner den i nettleseren din, men må la den få tilgang til kontoen din på samme måte som når du installerer en app på mobilen.
Alternativene: Bluesky
Bluesky er et annet alternativ som også ligner på Twitter. Det er opprettet av Jack Dorsey som tidligere var direktør for Twitter. Løftet fra Bluesky er at det skal fungere på samme måte som Mastodon etter hvert, slik at man skal kunne ha mange ulike steder som kan kommunisere med hverandre. Foreløpig er det ikke slik, det er kun et nettsted bsky.app og for å ha konto der trenger man en invitasjon. Hvis du har konto der kan du følge Attac Norge på attacnorge.bsky.social.
Alternativene: Pixelfed og PeerTube
Pixelfed ligner på Instagram, og er laget for å dele bilder. Pixelfed bygger på samme teknologi som Mastodon, så du kan følge Pixelfed-kontoer fra Mastodon og motsatt.
PeerTube er laget for å dele videoer, og er slik et alternativ til YouTube. Det bygger også på samme teknologi som Mastodon, og du kan dermed følge PeerTube-kanaler både fra Mastodon og Pixelfed.
Attac Norge legger ut videoer på en egen PeerTube-konto. Du kan se videoer der på samme måte som på YouTube, men du kan altså abonnere for å få beskjed om nye videoer med f.eks. Mastodon.
Illustrasjoner:
Liggende Facebook-logo fra Roman Martyniuk fra Unsplash
Mastodon-illustrasjon fra Mastodon GmBH